Nattamming og sammsoving

KR90

Blir kjent med forumet
Lille er nå 2mnd gammel, og de 2 første ukene etter vi kom hjem fra sykehuset sov han greit i sin egen seng(bedside crib) på natten. Jeg våknet da han ville ha mat og satt i sengen og ammet han, la han i sin seng da vi var ferdige.
Men etter hvert så opplevde jeg at jeg sovnet sittende under amming, og da jeg våknet så følte jeg meg så uthvilt det går ann å gjøre med en liten baby. Etter litt om og men med meg selv fant jeg ut at sammsoving og liggende amming på natten var det beste for meg mtp på søvn.
Men, nå har far begynt å si at jeg har "lagt lista".... Han mener at med at jeg sammsover og ammer liggende og sovner under amming så kommer vi "aldri" til å få vår egen seng for oss selv igjen.. Til og med søsteren hans sa at dette var noe jeg kom til å angre på!

Er det det? Kommer jeg til å angre på dette når lille blir litt større og er ferdig med nattamming og skal sove i sin egen seng..? "Lager" jeg ett barn som kommer til å bli ekstremt avhenging av mor?

Jeg føler selv at jeg er mer uthvilt på dagene når jeg får amme liggende og sove litt mens lille spiser. Tror ikke jeg hadde kommet meg igjennom dagen uten å bli gal hvis jeg hadde måttet være våken hele tiden lille spiser på natten, da han bruker fort 1 time på å spise seg mett.

Kan også legge til at på dagtid kan han fort sovne på pupp under måltid, men at jeg da legger han i grinna i stua så fort jeg merker at han sover. Og da kan han sove alt fra 5 minutt til 1,5 time der.

Er løpet kjørt for å få være i fred i vår egen seng i fremmtiden, eller kommer dette til å ordne seg når lille blir eldre?
 
Lille er nå 2mnd gammel, og de 2 første ukene etter vi kom hjem fra sykehuset sov han greit i sin egen seng(bedside crib) på natten. Jeg våknet da han ville ha mat og satt i sengen og ammet han, la han i sin seng da vi var ferdige.
Men etter hvert så opplevde jeg at jeg sovnet sittende under amming, og da jeg våknet så følte jeg meg så uthvilt det går ann å gjøre med en liten baby. Etter litt om og men med meg selv fant jeg ut at sammsoving og liggende amming på natten var det beste for meg mtp på søvn.
Men, nå har far begynt å si at jeg har "lagt lista".... Han mener at med at jeg sammsover og ammer liggende og sovner under amming så kommer vi "aldri" til å få vår egen seng for oss selv igjen.. Til og med søsteren hans sa at dette var noe jeg kom til å angre på!

Er det det? Kommer jeg til å angre på dette når lille blir litt større og er ferdig med nattamming og skal sove i sin egen seng..? "Lager" jeg ett barn som kommer til å bli ekstremt avhenging av mor?

Jeg føler selv at jeg er mer uthvilt på dagene når jeg får amme liggende og sove litt mens lille spiser. Tror ikke jeg hadde kommet meg igjennom dagen uten å bli gal hvis jeg hadde måttet være våken hele tiden lille spiser på natten, da han bruker fort 1 time på å spise seg mett.

Kan også legge til at på dagtid kan han fort sovne på pupp under måltid, men at jeg da legger han i grinna i stua så fort jeg merker at han sover. Og da kan han sove alt fra 5 minutt til 1,5 time der.

Er løpet kjørt for å få være i fred i vår egen seng i fremmtiden, eller kommer dette til å ordne seg når lille blir eldre?
Du lager ikke et behov hos barnet. Du møter et behov du og barnet har. Soverutiner og sovevane endrer seg ofte igjennom de første årene. Å la han sove på puppen er heller ingen dårlig vane. Han et jo baby enda. Sjekk ut lilleminis på Instagram. Der står det ofte mye fint. Be de ta seg en bolle ;)
 
Jeg samsov med storbror, angrer ikke. Han sov i egen seng fra 10 mnd. Han vi har nå nekter å sove vekk fra kroppen min om natten. Ikke noe jeg har valgt selv, men det er hans behov og de prøver jeg så godt jeg kan å møte =)
 
Merker jeg trenger å høre fra andre at det er ikke bare på vårt soveromm det er slik :) Trenger på en måte å ha noe å vise til når det kommer til argumenter fra far :p
 
Merker jeg trenger å høre fra andre at det er ikke bare på vårt soveromm det er slik :) Trenger på en måte å ha noe å vise til når det kommer til argumenter fra far :p
Det er mange soverom som er slik. Vi skulle ikke samsove med førstemann (far går på medisiner som ikke er forenlig med det og alt for mykseng.), men etter 2 netter med hylskrik når han ble lagt i egen seng ga jeg opp og la han sammen med meg. Vet også at jeg har venninner hvor mannen flytter ut av hovedsoverommet den første tiden for å la mor og barn være sammen. Her har far flyttet inn til storebror for en periode, men det er av andre årsaker. :)
 
Lillegutt her har sovet ved siden av meg siden han ble født, gjør det så mye lettere med amminga. Nå sover han natta over, så har hvertfall ikke tenkt å endre på det, de fleste kvelder bruker han litt tid på å roe seg, og sovner 95% av kveldene mens han ammes.

På dagtid sover han mest oppå meg, legger jeg han i grinda eller vugga våkner han stort sett, får kanskje en dupp på 30 min på en dag. Eneste plassen han sovner alene er i bilstol og i vogn. Stresser ikke med soving, er jo liten enda og det er jo mer naturlig å gi den tryggheten og nærheten de trenger.
 
Merker jeg trenger å høre fra andre at det er ikke bare på vårt soveromm det er slik :) Trenger på en måte å ha noe å vise til når det kommer til argumenter fra far :p

Den som tror at det som definerer "gode" foreldre er dem som tidligst mulig gjør barnet selvstendig og uavhengig av foreldrene har misforstått generell tilknytning mellom baby og foreldre de første par årene. La den lille vise dere hva den trenger og ikke tving et barn uten annen stemme enn gråt til noe som er unaturlig. Når barnet gråter er det dens måte å fortelle at den behøver noe og da skal man lytte til barnet som faktisk ikke har noen annen måte å uttrykke seg på. Målet med å ha barn er ikke at de ikke skal sove sammen med mor. Tenker at far kan få prøve seg på antall oppvåkninger du har per natt i en 4-5 netter, også kan han gå å ta seg ei bolle. ;)
Det du gjør er helt rett for deg og babyen din høres det ut som ❤️
 
Den som tror at det som definerer "gode" foreldre er dem som tidligst mulig gjør barnet selvstendig og uavhengig av foreldrene har misforstått generell tilknytning mellom baby og foreldre de første par årene. La den lille vise dere hva den trenger og ikke tving et barn uten annen stemme enn gråt til noe som er unaturlig. Når barnet gråter er det dens måte å fortelle at den behøver noe og da skal man lytte til barnet som faktisk ikke har noen annen måte å uttrykke seg på. Målet med å ha barn er ikke at de ikke skal sove sammen med mor. Tenker at far kan få prøve seg på antall oppvåkninger du har per natt i en 4-5 netter, også kan han gå å ta seg ei bolle. ;)
Det du gjør er helt rett for deg og babyen din høres det ut som ❤️
Min mann måtte ta mini halve natten i natt og han fikk veldig respekt på hvor tungt å ligge med mini i armkroken natten gjennom. Tenker fler fedre kunne hatt godt av det ;)
 
Har faktisk virdert å si til far at jeg kan vekke han ved hver nattamming så kan ha få være våken med oss mens jeg ammer, så han kan kjenne at det ikke er lett å holde seg våken :p
 
Har faktisk virdert å si til far at jeg kan vekke han ved hver nattamming så kan ha få være våken med oss mens jeg ammer, så han kan kjenne at det ikke er lett å holde seg våken :p

Dessuten er at du sitter med baby i på fanget om du sovner regnet som utrygg samsoving. Det burde jo også telle som godt argument ;)
 
Her var det akuratt samme:) vi har bedside crib med tanke på at det skulle være lettere for nattammingen, men fant ut at å samsove var myye letter mtp amming og søvn, og vi sover veldig godt sammen. I perioder hvor hun har hatt litt magevondt og sovet litt urolig har det også vært mye lettere å roe henne ned og sove bedre selv når vi har samsovet.

Har også møtt noe kritikk fra både bf og en svoger blant anna, men har søstre som har gjort det på samme måten og det har ikke vært noe problem for de. Vi kommer til å sammsove i hvertfall så lenge det er nattamming. Så får vi se om vi er klar for å flytte henne til eget rom:)

Til bf har jeg forklart at både jeg og hun sover bedre når vi gjør det slik, og han har ikke sagt noe mer på det men har bedt meg om å legge henne kun på «min side av sengen for han er så livredd for å legge seg på henne på natten pg det har gjort at han har sovet litt dårlig, så nå er det jeg som ligger i midten:)
 
Her var det akuratt samme:) vi har bedside crib med tanke på at det skulle være lettere for nattammingen, men fant ut at å samsove var myye letter mtp amming og søvn, og vi sover veldig godt sammen. I perioder hvor hun har hatt litt magevondt og sovet litt urolig har det også vært mye lettere å roe henne ned og sove bedre selv når vi har samsovet.

Har også møtt noe kritikk fra både bf og en svoger blant anna, men har søstre som har gjort det på samme måten og det har ikke vært noe problem for de. Vi kommer til å sammsove i hvertfall så lenge det er nattamming. Så får vi se om vi er klar for å flytte henne til eget rom:)

Til bf har jeg forklart at både jeg og hun sover bedre når vi gjør det slik, og han har ikke sagt noe mer på det men har bedt meg om å legge henne kun på «min side av sengen for han er så livredd for å legge seg på henne på natten pg det har gjort at han har sovet litt dårlig, så nå er det jeg som ligger i midten:)
Akkuratt det samme tenkte vi om bedside cribben :p Jeg og tenker at så lenge lille ikke sover i sin seng så blir det samsoving til han sover rundt og er ferdig med mat på natten :)
Beroligene å få vite om andre som har det likt som meg, og at det ikke er jeg som er helt lost :p
 
Akkuratt det samme tenkte vi om bedside cribben :p Jeg og tenker at så lenge lille ikke sover i sin seng så blir det samsoving til han sover rundt og er ferdig med mat på natten :)
Beroligene å få vite om andre som har det likt som meg, og at det ikke er jeg som er helt lost :p

Helt enig.

Enn så lenge er jo bedside criben suuuper oppbevaringsplass for gulpekluter og ekstra smukk da:hilarious:
 
Og når babyen begynner å rulle er det gull som sikringskant som den ikke ruller ut :p
Kan jo si at min var rundt 8 mnd da vi starta tilvenning i egen seng. Først var det bare å ligge der i starten av legginga før vi gikk over til vår seng igjen, så sovne i sin seng men med oss etter første oppvåkning, også etterhvert hele natt i sin seng rundt 10 mnd også etter oppvåkninger. Så om det tar tid når dere skal over i egen seng, så er det helt greit. Jeg ble litt stressa for at det aldri skulle gå, men det ordner seg :hilarious:
 
Jeg samsove for hun nektet å ligge alene. Jeg ammer, men må opp i stua da hun kaver mye uten ammeputa og jeg blir sår.
 
Jeg samsove for hun nektet å ligge alene. Jeg ammer, men må opp i stua da hun kaver mye uten ammeputa og jeg blir sår.

Kan ikke du ta med ammeputa til senga da? Hørtes tungvindt ut å gå til stua hver gang hun skal ha mat:)
 
Jeg samsove for hun nektet å ligge alene. Jeg ammer, men må opp i stua da hun kaver mye uten ammeputa og jeg blir sår.
Helt enig.

Enn så lenge er jo bedside criben suuuper oppbevaringsplass for gulpekluter og ekstra smukk da:hilarious:
Ja, den blir brukt til kant inntil vår seng som beskyttelse, også ligger smukker, håndkle og ammeinnlegg i den :hilarious:
 
Ja, den blir brukt til kant inntil vår seng som beskyttelse, også ligger smukker, håndkle og ammeinnlegg i den :hilarious:
Yes, nattbord med kant, slik at det kan overfylles uten at noe faller ned :p
 
Her står bedside criben nesten ubrukt, så nå bruker jeg den til klær og sengetøy som ikke er brettet. ;)
Og mini sover med meg i senga.
Det gjorde forrige også, og jeg angrer på at de 4 andre ikke gjorde det.
Sov sammen med god samvittighet, vi "lager" ikke ungene til å bli noe som helst :)
 
Gir mme, men samsover med gullet alikevell. Elsker den nærhet og tryggheten selv! Klarer ikke tanken av og ha han på eget rom eller egen seng.. Nei alt for liten til å skal ligge alene! ❤️❤️
 
Back
Topp