Noen her som har mistet før?

Hei! Jeg har ikke lyst til å lage en egen tråd men heller legge igjen et beskjedent farvel og takk for meg! Jeg mistet i uke 8 (7+6) nå 3 april. Det ble en MA på meg. Jeg er førstegangs gravid og er litt stressa for hva som skjer på fredag, da jeg har vært på sykehuset i dag å fått med meg abort tabletter hjem. Det kommer naturligvis en del spørsmål med dette. Jeg ønsker å høre fra dere med erfaring ifra dette. Jeg har allerede googla meg grønn og blå men er ikke helt fornøyd med de artiklene jeg fant.
Kan noen være så snill å fortelle meg hvordan det gikk for dere? Kan jeg vente meg mye smerter? Burde jeg sitte på toalettet? Stå i dusjen? Ligge i sengen? Er alle erfaringer individuelle eller er det noen likheter? Tok det lang tid? Med tanke på blødningen og smertene? Er det noen tips man ikke tenker på som evt kan hjelpe?
Jeg er en «viter» og derfor føler jeg et behov for å vite litt i forkant:rolleyes:

Jeg vil avslutte med å si at jeg er veldig glad på deres vegne! Jeg tar meg selv i å gå igjennom innlegg her i etter tid, å blir like glad når jeg fortsatt ser «kjente» navn! :p Jeg ønsker dere masse lykke til videre! Gled dere stort til November!:cheers

Så trist å høre!

Da jeg hadde ma i høst(8+5), valgte jeg å være på sykehuset å gjennomføre aborten. Fikk 3 runder med tabletter, sterke smerter og oppkast.. Fikk heldigvis smertestillende og kvalmestillende hos dem. Fra de satte meg i gang til det hele var over gikk det 11 timer ca... Måtte sitte på en sånn potte på toalettet når jeg begynte å blø, så sjekket de at alt var kommet ut. Alt i alt gikk det bedre enn forventet fysisk, psykisk syntes jeg det var skikkelig ille og sleit i flere mnd etter dette...

Ønsker deg lykke til og krysser fingrene for at det snart blir din tur igjen og at spiren sitter hele veien til termin:Heartred
 
Jeg har hatt en MA, hvor fosteret døde i uke 6. Jeg har også hjulpet ved mange aborter i kraft av jobben min, så jeg skal prøve å gi deg litt info.

Jeg tok tablettene hjemme, synes ikke det var vondere enn mens. Det skal sies at jeg ofte har ganske vondt under mens. Det vanskeligste var det psykiske, å miste det man hadde ventet på i årevis.
Når du har tatt tablettene, så skal du ligge ned i 1 time før du reiser deg. Prøv å få dem lidt godt opp. Sørg for å ha noen hos deg, da du kan få blodtrykksfall og bli svimmel. Du kan forvente at tablettene kommer ut hele, men du har fått det aktive stoffet når du ligger ned i 1 t. Ta gjerne smertestillende samtidig som du tar de vaginale tabletter. Jeg regner med at du har fått med deg smertestillende..

Du kan forvente store koagler, altså klumper med blod og det kan si et plopp i do når fosteret og fostersekken kommer ut. Ofte kommer dette samlet når det er så tidlig. Mener ikke å høres følelseskald ut altså, men akkurat det ploppet kan være greit å vite.
Prøv om du etter den timen med hvile kan bevege deg ved å gå rundt i huset, da går det som regel litt fortere.
Jeg blødde mye i etterkant, ca 1 ukes tid hvor jeg skiftet 7 nattbind i døgnet.

Du skal være oppmerksom på feber, følelse av å være syk i etterkant av aborten. Da må du tilses ift evt rester. Litt feber under selve aborten kan du få, det er bivirkninger av medikamentet.


Husk å ha noen hos deg, det er veldig viktig ift om du skulle føle deg uvell eller blø veldig mye.
Selv hadde jeg en følelsesmessig reaksjon hvor jeg gråt hele dagen og i mange uker etter det.

Sender deg en trøsteklem.
 
Mistet en gang Rundt uke 5. Var på tul da jeg skulle være 7 uker, da sa han at jeg enten var kortere enn jeg trodde (ikke mulig, hadde sex en gang) eller at utviklingen stoppet. Merket ingen smerter hverken før eller mens det stod på. Eneste symptom på at jeg mistet var at murringene jeg hadde hatt hele veien stoppet en dag etter tul og at jeg begynte å blø etter tre. Men ikke smerter da jeg blødde.
 
Jeg mistet i uke 7, men utviklingen hadde visst stoppet mellom uke 3-4. Jeg hadde mye kraftige menssmerter, tok sterke smertestillende så jeg ikke kjente så mye til det. Måtte ikke sitte på do, var som en veldig kraftig menstruasjon, bare med koagler og sånt gugge.

God klem til deg og lykke til for neste forsøk :Heartred
 
Det er så sterkt å lese alle disse dønn ærlige innleggene! Dere er sterke kvinner, det må jeg bare si.

Og samtidig vil jeg si takk for at dere forteller så mye og gir håp og støtte til oss som ikke vet hva vi skal forvente, enten det går bra eller ikke. Det settes stor pris på!
 
Sniker.

Jeg mistet første gang jeg ble gravid. Det var i juli i fjor, i uke 9 (SA). Kroppen ordnet opp alt selv, og i november ble jeg gravid igjen. 23+0 i dag. :love7

Jeg ser på det sånn at den jeg mistet i fjor sommer var syk, og ville ikke overlevd uansett. De første månedene etter at man har mistet er man ekstra fertil - om det gir et lite håp! Og det gjaldt tydeligvis for meg.

Husk at selv om det er vanlig å miste, så gjør ikke alle det. Og det er ikke noe man kan gjøre med heller, dessverre. Livets gang.

Masse lykke til! :hello2
 
Eg hadde ein SA i juli 2019, var då 4-5 uker på vei. Blei gravid igjen i september, men hadde ein MA i desember. Da døde fosteret i uke 6, men eg kom til uke 12. Fikk ingen symptomer.

No er eg 10+1. Denne gangen har eg hatt ekstremt med kvalme og brekninger (uten oppkast), men alt dette stoppet for to dager siden då eg våknet heilt uthvilt og ikkje vært kvalm siden! Det eneste eg har no er ømme bryst. Er så utrulig redd for ein ny MA. Skal på ul om ei veke, så då får me sjå kva vei det går.
 
Back
Topp