Nå er ikke jeg antagelig "ferdig", men alle sier jo at fødsel og graviditeten blir glemt. Det er bare 5 uker siden jeg fødte, men allikevel så kan jeg ikke se for meg at jeg glemmer. Jeg var sykmeldt 80% i 5 måneder, og jeg var veldig plaget med hele kroppen. Fødselen ble hard og jeg må si etter 100 strekkmerker og vektoppgang, at jeg verken savner magen eller det å gå gravid

Og jeg skammer meg nesten.. Jeg tenker at; Nei, gutten blir nok enebarn, samtidig som jeg vet hvor kjedelig det har vært selv. Jeg går å kverner litt på den, jeg må innrømme det.