Navn

Er så redd for å jinxe det. Men tror faktisk vi skal prøve å ha navnet klart før barnet blir født. Det var tungt å finne navn etter jenta vår døde, å skape relasjon til det. Men også det at barna ikke vil at jeg skal bli gravid å kanskje gå igjennom det igjen. Hvis vi kan gi et navn og gjøre litt forberedelser sammen kanskje vi da også gleder oss og likevel setter pris på babyen i magen <3
 
Har tenkt på navn fra før jeg ble gravid ;) Har bare guttenavn på listen ennå, mens jentenavn er helt blankt. Nå gjelder det bare å få mannen med på mine navneforslag :D
 
Er så redd for å jinxe det. Men tror faktisk vi skal prøve å ha navnet klart før barnet blir født. Det var tungt å finne navn etter jenta vår døde, å skape relasjon til det. Men også det at barna ikke vil at jeg skal bli gravid å kanskje gå igjennom det igjen. Hvis vi kan gi et navn og gjøre litt forberedelser sammen kanskje vi da også gleder oss og likevel setter pris på babyen i magen <3
Jeg syntes det hørtes ut som en fin idé det med å finne navn, sånn at søsknene kan få en relasjon til barnet og navnet før han/hun kommer.

Veldig leit å høre om jenten deres :( Mener legene det er grunn til å tro at dere vil oppleve det samme igjen?
 
Vi skriver ned alle de fine navnene vi kommer på - tenkte dette var lurt, helt til vi så hvor lang listen ble og hvor mange fine navn vi kunne velge mellom. Tror vi må få åttlinger, haha. :p
 
Vet navn om det blir gutt, da blir det oppkalling. Verre med jente, vill ikke ha ett topp10 navn... :) syns Nora og Emilie er fine, men de er jo så "inn".. :)
 
Aner ikke :o vi ble nesten ikke enig med gutten vår, han var navnløs i nesten en uke :) endte med at vi fant et helt nytt navn som ikke sto på listene våre fra før. Vanskelig når vi i tillegg må ta hensyn til at begge familier må kunne uttale det, da mannen er fra midtøsten:)
 
Min familie har sterk tradisjon for å gi navn etter noen annen f. eks har jeg og brodrene mine våres besteforeldre fornavn. Jeg liker den tradisjonen og jenta min har mormor navn og gutten har farfar navn...

Men nå satser mannen på noet helt nytt navn - for hans familie har ikke den tradisjonen. Jeg er litt usykker å jeg liker det :stop:

Det er samt ikke slik at navnen blir helt lik og til besteforeldrene siden vi er fra Island har vi ekki etternavn. Barnet blir "pabbasin"dóttir hvis det er jente eller "pabbasin"son hvis det er gutt :happy090
 
Jeg har falt pladask for navnet på jentungen til ei ny i klassen min. Om jeg får jente må jeg nesten høre om jeg også kan bruke det navnet Ellers har jeg et annet jentenavn i bakhånd som jeg har sagt siden guttungen ble født (for 4 år siden) at om neste blir jente skal hun hete det :p Så gjelder det bare å få samboer med på laget :) så vi har ikke begynt å snakke om navn enda. Han er veldig bekymret for at noe skal skje så frem mot 12 uker planlegger vi ikke så mye. Men vi koser oss med å snakke mye om graviditeten og gleder oss over den
 
Vi har snakket bittelitt om det, Mn langt fra enige enda. Godt at vi har god tid :D sist var vi enige med en gang, så da blir det sikkert slik nå også når vi bare setter oss ned og vil finne ut av det :)
 
Vi har både drenge og pige navne klar og har haft det længe, 3 drenge og 2 pige navne, vi er dog en lille smule uenige om pige navnene, men vil holde navnet hemmeligt til dåben så vi har god tid at blive enige i..
 
Aner ikke :eek: vi ble nesten ikke enig med gutten vår, han var navnløs i nesten en uke :) endte med at vi fant et helt nytt navn som ikke sto på listene våre fra før. Vanskelig når vi i tillegg må ta hensyn til at begge familier må kunne uttale det, da mannen er fra midtøsten:)


Samme som min mann :) han og hans familie er også fra midtøsten :-)
 
Jeg syntes det hørtes ut som en fin idé det med å finne navn, sånn at søsknene kan få en relasjon til barnet og navnet før han/hun kommer.

Veldig leit å høre om jenten deres :( Mener legene det er grunn til å tro at dere vil oppleve det samme igjen?

Nei det var knute på navlesnoren, noe gynekologen sa var uhyre sjeldent midt i svangerskapet. Hun var en eldre litt krass dame, men hun satt å gråt sammen med oss og syntes det var så meningsløst. Tror ikke dette hender igjen men vet jo at ting ikke går slik det skal bestandig. Den ekstra belastningen med utstyt osv var tungt. Barna er redde og vil ikke ha søsken lengre. De første 6-7 mnd av dette året har vært tøft da jeg ble sengeliggende med ekstrem kvalme og bekkenløsning. Nå har de fått mammaen sin igjen og jeg prøver så godt jeg kan å være normal sammen med de. De er så var på hvert ett sukk som kommer :p etter jeg la de idag kastet jeg opp :p
Men jeg sparer som sagt og gleder meg likevel til å handle. Jeg bare vet at det skal gå bra, men må vente.. :p
 
Back
Topp