Noen andre ..

[Therese.]

Nå er ikke jeg antagelig "ferdig", men alle sier jo at fødsel og graviditeten blir glemt. Det er bare 5 uker siden jeg fødte, men allikevel så kan jeg ikke se for meg at jeg glemmer. Jeg var sykmeldt 80% i 5 måneder, og jeg var veldig plaget med hele kroppen. Fødselen ble hard og jeg må si etter 100 strekkmerker og vektoppgang, at jeg verken savner magen eller det å gå gravid Og jeg skammer meg nesten.. Jeg tenker at; Nei, gutten blir nok enebarn, samtidig som jeg vet hvor kjedelig det har vært selv. Jeg går å kverner litt på den, jeg må innrømme det.

Etter førstemann kjente jeg en del på de samme følelsene. Var bestemt på at jeg ville ha en til, men kjente at det skulle bli lenge til. Så for meg rundt 5 år i mellom, og håpet at det var glemt innen da. Plutselig snudde det helt, og når gutten hadde fylt to år kjente jeg på lysten til en til. Så selv om det kjennes håpløst nå så kan det snu, selv om det kan ta en stund. I verstefall, blir han enebarn så har det sine fordeler også selv om det kan være kjedelig

 

[SMD]

Håper å få opplevd det ihvertfall en gang til.

 

[Overraskelse]

Savner ikke å gå gravid, men det som blir største savnet er alle tankene og undringen. Følelsen ved første møte, forelskelsen og det som følger med
Nå skal ikke vi ha flere og skal bare nyte permisjonen til det fulle og være mamma for mine tre flotte barn

 

[Veronica 1991]

Har tenkt litt på det. Litt trist at jeg ikke skal være gravid igjen, dette var siste gangen og kjenner på at jeg nyter hvert sekund med lille siden det er siste barnet[emoji173]️ men samtidig så er det en helt annen epoke i livet hvor man er «ferdig» med den slags og bare kan nyte det man har oppnådd[emoji173]️

 

[FruMN]

Dette var egentlig siste, men her om dagen sa jeg til mannen min at jeg ikke følte meg ferdig jeg har sagt til han at jeg tror vi kommer til å få en til, men ikke i nærmeste fremtid. Savner ikke graviditet eller fødsel. Kanskje sånn 10 år. Ser flere får barn med stor aldersforskjell, og det ser egentlig veldig fint ut! Ser for meg at man får fulgt opp alle på en god måte uten alt for mye stress

 

[~allegodetingerfire~]

Jeg sliter mer nå dessverre. Det har ikke blusset helt opp igjen, pga de gode ammehormonene men det kommer jo.. er noe dritt! Kan ikke gå på medisiner heller nå når jeg ammer, men skulle ønske jeg kunne av og til. Går mye i Paracet og varme dusjer..
Har du krevd utredning ? Jeg har vært syk i snart 10 år men det tok lang tid før jeg fikk diagnosen.

Har vært hos revmatiker to ganger. Nevrolog en gang. Tatt røntgen mr og ultralyd. Men finner ingenting. Men legen min sier det kan ta tid før de endelig finner noe. Å reise til varmere strøk hjelper veldig. Så er så rart om det ikke har noe med en revmatisk sykdom å gjøre.

 

[Ced23]

Samme her. Jeg var 100% sykmeldt i 3 måneder og orket ingenting så jeg følte meg helt isolert fra omverdenen. Jeg skulle likevel klart å være gravid igjen for jeg synes egentlig det var veldig spesielt og fint. Men fødselen.. Alle sier at så fort ungen er ute er alle smertene borte og etter noen dager har du glemt alt. 6 uker senere sitter det fremdeles rimelig friskt i minne, for å si det sånn. Vi hadde egentlig bestemt oss for to barn men den alene gjør at det kanskje bare blir et, altså. Men så vil jeg så gjerne at hun skal ha et søsken og..

Kjedelig å tenke på og ha de tankene. Jeg var så dårlig under svangerskapet, fysisk. Er så redd for å ikke klare og ta vare på førstemann under graviditeten.
Kjedelig at du også sitter med det, men samtidig godt for meg at jeg ikke er alene.
Hpper det ordner seg for oss begge, og at vi kan bli tobarnsmødre begge to Kanskje blir det enklere neste gang, det vet vi jo heller ikke

 

[Ceccii86]

Ikke i det hele tatt. Graviditeten var lang, full av plager og gjorde meg ute av drift i åtte måneder (80-100% sykemeldt siden uke 6), og ble avsluttet med en traumatisk og fæl fødsel. Det blir ikke fler barn her. (Vet alle sier at det er glemt om en stund, men det kommer ikke til å skje her!)

 

[~Ønskebarn17&19]

Har vært hos revmatiker to ganger. Nevrolog en gang. Tatt røntgen mr og ultralyd. Men finner ingenting. Men legen min sier det kan ta tid før de endelig finner noe. Å reise til varmere strøk hjelper veldig. Så er så rart om det ikke har noe med en revmatisk sykdom å gjøre.

Så frustrerende når en ikke finner noe.. har skjedd med meg flere ganger da det ofte følger med ymse tilleggsdiagnoser..
Høres jo ut som revmatisme Da, siden varmen hjelper! Kan du gå privat for å sjekke opp ?

 

[~allegodetingerfire~]

Så frustrerende når en ikke finner noe.. har skjedd med meg flere ganger da det ofte følger med ymse tilleggsdiagnoser..
Høres jo ut som revmatisme Da, siden varmen hjelper! Kan du gå privat for å sjekke opp ?

Ja kan nok gå privat. Men har en veldig flink lege som presser på. Så vi ble enig om å vente litt til etter jeg hadde født for å se hvordan det gikk da. Så nå som alt er tilbake. Får jeg ta meg en tur til legen igjen å få ny henvisning til haukeland. Men det som var rart med alt var at jeg var helt fin i svangerskapet. Men de få gangene jeg ble syk i svangerskapet kom smertene tilbake. Vet ikke om det har med at immunforsvaret jobber annerledes da. Slik det er nå kan jeg ikke gå lenge. Kommer meg så vidt ned trappene når jeg står opp. Gjør så vondt å gå.

 

[~Ønskebarn17&19]

Ja kan nok gå privat. Men har en veldig flink lege som presser på. Så vi ble enig om å vente litt til etter jeg hadde født for å se hvordan det gikk da. Så nå som alt er tilbake. Får jeg ta meg en tur til legen igjen å få ny henvisning til haukeland. Men det som var rart med alt var at jeg var helt fin i svangerskapet. Men de få gangene jeg ble syk i svangerskapet kom smertene tilbake. Vet ikke om det har med at immunforsvaret jobber annerledes da. Slik det er nå kan jeg ikke gå lenge. Kommer meg så vidt ned trappene når jeg står opp. Gjør så vondt å gå.

Nei du kan ikke ha det slik stakkars. Svangerskaps hormonene gjør revmatisme min bedre, men så har jeg begynnende leddgikt også og det er iallefall "godt" å være gravid da.
Håper du finner en løsning,sammen med fastlegen. Det er alfa og omega at fastlegen jobber sammen med deg om slike smerter, jeg har byttet et par ganger gjennom årene og er nå superfornøyd med min fastlegen gjennom 5år. Bare synd han snart skal pensjonere seg

 

[Lizz83]

Dette svangerskapet her har vært helt grusomt (i motsetning til med de to eldste barna mine) så jeg bare minner meg selv på det hver gang jeg synes det er trist.... eller hvor ødelagt jeg har blitt der nede etter 3 vaginale fødsler...
men jeg synes uansett at jeg er for gammel nå som jeg blir 35 til sommeren. Så her blir det spiral og funker ikke det så vurdere jeg å søke om operasjon for å då fjernet ting og tang...

 

[FrkBeis]

Dette svangerskapet her har vært helt grusomt (i motsetning til med de to eldste barna mine) så jeg bare minner meg selv på det hver gang jeg synes det er trist.... eller hvor ødelagt jeg har blitt der nede etter 3 vaginale fødsler...
men jeg synes uansett at jeg er for gammel nå som jeg blir 35 til sommeren. Så her blir det spiral og funker ikke det så vurdere jeg å søke om operasjon for å då fjernet ting og tang...

Tre barn her og det kjennes på kroppen for å si det sånn Kjærlighet har jeg nok av så kunne nok fått 10 barn bare pga det, MEN fysisk, psykisk , økonomisk , plassmangel , og det å skulle ha tid så er jeg ferdig Bare det å gå gjennom svangerskap , fødsel og tiden etter er slitsom til tider og hadde ikke orket det igjen, Vi har hele tiden vært enige om 3 barn og jeg er fornøyd Men kommer til å se gravide og bli litt sånn ` Åhh så fine gravide` ​

 

[Lizz83]

Samme her. Jeg var 100% sykmeldt i 3 måneder og orket ingenting så jeg følte meg helt isolert fra omverdenen. Jeg skulle likevel klart å være gravid igjen for jeg synes egentlig det var veldig spesielt og fint. Men fødselen.. Alle sier at så fort ungen er ute er alle smertene borte og etter noen dager har du glemt alt. 6 uker senere sitter det fremdeles rimelig friskt i minne, for å si det sånn. Vi hadde egentlig bestemt oss for to barn men den alene gjør at det kanskje bare blir et, altså. Men så vil jeg så gjerne at hun skal ha et søsken og..

Jeg hadde det sånn etter min første og jeg husker fortsatt hvor jævlig det var både under og etter fødselen. Og ikke minst hvor dårlig jeg følte at de behandlet meg...
Jeg måtte rett og slett ha litt tid på meg før jeg orket tanken på flere barn. Det gikk 3 år før nr 2 kom. Og i svangerskapet da var jeg veldig ærlig med henne og sa at jeg vurderte abort fordi jeg orket ikke ny fødsel. Men hun er helt super og vi snakket mye om det og jeg ble henvist inn for samtale om ks. Når den henvisningen ble sent og det nærmet seg termin, så ombestemte jeg meg og ville ha en vaginal fødsel. Og det har jeg aldri angret på. Den var kort, rolig og veldig fin. Rak motsetning av nr 1. jeg hadde også med fødebyen til min andre fødsel.

(Til denne fødselen her hadde jeg ikke med tannkrem engang.... men sminke, det fikk jeg med meg i farten...)

 

[Lizz83]

Tre barn her og det kjennes på kroppen for å si det sånn Kjærlighet har jeg nok av så kunne nok fått 10 barn bare pga det, MEN fysisk, psykisk , økonomisk , plassmangel , og det å skulle ha tid så er jeg ferdig Bare det å gå gjennom svangerskap , fødsel og tiden etter er slitsom til tider og hadde ikke orket det igjen, Vi har hele tiden vært enige om 3 barn og jeg er fornøyd Men kommer til å se gravide og bli litt sånn ` Åhh så fine gravide` ​

Enig jeg måtte bearbeide mannen noen mnd før han gikk med på å prøve på nr 3. Men jeg ble uplanlagt gravid like før det ble et tema, men jeg mistet og den sa var helt jævlig. Blødde som en foss i 3 uker i strekk og da tok det 5 uker før jeg fikk mensen igjen. Men mannen tok det litt tungt, så da begynte vi å prøve igjen og spira satt på 1.forsøk

 

[FrkBeis]

Enig jeg måtte bearbeide mannen noen mnd før han gikk med på å prøve på nr 3. Men jeg ble uplanlagt gravid like før det ble et tema, men jeg mistet og den sa var helt jævlig. Blødde som en foss i 3 uker i strekk og da tok det 5 uker før jeg fikk mensen igjen. Men mannen tok det litt tungt, så da begynte vi å prøve igjen og spira satt på 1.forsøk

Off Aldri opplevd sa så kan ikke sette meg inn i din situasjon men prøver å tenke hvordan jeg selv hadde reagert og jeg hadde blitt knust ... Men bra at når dere prøvde igjen så satt den på første forsøk Vi får nyte di barna vi har fått

 

[Gravid95]

Jeg synes det er såå rart å ikke kjenne lille inni magen mer, men er jo mye bedre å ha henne i armene i stedet [emoji7] men kan allerede si at jeg hvertfall ønsker å gå gravid minst én gang til før vi gir oss [emoji28][emoji85]

 

[Sheherasade2017]

Nå er ikke jeg antagelig "ferdig", men alle sier jo at fødsel og graviditeten blir glemt. Det er bare 5 uker siden jeg fødte, men allikevel så kan jeg ikke se for meg at jeg glemmer. Jeg var sykmeldt 80% i 5 måneder, og jeg var veldig plaget med hele kroppen. Fødselen ble hard og jeg må si etter 100 strekkmerker og vektoppgang, at jeg verken savner magen eller det å gå gravid Og jeg skammer meg nesten.. Jeg tenker at; Nei, gutten blir nok enebarn, samtidig som jeg vet hvor kjedelig det har vært selv. Jeg går å kverner litt på den, jeg må innrømme det.

Dette synes jeg ikke du skal skamme deg over i det hele tatt. Jeg syntes graviditeten var helt pyton, selv om jeg ikke hadde noen særlige problemer eller plager. Og fødselen var traumatisk og vond. Hele prosessen var bare en nødvendig onde for å få barn. Baby-tiden er jo helt fantastisk og kos i forhold. Her hadde vi også tenkt å bare få ett barn, i utgangspunktet. Jeg er selv enebarn, og har alltid trivdes med det. Det er først etter å ha fått gullet vårt at jeg synes det hadde vært fint å få en til. Men tanken på graviditet og fødsel igjen er så frastøtende at jeg nok ikke kommer til å orke å gå gjennom det en gang til.

Folk sier man glemmer det vonde. Vi får nå se.

 

[makko86]

Dette synes jeg ikke du skal skamme deg over i det hele tatt. Jeg syntes graviditeten var helt pyton, selv om jeg ikke hadde noen særlige problemer eller plager. Og fødselen var traumatisk og vond. Hele prosessen var bare en nødvendig onde for å få barn. Baby-tiden er jo helt fantastisk og kos i forhold. Her hadde vi også tenkt å bare få ett barn, i utgangspunktet. Jeg er selv enebarn, og har alltid trivdes med det. Det er først etter å ha fått gullet vårt at jeg synes det hadde vært fint å få en til. Men tanken på graviditet og fødsel igjen er så frastøtende at jeg nok ikke kommer til å orke å gå gjennom det en gang til.

Folk sier man glemmer det vonde. Vi får nå se.

Hurra for et dønn ærlig innlegg! Jeg er sikker på at mange tenker som du, og ikke tør å si det! Hurra for åpenheten du viser!

 

[Lizz83]

Off Aldri opplevd sa så kan ikke sette meg inn i din situasjon men prøver å tenke hvordan jeg selv hadde reagert og jeg hadde blitt knust ... Men bra at når dere prøvde igjen så satt den på første forsøk Vi får nyte di barna vi har fått

Jupp jeg hadde jo mye blødninger nå også (frem til den ordinære ul) fordi jeg hadde egentlig tvillinger, men så mistet jeg den ene i ma og det var en massiv blodansamling i livmoren min. Men han andre lille knerten min ligger ved siden av meg nå. De trodde det var derfor fødselen startet prematurt også fordi den aborten ikke var komplett.<3 så her blir det garantert ikke flere