Noen her inne med sa og ma bak seg??

BO er kort for blighted ovum, tom fostersekk. Egger befruktes og fester seg og setter igang hele systemet rundt, men "visner" selv, så det skjer ingen utvikling.
Samme som missed abortion? Det er så fælt når det blir sånn... hele kroppen er gravid men ingenting utvikler seg..
 
Uff, det der er min frykt nå, at det samme skjer en gang til...

Ja jeg var nervøs fra første stund (ikke barn fra før av) siden det skjedde første gang jeg ble gravid. Så jeg dro tidlig for å sjekke og ta HCG prøve. Og selv om det ble det samme igjen og er ganske langt nede nå og igjen må gå og vente og evt ta ny utskrapning snart så er det jo fint at man kan sjekke utviklingen tidlig med både innvending ultralyd og hcg om man er veldig bekymret.
 
Vi har vært inne på utredning men de fant ikke noe... å ikke får vi annen hjelp ettersom vi tydeligvis blir gravide selv... at det tar 1 år mellom hver gang betyr tydeligvis ikke noe
Nei hvor i alle dager :/ er det ingen svar å få heller på hvorfor det går galt?? Mener de det kun er uflaks? Skjønner godt frustrasjonen din når alderen pluttselig renner ut:/ vi er bare 30 år så sånnsett har vi god tid men synes det har vært kjekt å endelig komme i mål å få kjærlighetsbarnet til verden før de andre 3 blir "for stor"..
 
Huff håper det går bra for deg. Du blir iaf gravid fort da, det ble ikke jeg.. Føler at jeg ikke blir tatt på alvor selv om jeg har flere sa/ma bak meg.. jeg har også lavt stoffskifte og ingen har sagt noe om å sjekke nivåer på det for å se hvordan jeg ligger nå etter jeg ble gravid.. så om jeg vil ta hcg prøve så tror jeg ikke at jeg kommer til å få det..

Men de må da kunne gi deg en enkel blodprøve om du sier du er bekymret.... bare vær bestemt og krev det.
Ja kroppen min er jo tydeligvis klar for å bli gravid men redd for at jeg bare har dårlige egg. Vanskelig å vite om jeg bare har uflaks. Vil jo ha barn men blir jo skremt og litt usikker på om jeg vil begynne å prøve igjen når jeg blir ferdig med denne aborten. Vurderer også å sjekke meg mer nøye men bet liksom ikke hva jeg skal sjekke siden jeg blir gravid...
 
Nei hvor i alle dager :/ er det ingen svar å få heller på hvorfor det går galt?? Mener de det kun er uflaks? Skjønner godt frustrasjonen din når alderen pluttselig renner ut:/ vi er bare 30 år så sånnsett har vi god tid men synes det har vært kjekt å endelig komme i mål å få kjærlighetsbarnet til verden før de andre 3 blir "for stor"..
Nei ingen forklaring.. det er ganske frustrerende ja. Min søster er også gravid og er uke 19 nå.. så det er litt sårt å være der når jeg er så nervøs selv...
 
Men de må da kunne gi deg en enkel blodprøve om du sier du er bekymret.... bare vær bestemt og krev det.
Ja kroppen min er jo tydeligvis klar for å bli gravid men redd for at jeg bare har dårlige egg. Vanskelig å vite om jeg bare har uflaks. Vil jo ha barn men blir jo skremt og litt usikker på om jeg vil begynne å prøve igjen når jeg blir ferdig med denne aborten. Vurderer også å sjekke meg mer nøye men bet liksom ikke hva jeg skal sjekke siden jeg blir gravid...
Takk. Ja jeg tror jeg må kreve litt. Må uansett ta kontakt i morgen for å høre om de skal sjekke stoffskiftet mitt snart.. jeg håper du lykkes snart ❤
 
Nei ingen forklaring.. det er ganske frustrerende ja. Min søster er også gravid og er uke 19 nå.. så det er litt sårt å være der når jeg er så nervøs selv...
Det har jeg stor forståelse for. Krysser fingrene for att du får veldig god oppfølging denne gang og att du får gevinsten i armene i juli :Heartred
 
Jeg mistet sist, fikk den tunge beskjeden på ferien vår i sommer på et sykehus da jeg var kommet til 10+0. Inkomplett abort sa de. Hadde begynt å blø så vidt litt hver kveld et par kvelder før. Den morgenen fosset det. Ingen smerter, bare litt murring som var svakere enn menssmerter, så vidt jeg kjente noe.
Ble så satt i gang med piller 2 ganger, så utskrapning morgenen etter.
I dag er jeg 8+0, og føler meg ikke trygg. Skal på tidlig ultralyd om et par dager, håper det hjelper på å senke skuldrene. Uansett er det greit å få et svar på om alt er bra eller om det blir som forrige gang. Greit å ikke gå for lenge i uvisshet uansett hva som skjer.
 
Last edited:
Hadde sa første gang jeg ble gravid. Det må ha vært i uke 5-6. Det tok over ett år å bli gravid igjen. Men da satt den hele veien, men det var mange tanker og redselen var der helt til jeg kjente sparkene.
Denne gangen er jeg ikke like nervøs, men trenger noen bekreftelser, så det blir tul neste uke.:happy:
 
Jeg mistet sist, fikk den tunge beskjeden på ferien vår i sommer på et sykehus da jeg var kommet til 10+0. Inkomplett abort sa de. Hadde begynt å blø så vidt litt hver kveld et par kvelder før. Den morgenen fosset det. Ingen smerter, bare litt murring som var svakere enn menssmerter, så vidt jeg kjente noe.
Ble så satt i gang med piller 2 ganger, så utskrapning morgenen etter.
I dag er jeg 8+0, og føler meg ikke trygg. Skal på tidlig ultralyd om et par dager, håper det hjelper på å senke skuldrene. Uansett er det greit å få et svar på om alt er bra eller om det blir som forrige gang. Greit å ikke gå for lenge i uvisshet uansett hva som skjer.
Huff den følelsen når jeg fikk mitt ma fortsatte kroppen som om den var gravid helt til jeg fikk utskrapning. Dagene fra det ble oppdaget til jeg fikk det var verdens lengste. Var inne på tul i uke 8 tror jeg og det hadde sluttet å utvikle seg i uke 4-5 ...
 
Hadde sa første gang jeg ble gravid. Det må ha vært i uke 5-6. Det tok over ett år å bli gravid igjen. Men da satt den hele veien, men det var mange tanker og redselen var der helt til jeg kjente sparkene.
Denne gangen er jeg ikke like nervøs, men trenger noen bekreftelser, så det blir tul neste uke.:happy:
Krysser fingrene for deg
 
Huff den følelsen når jeg fikk mitt ma fortsatte kroppen som om den var gravid helt til jeg fikk utskrapning. Dagene fra det ble oppdaget til jeg fikk det var verdens lengste. Var inne på tul i uke 8 tror jeg og det hadde sluttet å utvikle seg i uke 4-5 ...

Uff, tok tommel opp på denne... Det var ikke meningen... Finner ikke undo :nailbiting:
Det skulle være den under​
 
Tre SAer bak oss mellom uke 6 og 7, og nærmer meg veldig 6+0 der siste skjedde. Håper å komme oss til tul neste torsdag og få se bankende hjerte. Kanskje jeg slapper litt mer av da.
 
Tre SAer bak oss mellom uke 6 og 7, og nærmer meg veldig 6+0 der siste skjedde. Håper å komme oss til tul neste torsdag og få se bankende hjerte. Kanskje jeg slapper litt mer av da.

Masse lykke til!! Krysser fingre og tær - plutselig har uken gått og du får se et bankende lite hjerte :-)
 
Jepp, hadde en MA i august! Krysser fingrene for at det går bra denne gangen:)
 
Men de må da kunne gi deg en enkel blodprøve om du sier du er bekymret.... bare vær bestemt og krev det.
Ja kroppen min er jo tydeligvis klar for å bli gravid men redd for at jeg bare har dårlige egg. Vanskelig å vite om jeg bare har uflaks. Vil jo ha barn men blir jo skremt og litt usikker på om jeg vil begynne å prøve igjen når jeg blir ferdig med denne aborten. Vurderer også å sjekke meg mer nøye men bet liksom ikke hva jeg skal sjekke siden jeg blir gravid...
Det er jo langt fra sikkert det samme gjelder deg, men en god venninne av meg mistet flere ganger da de skulle ha nummer to (hadde mistet en gang før første også), etter 4 SA og MA ble hun undersøkt. Fikk på bakgrunn av det blodfortynnende medisiner og da gikk det med en gang. Det samme med nr tre.
 
Huff den følelsen når jeg fikk mitt ma fortsatte kroppen som om den var gravid helt til jeg fikk utskrapning. Dagene fra det ble oppdaget til jeg fikk det var verdens lengste. Var inne på tul i uke 8 tror jeg og det hadde sluttet å utvikle seg i uke 4-5 ...
Jeg hadde vel mer en spontanabort som ikke helt kom særlig igang som jeg forstod det. Hadde jo begynt å blø. En MA er vel at ingen ting skjer? Samme dag jeg ble undersøkt ble jeg lagt inn på sykehuset. Glad jeg slapp å gå lenge sånn.
Selv om jeg ble satt igang 2 ganger med piller, klarte ikke kroppen min få særlig mye ut. Det stoppet bare opp etter noen timer begge gangene. Et døgn var jeg på sykehus. Utskrapning til slutt når ingen ting annet fungerte.

Uansett. Det virket veldig dramatisk og det har satt spor. Jeg er engstelig nå.
 
Det er jo langt fra sikkert det samme gjelder deg, men en god venninne av meg mistet flere ganger da de skulle ha nummer to (hadde mistet en gang før første også), etter 4 SA og MA ble hun undersøkt. Fikk på bakgrunn av det blodfortynnende medisiner og da gikk det med en gang. Det samme med nr tre.

Tok hun en blodprøve? Skal til legen igjen neste tirsdag og kan ikke vente med å bli ferdig med dette. Vil jo så gjerne ha barn men akkurat nå er jeg bare sliten og klarer ikke helt se fremover....
 
Back
Topp