Noe dere gruer dere til?

[Cesk88]

Fytterakken jeg hadde ikke klart å holde igjen pressriene så lenge. Jeg synes det å holde igjen i en snau time pga kant var vanskelig nok. Den første pressriene som kom over meg når jordmor var ute av rommet et øyeblikk tok kroppen min bare helt kontroll over og presset samme hva jeg ville.

Var er mareritt. Men fikk beskjed om at måten de lå på gjorde at jeg risikerte den som "lå igjen" inni der hvis jeg presset for tidlig, før førstemann (som kom i seteleie) hadde kommet langt nok ned. Med en slik beskjed tok nok noe helt annet over kroppen min for en stund men når jeg først fikk presse var begge ute i løpet av 10-15 min 8 min mellom dem

 

[Girl1990]

Gruer meg til alt med fødsel. Første gang. Vet ikke hva jeg går til. Liker å ha kontroll og vite hva som skjer. Beskymra over evt klipping og revning. Kunne godt slippet å føde. Vil ikke ha epidural og tanke på ks skremmer meg!

 

[mams90]

Jeg gruer meg til følelsen av å miste kontrollen over kroppen. Var overhode ikke forberedt på det sist og synes det var en fæl følelse.

 

[Hybelharen]

Jeg gruer meg til at fødselen kan vare like lenge som sist. Det er egentlig det eneste. Hadde det ikke tatt så lang tid, tror jeg at jeg hadde takla smertene bedre.

 

[Lisajenta12]

Mye som kan gå galt selvfølgelig, men ikke noe jeg er spesielt engstelig for. Bare litt redd for å ikke rekke frem da jeg hadde styrtfødsel sist og stor blødning etterpå. Har en time reise til sykehuset.

 

[Bøtteknott]

Det er helt sikkert mye vondere enn du kan forestille deg!
MEN, samtidig er du helt sikkert mye, mye bedre å takle de smertene som kommer enn du kan forestille deg også
Jeg ble positiv overrasket over egen evne til å takle smerten! Det er noe med det at smertene er så meningsfulle - sluttresultatet er helt hinsides

Jeg har født to ganger før og kan med hånden på hjertet si at smertene gruer jeg meg ikke til i det hele tatt
Gruer meg til andre ting, men smertene - NOP's!

Dette klarer du

Det går overraskende bra å takle smerten selvom man aldri har opplevd det før husker jeg var LIVREDD da vannet gikk med guttene, ikke minst var jeg dausliten og klar for å gi opp når førstemann var kommet ut. Men i situasjonen finner du krefter du ikke aner du har

Jeg synes faktisk ikke at det gjorde vondt i det hele tatt. Det var sinnssykt intenst og fasinerende følelse, men ikke vondt. Det vondeste under hele fødselen var faktisk når de festet vakuumet. Jeg hadde ingen smertelindring og gikk fra 2-7 cm på 2 timer. Jeg skulle gjerne ha født normalt igjen men får mest sannsynlig ikke lov pga komplikasjoner. Alle på barsel lo av meg etter fødselen når de fikk høre at jeg under fødselen utbrøt: fy farao dette er intenst. Det var omtrent det eneste jeg sa på 6 timer og jeg mente dert virkelig. Alle som har hørt det har måttet dobbelt sjekke med gubben og blir målløse når han bekrefter det. Bare tenk på AST dette er hva kroppen din er skapt til å gjøre og jobb med riene og ikke mot de så går det mye bedre enn du tror. Min mor har alltid sagt at rier er ikke vonde og for min del hadde hun rett.

Takk for beroligende ord. Prøver å overbevise meg selv om at kroppen min sikkert skjønner hva den driver med når den tid kommer, og at det derfor vil gå helt utmerket. Jeg har ikke fått helt panikk enda, så mulig jeg har greid å "lure" meg selv litt. Er ikke så god på å takle smerte, føler jeg. Vurderte i mange år å bare la være å få barn for å slippe unna fødsel, og var veldig spent på hvordan jeg ville takle "the point of no return", men tankene jeg sitter med nå over halvveis i svangerskapet er at jeg gleder meg og er skikkelig utålmodig. Gleder meg til å være på den riktige siden av fødselen (der hvor jeg er ferdig med det vonde og har baby i armene).

Jeg syntes faktisk det hjalp litt å lese noen av de fødsels-/jordmorartiklene fra Babyverden her om dagen. Selv om jeg har vært tilstede ved et par fødsler var det noe annet å lese om de forskjellige fasene kroppen går igjennom underveis i en fødselsprosess. Visste faktisk ikke årsakene til enkelte av mekanismene, og trodde en rie var en rie. Trodde til og med at "åpning" betydde at babyen lå og presset ved skjedeåpningen, og at det var skjedeåpningen man målte. Men greit å vite at alt kroppen går igjennom er for at den skal slippe å klemme ut en vannmelon fra en normaltilstand. Det er jo det inntrykket jeg har gått rundt med i mange år.

 

[Tuppelura92]

Merkelig det der at etter man allerede har født en gang så er ikke smertene så skremmende lengre gleder meg nesten til smertene her betyr at snart er et tungt svangerskap over tyngre dette svangerskapet enn første

Åh, jeg gruer meg myyye mere nå enn jeg gjorde sist!

 

[Lolipop]

Siden dette er første gang så prøver jeg ikke å grue meg. Jeg aner jo ikke helt hva jeg går til, og tenker at det kan jeg bruke positivt.

Selvfølgelig har jeg ikke lyst til å oppleve alt det vonde dere nevner, men jeg får fokusere på at jeg ikke vet akkurat hvordan det kjennes ut for meg.

Gleder meg vilt til rett etterpå

 

[sjanetta_sunrise]

Håper jeg slipper keisersnitt.. ellers er det ikke mye jeg gruer meg til

 

[Mayamoren]

Jeg gruer meg til mye denne gangen. Smertene er omtrent det eneste som ikke bekymrer meg!

Gruer meg til at det sikkert drar ut igjen.
Har to lange fødsler bak meg( 20 og 51 timer).
Jeg bruker sinnsyk lang tid i åpningsfasen og har med de to andre vært rimelig mørbanka og sliten siste fasen.
Gruer meg til rifter som går begge veier, de kommer helt sikkert denne gangen også:-/

Og til slutt gruer jeg med aller mest til å finne motivasjon til å få ut lillebror, når jeg vet at han lever godt i magen, men på utsiden vil han slite pga hjertefeilene sine. Aner ikke hvordan formen hans vil være og er redd for at jeg vil holde igjen på slutten og at angsten skal ta helt over:-/

 

[Mamma73]

Jeg håper jeg slipper keisersnitt denne gangen. Sist var det nødvendig siden jenta måtte ut. Hvis jeg bare får føde normalt, så kan det gjøre så vondt som det kan bli, det går over

 

[Lolipop]

Jeg gruer meg til mye denne gangen. Smertene er omtrent det eneste som ikke bekymrer meg!

Gruer meg til at det sikkert drar ut igjen.
Har to lange fødsler bak meg( 20 og 51 timer).
Jeg bruker sinnsyk lang tid i åpningsfasen og har med de to andre vært rimelig mørbanka og sliten siste fasen.
Gruer meg til rifter som går begge veier, de kommer helt sikkert denne gangen også:-/

Og til slutt gruer jeg med aller mest til å finne motivasjon til å få ut lillebror, når jeg vet at han lever godt i magen, men på utsiden vil han slite pga hjertefeilene sine. Aner ikke hvordan formen hans vil være og er redd for at jeg vil holde igjen på slutten og at angsten skal ta helt over:-/

Huff, for en stor bekymring i tillegg til selve fødselen!! Jeg håper virkelig både fødsel og tiden etterpå går bra <3

 

[Cesk88]

Åh, jeg gruer meg myyye mere nå enn jeg gjorde sist!

Regner med at mange gjør det også altså men hører flere som har født før som sier at smertene ikke er det de gruer seg mest til
Smertene i etterkant ved eventuelt sying og slikt gruer jeg meg VELDIG til da de sydde feil sist og måtte sy på nytt dagen etter klarte ikke å gå på do uten å holde meg nedentil på evig lang tid i etterkant.

 

[Cesk88]

Jeg gruer meg til mye denne gangen. Smertene er omtrent det eneste som ikke bekymrer meg!

Gruer meg til at det sikkert drar ut igjen.
Har to lange fødsler bak meg( 20 og 51 timer).
Jeg bruker sinnsyk lang tid i åpningsfasen og har med de to andre vært rimelig mørbanka og sliten siste fasen.
Gruer meg til rifter som går begge veier, de kommer helt sikkert denne gangen også:-/

Og til slutt gruer jeg med aller mest til å finne motivasjon til å få ut lillebror, når jeg vet at han lever godt i magen, men på utsiden vil han slite pga hjertefeilene sine. Aner ikke hvordan formen hans vil være og er redd for at jeg vil holde igjen på slutten og at angsten skal ta helt over:-/

Uff. Vet ikke helt hva jeg skal si. Er jo en stor bekymring i tillegg til fødselen i seg selv. Sender en god klem

 

[Mayamoren]

Uff. Vet ikke helt hva jeg skal si. Er jo en stor bekymring i tillegg til fødselen i seg selv. Sender en god klem

Huff, for en stor bekymring i tillegg til selve fødselen!! Jeg håper virkelig både fødsel og tiden etterpå går bra <3

Jeg vil heldigvis være i de beste hender på Riksen.
Vi håper formen er så bra etter han blir født at operasjonen kan vente en uke Dette vet vi ikke før lillegutt er ute og han blir undersøkt.

Regner med at jordmødrene på riksen er vant til å ta i mot mødre som skal føde barn med utfordringer, så håper på god oppbakking og at de kan berolige meg og hindre at angsten tar heeelt over

 

[Cesk88]

Jeg vil heldigvis være i de beste hender på Riksen.
Vi håper formen er så bra etter han blir født at operasjonen kan vente en uke Dette vet vi ikke før lillegutt er ute og han blir undersøkt.

Regner med at jordmødrene på riksen er vant til å ta i mot mødre som skal føde barn med utfordringer, så håper på god oppbakking og at de kan berolige meg og hindre at angsten tar heeelt over

Bra du føler du får god oppfølging kommer til å krysse alt jeg har når set skjer

 

[L88]

Jeg gruer meg ikke til fødsel egentlig, sist hadde jeg en rask fødsel(i mai 2015), 2 mislykket vakum forsøk, ble klipt, dårlig fosterlyd og misfarget fostervann. Det jeg tenker mest på og gruer meg litt til er hvordan jeg skal kunne gi jenta mi som vi har fra før det hun trenger av oppmerksomhet og ta meg av en nyfødt baby og en hund, mens pappan er på jobb en mnd sammenhengende av gangen!

 

[Cesk88]

Jeg gruer meg ikke til fødsel egentlig, sist hadde jeg en rask fødsel(i mai 2015), 2 mislykket vakum forsøk, ble klipt, dårlig fosterlyd og misfarget fostervann. Det jeg tenker mest på og gruer meg litt til er hvordan jeg skal kunne gi jenta mi som vi har fra før det hun trenger av oppmerksomhet og ta meg av en nyfødt baby og en hund, mens pappan er på jobb en mnd sammenhengende av gangen!

Ja er jo en logistikk som skal gå opp!

Er jo bra du ikke gruer deg til fødsel med tanke på hvordan det var sist

 

[beakel]

Jeg gruer meg til å "vise meg frem" for masse folk, selv om jeg sikkert ikke kommer til å tenke på det når Button skal ut, så tenker jeg på det nå.. Og så gruer jeg meg til å være på sykehuset.

 

[*solstråla30*m/JuliSpire*]

Hadde drømmefødsel med første, så håper det denne gangen også. Sist sa jeg ifra at jeg gruet meg veldig, for jeg var veldig redd for å revne eller måtte bli klippet. Men da tok jordmor og hjalp veldig til, hun passet godt på når jeg skulle trykke og ikke. Og babyen ble holdt igjen litt, så hun ikke kom så fort ut. Da fikk jeg bare 1 pyntesting. Så håper de kan gjøre det samme denne gangen også, om jeg får noe av den samme fødsel som sist