Noe dere gruer dere til?

Den værste følelsen som jeg har slitt med i ettertid var å miste totalt kontrollen over kroppen. Spesielt i udrivningsfasen. Kroppen jobbet og hodet hadde liksom ikke så mye det skulle sakt :p Ellers gjikk fødselen veldig fint og håper på noe lignende. Jeg er like "heldig" som sist at morkaken ligger foran også denne gangen, hvilket betyr at jordmor garantert kommer til å trykke masse på magen for å få den ut - som sist. Og det var helt sinnsykt vondt. Verre enn når baby kom ut. Måtte sy litt også, men det kjente jeg ingenting til :) Renselsen er jo et kapittel for seg selv, gleder meg ikke akkurat til det heller.....
 
Kom over denne, ve=rie
ImageUploadedByBV Forum1457459859.925514.jpg
 
Ja er jo en logistikk som skal gå opp!

Er jo bra du ikke gruer deg til fødsel med tanke på hvordan det var sist :eek: :)
Det har nok noe med har jeg har jobbet på føden der jeg skal føde og kjenner omtrent alle som er der, det et en stor trygghet!
 
Prøver å ikke tenke noe særlig på selve fødselen. Fungerer utrolig nok fint enda. Er mest nervøs for at mannen ikke får ligge på sykehuset sammen med meg. Hvis det ikke er fullt så får han tilbud om å overnatte. Sikkert fantastisk teit å tenke på akkurat det, men jeg har aldri vært på sykehus før, så er spent på hele situasjonen...
 
angst for ks og komplikasjoner som sist.
første fødsel gitt greit, sånn bortsett fra den sløve saksa jm klippa med
skal på samtale med sykehuset mandag så får håpe de hører på meg nå
 
Merker jeg blir mer og mer redd for fødsel jo nærmere den kommer.. hadde ekstrem fødselsangst sist, men det ble planlagt ks. Slet lenge etterpå og har ikke lyst til det igjen, men det var en kontrollert situasjon.
Håper ikke jeg revner eller må bli klipt.. håper jeg klarer å puste hele tiden og ikke svimer av pga smertene.
Mamma er flink til å minne meg på at jeg ikke tåler smerte og bør Grue meg til fødsel, så jeg håper for guds skyld hun tar feil, og at jeg klarer å komme meg gjennom den selv om det er vondt!
 
Back
Topp