Krepsen1983
Forelsket i forumet
Jeg føler meg helt håpløs...tårene triller for den minste ting. En reklame på TV, serieslutt på Big Bang, og det verste er de derre snuskete filmsnuttene på Facebook med barn som finner igjen hunden sin, eller soldater som kommer hjem overraskende 
Og fryktelig nærtakende er jeg og
sambo kan jo nesten ikke si noe uten at jeg blir surken...sånn her var det ikke sist (for 16år siden) 
fryktelig nærtagende, sipper av ingenting! Og tåler nesten ikke trynet på mannen min før jeg blir sur
Stakkars mann. Håper det roer seg litt når jeg har rundet 12 uker! Ble bedre når jeg nådde den grensa med første mann og ( 10 år siden)

men! Så lukter han så godt og jeg blir så varm av å sitte tett tett inntil han . Ikke alltid like lett når jeg ser og hører alt han gjør så nært da og lar meg irritere 





vi må vel bare godta at sånn er det å lage baby, kroppen herjer jo villbajas med oss til tider
jaha, hvordan da? Hva farsken mente du med det egentlig?!
Mannen trår varsomt om dagen
Mannfolka på jobb derimot... Kunne kvalt de til tider! Nå er jeg så lei av vitsene deres, alltid på bekostning av damer og oss som bor utenfor "sentrum" av bygda. I tillegg er de livredde for at de _kan_ bli dårlige i ryggen, dermed må JEG ta alle tunge løft. Fyf... jeg kunne seriøst ha knøvla de sammen og pakket dem i søppelcontaineren.