Jeg har fått hjelp av Medicus Oslo til både vårt første barn (som ble født i 2020) og til å forsøke på nr.2.
Det er superhyggelige både gynekologer og sykepleiere der. Inger Øverlie er sjukt kul (håper jeg blir like kul selv), MEN - jeg synes det har skjedd noe fra første til andre runde. Det er en større følelse av «rullebånd» nå, man har ikke fast gyn, og de har ikke tid til å lese seg opp på historikken før man kommer inn. Det er lite prat om annet enn størrelse på folikler og slimhinne på ultralyd før uttak og innsett. Ingen spør hvordan man har det, hva man tenker osv.. vi har nå brukt nærmere 250000 hos dem (og medisiner da) det siste året, ikke blitt gravid på 3 uttak og 5 innsett (er fortsatt teoretisk mulig at siste forsøk lykkes). Alle innsett har vært med blastoer av topp kvalitet. De vet vi ikke har råd til å fortsette, men ingen har snakket til oss om hvorfor det ikke går (da vi startet sa de at jeg hadde såpass gode verdier at jeg ville bli gravid før eller siden, men hvor mange forsøk må til?), de har ikke tatt initiativ for å sjekke om alt er i orden, f.eks miljøet i livmor…
Vi gir opp nå, jeg håper jeg klarer å slå meg til ro med at det ikke gikk å få søsken, men jeg er redd jeg vil gnage på alle spørsmål som jeg sitter igjen med etter behandlingen på Medicus. Vi betaler såpass mye at vi egentlig burde kreve mer tid og prat. Jeg tenker at de har et vel så stort ansvar med å påse at kundene deres innser når nok er nok, at de vet at alt som kan gjøres er gjort. Eller, hvis det finnes alternativer, hva det eventuelt er..
IVF er beinhardt psykisk. Det føles ikke helt som de tenker på det så ofte..
Det skal sies at jeg føler det er innmari mange faglige dyktige folk der! En del at meg tror jo egentlig at de har gjort alt de kan, og det hadde kostet dem lite tid å trygge meg på at det stemmer..
