Lille er nå 2mnd gammel, og de 2 første ukene etter vi kom hjem fra sykehuset sov han greit i sin egen seng(bedside crib) på natten. Jeg våknet da han ville ha mat og satt i sengen og ammet han, la han i sin seng da vi var ferdige.
Men etter hvert så opplevde jeg at jeg sovnet sittende under amming, og da jeg våknet så følte jeg meg så uthvilt det går ann å gjøre med en liten baby. Etter litt om og men med meg selv fant jeg ut at sammsoving og liggende amming på natten var det beste for meg mtp på søvn.
Men, nå har far begynt å si at jeg har "lagt lista".... Han mener at med at jeg sammsover og ammer liggende og sovner under amming så kommer vi "aldri" til å få vår egen seng for oss selv igjen.. Til og med søsteren hans sa at dette var noe jeg kom til å angre på!
Er det det? Kommer jeg til å angre på dette når lille blir litt større og er ferdig med nattamming og skal sove i sin egen seng..? "Lager" jeg ett barn som kommer til å bli ekstremt avhenging av mor?
Jeg føler selv at jeg er mer uthvilt på dagene når jeg får amme liggende og sove litt mens lille spiser. Tror ikke jeg hadde kommet meg igjennom dagen uten å bli gal hvis jeg hadde måttet være våken hele tiden lille spiser på natten, da han bruker fort 1 time på å spise seg mett.
Kan også legge til at på dagtid kan han fort sovne på pupp under måltid, men at jeg da legger han i grinna i stua så fort jeg merker at han sover. Og da kan han sove alt fra 5 minutt til 1,5 time der.
Er løpet kjørt for å få være i fred i vår egen seng i fremmtiden, eller kommer dette til å ordne seg når lille blir eldre?
Men etter hvert så opplevde jeg at jeg sovnet sittende under amming, og da jeg våknet så følte jeg meg så uthvilt det går ann å gjøre med en liten baby. Etter litt om og men med meg selv fant jeg ut at sammsoving og liggende amming på natten var det beste for meg mtp på søvn.
Men, nå har far begynt å si at jeg har "lagt lista".... Han mener at med at jeg sammsover og ammer liggende og sovner under amming så kommer vi "aldri" til å få vår egen seng for oss selv igjen.. Til og med søsteren hans sa at dette var noe jeg kom til å angre på!
Er det det? Kommer jeg til å angre på dette når lille blir litt større og er ferdig med nattamming og skal sove i sin egen seng..? "Lager" jeg ett barn som kommer til å bli ekstremt avhenging av mor?
Jeg føler selv at jeg er mer uthvilt på dagene når jeg får amme liggende og sove litt mens lille spiser. Tror ikke jeg hadde kommet meg igjennom dagen uten å bli gal hvis jeg hadde måttet være våken hele tiden lille spiser på natten, da han bruker fort 1 time på å spise seg mett.
Kan også legge til at på dagtid kan han fort sovne på pupp under måltid, men at jeg da legger han i grinna i stua så fort jeg merker at han sover. Og da kan han sove alt fra 5 minutt til 1,5 time der.
Er løpet kjørt for å få være i fred i vår egen seng i fremmtiden, eller kommer dette til å ordne seg når lille blir eldre?