Venter gutt nr 4, og jeg er SÅ glad for det!! Tenk å ha en brødregjeng som kan være kompiser når de blir voksne også. De tre som er her har så fint bånd, mange like interesser. Likevel veldig ulike personligheter som passer fint sammen. Tror en jente ville havnet litt utenfor, men det vet jeg jo ikke. Jeg er iallefall strålende fornøyd med de guttene jeg har, og kunne ikke tenkt meg noe annet enn å være guttemamma nå (jeg har også alltid trodd jeg skulle få en jente). Jeg tror det er mye press fra andre kvinner på at vi skal liksom ønske oss en jente. En mini-me som kan dulles med, pyntes og ordne håret på, gå på kafé med og ha mamma-datter aktiviteter. Og at jenter er roligere, noe jeg ikke har inntrykk av i det hele tatt. Jeg får stadig høre at jeg sikkert ønsket meg en datter nå. Og dette gjør faktisk at jeg er skikkelig glad for å ha gutter, da slipper jeg kanskje kommentarer om at en evt jente er «favoritten» blant flokken min, om du skjønner. Jeg får altså så vondt inni meg når folk kommenterer dette foran de skjønne guttene mine! Akkurat som om jeg ikke er fornøyd med dem.. Jeg ønsker meg barn, ikke ett bestemt kjønn.
Og jeg har et kjempegodt forhold til mine to eldste som ikke er småbarn lenger. De er fortsatt kosete og gir ofte klemmer og komplimenter til meg, åpne om det meste og det er herlig å ha en så fin mamma-sønn-kontakt med dem.