Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Har så sinnsykt lyst til å fortelle det til mamma og de nærmeste vennene mine. Første gang jeg er gravid og jo mer jeg leser om spontanabort jo engsteligere blir jeg for å oppleve det selv.
Mannen vil nok vente litt med å fortelle det, men jeg vet at skulle det ende i spontanabort så trenger jeg noen andre i tillegg til han å støtte meg på. Mannen er fantastisk, men han vil ikke klare å si det jeg trenger å høre
Sliter med å ikke gi hint til mine venninner, og jeg har ikke snakket med mamma på ei uke for er redd for at hun skal skjønne at noe er på ferde. Hun leser meg som en åpen bok og ønsker selvsagt å fortelle det til henne uten at hun gjetter seg frem.
Jeg hadde snakket med min morHar så sinnsykt lyst til å fortelle det til mamma og de nærmeste vennene mine. Første gang jeg er gravid og jo mer jeg leser om spontanabort jo engsteligere blir jeg for å oppleve det selv.
Mannen vil nok vente litt med å fortelle det, men jeg vet at skulle det ende i spontanabort så trenger jeg noen andre i tillegg til han å støtte meg på. Mannen er fantastisk, men han vil ikke klare å si det jeg trenger å høre
Sliter med å ikke gi hint til mine venninner, og jeg har ikke snakket med mamma på ei uke for er redd for at hun skal skjønne at noe er på ferde. Hun leser meg som en åpen bok og ønsker selvsagt å fortelle det til henne uten at hun gjetter seg frem.
Ja, jeg må gjøre detJeg hadde snakket med min mor
Og sagt at «hvis alt går bra, blir du bestemor i september» feks..
nå jobber min mor på legekontoret hvor jeg har vært inne til hcg testing og blodprøver- så jeg måtte jo bare si det..
ville ikke at hun skulle åpne journalen min(dersom jeg er pasient) og lese at jeg er gravid ergo har vi fortalt det til besteforeldrene, og de nærmeste vennene- fordi vi hater å holde på slike hemmeligheter
Jeg ville bare fortalt det Første gangen jeg var gravid, og mistet ved exu, fortalte vi det nesten ikke ikke til noen. Men da jeg hadde blitt operert og var sykemeldt i fire uker savnet jeg veldig litt støtte fra flere så da fortalte jeg det til mine nærmeste venninner. Og angrer på at jeg ikke hadde fortalt det før, mens jeg enda hadde en positiv nyhet. Så etter det har jeg fortalt det til flere hver gang, og det synes jeg har vært fint både den gangen det gikk bra, og de andre gangene som det ikke har gått så bra.Har så sinnsykt lyst til å fortelle det til mamma og de nærmeste vennene mine. Første gang jeg er gravid og jo mer jeg leser om spontanabort jo engsteligere blir jeg for å oppleve det selv.
Mannen vil nok vente litt med å fortelle det, men jeg vet at skulle det ende i spontanabort så trenger jeg noen andre i tillegg til han å støtte meg på. Mannen er fantastisk, men han vil ikke klare å si det jeg trenger å høre
Sliter med å ikke gi hint til mine venninner, og jeg har ikke snakket med mamma på ei uke for er redd for at hun skal skjønne at noe er på ferde. Hun leser meg som en åpen bok og ønsker selvsagt å fortelle det til henne uten at hun gjetter seg frem.