Noen som har delt babynyheten?

CAHG

Betatt av forumet
Noen som har delt babynyheten med noen?:flower
Når og hvem får vite noe? Og hvordan fortelle?:Heartpink

Her har samboeren gitt beskjed til moren sin på telefon, sikkert bare en time etter positiv test:hilarious: ellers er det ingen som vet.
 
Morsomt at du laget tråd om dette nå, tenkte på det selv før i dag :joyful:

Men nei, vi har ikke fortalt noen enda. Litt koselig å ha det som vår lille hemmelighet, samtidig klør jeg etter å fortelle :hilarious:
 
Morsomt at du laget tråd om dette nå, tenkte på det selv før i dag :joyful:

Men nei, vi har ikke fortalt noen enda. Litt koselig å ha det som vår lille hemmelighet, samtidig klør jeg etter å fortelle :hilarious:

Da passa det jo bra :happy:

Veldig koselig, godt å ha litt tid for oss selv med tanker og følelser rundt det som skjer nå.

Eneste som foregår i hodet mitt er bebis bebis hele tiden :hilarious: så har lyst å fortelle, men samtidig ikke.. haha
 
Har fortalt det til en venninne! Egentlig kun fordi jeg følte jeg måtte med tanke på at vi feiret nyttår hos dem og jeg trengte litt hjelp med å skjule at jeg ikke frakk alkohol :angelic:
 
Jeg har så lyst til å fortelle mamma, men det blir hennes første barnebarn, så jeg har lyst til å gjøre litt ut av det, og klarer ikke bestemme meg for hvordan. Jeg har sett noen som har hatt kaffekopper med en tekst i bunnen av koppen, slik at de ser det først når de har drukket opp kaffen, men jeg vet ikke om jeg klarer å vente så lenge som eventuelt frakt tar :laughing002
 
Valgte fortelle det samme dag vi fikk positiv test til venneparet vi skulle feire nyttår med. Vi hadde avtalt å ligge over så kunne ikke unnskylde meg med at jeg kjørte. I tillegg hadde mannen kasta alle vinflaskene vi hadde stående som jeg tenkte tømme over på :meh:

Men venter med å fortelle flere inkl familie i alle fall til etter ultralyd i uke 8. Mulig vi venter til svar på nipt-test i uke 11 også. Vil gjerne vite at det går veien:)

Til arbeidsgiver vil jeg vente til etter fosterdiagnostikk i uke 12. Helst lengre, men av erfaring begynner magen å bli vanskelig å skjule allerede rundt uke 10. :wideyed: Spørs også hvordan det går med kvalmen men. :hungover:
 
Jeg har så lyst til å fortelle mamma, men det blir hennes første barnebarn, så jeg har lyst til å gjøre litt ut av det, og klarer ikke bestemme meg for hvordan. Jeg har sett noen som har hatt kaffekopper med en tekst i bunnen av koppen, slik at de ser det først når de har drukket opp kaffen, men jeg vet ikke om jeg klarer å vente så lenge som eventuelt frakt tar :laughing002

Forstår deg godt :D Første gangen kledde vi på hunden "jeg skal bli storesøster"-t-skjorte (med tekstenpå ryggen). Andre gangen fikk førstefødte den på seg og vi satte oss casually ved spisebordet.

Nå aner jeg ikke hva vi skal gjøre. Egentlig tror jeg begeistring blir litt byttet ut med bekymring fra besteforeldre denne gangen. Jeg er mye alene med ungene og det har vært krevende. De stiller opp mye, men begynner jo å bli gamle (70-80). Litt nervøs for å fortelle denne gangen (:
 
Med første fortalte vi det dagen etter positiv test til min mamma, og ett par uker etter til søskenene mine. Klarte ikke å vente, og det var første barnebarnet, tante/onkel barnet.

Men denne gangen kjenner jeg ikke noe behov for å fortelle - det gir meg en følelse av noe spennende og magisk at kun jeg og mann vet :)

Men siden det er andre mann kommer nok magen tidligere, så får se hvor lenge jeg klarer å skjule det :hilarious:
 
Nærmeste familie og venner visste at vi holdt på med IVF og at vi hadde et forsøk i desember, så de har alle sammen spurt hvordan det gikk, så da måtte vi jo nesten si at vi hadde fått positiv test. Men tatt i betraktning at jeg har mistet 3 ganger tidligere, så er vi alle ganske avventende, så ingen store hurra her enda…

Jeg synes egentlig det er mye bedre slik. Ved de første forsøkene holdt vi det mer hemmelig, men jeg synes det er bedre å fortelle det tidlig, spesielt hvis det går galt, faktisk. For da rekker jeg å kunne glede meg litt sammen med de nærmeste, og ikke minst få støtte når/hvis det går galt.
 
Vi greier ikke bestemme oss. Første gangen, fortalte vi det nesten med en gang. Andre gangen valgte vi å ikke fortell siden storesøster kun var 4 mnd så var litt nervøse for va alle ville si. Det endte i spontanabort, noe jeg på det tidspunktet ikke greide å dele med noen andre enn min mor, som fortsatt er den eneste som vet om det. Nå er vi endelige gravide igjen, men er da usikker på om vi vil fortelle det eller ikke vil så gjerne ha noen i hjørnet vårt om SA skulle sje igjen men samtidig så er jeg så gla for at ingen viste det sist. SA i seg selv var tøff nåkk men greide å jobbe oss gjennom det ganske greit. Så om jeg hadde måtte ringt rundt for å fortelle det til folk + se alle de bekymrede blikkene i ettertid så tror jeg det hadde vært mye tyngre.
Men vil så gjerne dele det så vi får se va vi bestemmer oss for tror egentlig ikke vi greier å holde oss denne gangen, har allerede holdt på å røpt oss flere ganger allerede
 
Jeg hadde ikke planer om å fortelle noen før etter uke 12, men står nå i en situasjon hvor jeg har litt småblødninger og er usikker om hvordan dette kommer til å ende, har vært hos lege og skal måle hcg via blodprøver.

Mannen min er snill og god og støttende men opplever han ikke forstår tilstrekkelig hva jeg faktisk er igjennom og jeg følte derfor at jeg trengte mer mental støtte, så jeg har ringt storesøsteren min å grått i telefon med henne mange ganger siste par dagene, hun har vært igjennom lignende selv og det å snakke med og støtte seg på noen som forstår litt mer hva man går igjennom har hatt mye å si for psykisk helse siste par dagene. Så kun mann og storesøster vet det enn så lenge:Heartred
 
Jeg hadde ikke planer om å fortelle noen før etter uke 12, men står nå i en situasjon hvor jeg har litt småblødninger og er usikker om hvordan dette kommer til å ende, har vært hos lege og skal måle hcg via blodprøver.

Mannen min er snill og god og støttende men opplever han ikke forstår tilstrekkelig hva jeg faktisk er igjennom og jeg følte derfor at jeg trengte mer mental støtte, så jeg har ringt storesøsteren min å grått i telefon med henne mange ganger siste par dagene, hun har vært igjennom lignende selv og det å snakke med og støtte seg på noen som forstår litt mer hva man går igjennom har hatt mye å si for psykisk helse siste par dagene. Så kun mann og storesøster vet det enn så lenge:Heartred
Uff, så forferdelig! Godt du har søsteren din, var nok lurt å fortelle henne. Håper blødningen går over og at alt ordner seg for deg :Heartred
 
Bestevenninna mi og barna mine vet :joyful:
Planen å avsløre nyheten for resten av familien rundt uke 12.
 
Forrige gang jeg fant ut at jeg var gravid, delte jeg med mamma samme dag - kjøpte strikketøy og babyoppskrifter og la ved graviditetstesten. Gjorde det samme med foreldrene til mannen en ukes tid senere. Så mistet vi i MA.. Fant ut i dag at jeg er gravid igjen, og vet ikke hvordan vi skal røpe nyheten til dem nå. Vil jo finne på noe annet :p Hadde lyst til å gi et UL-bilde, men jeg klarer nok ikke å vente helt til TUL med å dele nyheten:shy:
 
Forrige gang jeg fant ut at jeg var gravid, delte jeg med mamma samme dag - kjøpte strikketøy og babyoppskrifter og la ved graviditetstesten. Gjorde det samme med foreldrene til mannen en ukes tid senere. Så mistet vi i MA.. Fant ut i dag at jeg er gravid igjen, og vet ikke hvordan vi skal røpe nyheten til dem nå. Vil jo finne på noe annet :p Hadde lyst til å gi et UL-bilde, men jeg klarer nok ikke å vente helt til TUL med å dele nyheten:shy:
Åh, så god idé det med strikkinga. Kanskje jeg skal gjøre det denne gangen. Min mor elsker å strikke :happy:
 
Vi har holdt på med IVF en stund som både venner og nærmeste familie veit om. «Alle» veit også at vi mistet i SA i oktober. Har ikkje turt å sjølv innse at eg er gravid igjen nå, så kun foreldrene mine, sjefen og noen veldig få venner veit om det. Er faktisk usikker på om eg er klar til å delta her men får no bare prøve
 
Vi har holdt på med IVF en stund som både venner og nærmeste familie veit om. «Alle» veit også at vi mistet i SA i oktober. Har ikkje turt å sjølv innse at eg er gravid igjen nå, så kun foreldrene mine, sjefen og noen veldig få venner veit om det. Er faktisk usikker på om eg er klar til å delta her men får no bare prøve
Da er vi i samme situasjon! Jeg mistet i MA i oktober. Og tenker på en måte at jeg ikke er ‘ordentlig gravid’ - i hvert fall ikke før jeg har vært på ultralyd, fordi sjansen for å miste igjen føles så stor. Så bli med, så er vi to :)
 
Vi har fortalt det til kommende besteforeldre, oldeforeldre og tanter/onkler. :D
Vi haaaater å holde på slike ting.. hadde tenkt til å vente, men vil heller ha noen å støtte oss på, hvis ting går galt :woot:
 
Back
Topp