Når slutter barna å tro på julenissen?

Jeg er en av de profesjonelle, og har god trening i å snakke med barn om viktige, og mindre viktige ting. ;)
Det er nettopp fordi barn forstår mer enn mange tror at vi velger å være ærlige med dem. Jeg er sikker på at de profesjonelle du har rådført deg med også har fortalt deg om brutte relasjoner og hva det gjør med barn nådde oppdager at voksne ikke snakker sant. :)
Ja det har de. Jeg har aldri sagt at nissen finnes feks. Det er noe de sier og fått fra andre. Når de sa at det var onkelen som var utkledd som nissen i fjor så svarte jeg ja det er helt riktig. De får mye sånt av andre og det får jeg ikke gjort noe med. Men er forsiktig på hva jeg sier ang det. De veit ganske mye men sier det ikke altid heller. Var 4 åringen som sa at han visste det var onkelen, hu på 7 nekta å si det og nekta også å godta at han var nissen. Jeg husker det selv fra jeg var barn, jeg visste at tannfeen ikke fantes men var redd for at hvis jeg sa det så fikk jeg ikke mer penger. Hehe. De aner vel lunta når jeg glemmer lommeboka ved siden av glasset med tann i, litt kløne også så vanskelig å lyve om sånne ting.
 
Jeg er en av de profesjonelle, og har god trening i å snakke med barn om viktige, og mindre viktige ting. ;)
Det er nettopp fordi barn forstår mer enn mange tror at vi velger å være ærlige med dem. Jeg er sikker på at de profesjonelle du har rådført deg med også har fortalt deg om brutte relasjoner og hva det gjør med barn nådde oppdager at voksne ikke snakker sant. :)

nå er nok ikke julenissen en så viktig person i et barns liv at det de opplever det som en brutt relasjon. Da hadde vi hatt veldig mange relasjons skadede barn. I 2008 gjorde kanadiske forskere en studie på akkurat dette og den viser at ingen av barns i studien tok skade av dette. 2% følte seg lurt, men tok ikke skade av det.
 
Er her inne å sniker. Gutten min er heldigvis ikke kommet så langt at han vet om noen nisse eller bryr seg om noen nisse.

Men føler jo at det å si at det er galt å lyve om at nissen finnes er litt overdrevent. Er en stor del av verden som lager et nisse show hele desember. Ikke bare en forelder som følte ungen sin trengte en fantasi figur. Da burde jo de fleste av oss som vokste opp med nissen ha store skader i forhold til at vi på et eller annet tidspunkt fant ut om nissen. Og det tror jeg egentlig ikke så mange har. Kanskje var det litt trist da vi fant det ut, men så gikk det over å vi valgte å leve videre med den informasjonen også uten at vi nødvendigvis boikottet julen i all finuelig fremtid.

Også så jeg at noen trakk inn døden. Og igjen må jeg jo si, vi er jo forskjellige som voksne også. Hva vi legger i ordet å dø, er jo enormt individuelt!Hvem er det da som liksom bestemmer om det du forteller ditt barn er løgn eller ikke? Skal en fremmed med utdanning få lov å komme til mitt barn og fortelle at nå er bestemor dø, og det betyr at hun aldri noen sinne vil våkne til live igjen. Hun vil råtne opp å bli til jord når meitemakkene har spist henne opp. Sjelen hennes finnes ikke mer fordi vi har ingen bevis på at folk faktisk har sjel. så nå eksisterer hun ikke mer og finnes kun i hukommelsen. Om noen kommer å forteller meg noe slikt vil jeg få dype traumer og jeg er voksen. Jeg tror faktisk på gud og et liv etter døden. Og selv om det er mennesker som mener at alt må bevises med håndfaste bevis så er ikke vi alle slik. Skal ikke jeg få fortelle mine barn hva jeg tror og hva jeg mener om saken fordi det kan være jeg lever på en løgn?
 
nå er nok ikke julenissen en så viktig person i et barns liv at det de opplever det som en brutt relasjon. Da hadde vi hatt veldig mange relasjons skadede barn. I 2008 gjorde kanadiske forskere en studie på akkurat dette og den viser at ingen av barns i studien tok skade av dette. 2% følte seg lurt, men tok ikke skade av det.

Det er faktisk umulig for andre å definere hva noen tar skade av, og dette er jo et definisjonsspørsmål.
Det er ikke alle barn som har så sterke relasjoner at de tåler sånt heller.

Send gjerne en link til den publikasjonen, det er interessant.
 
Det er faktisk umulig for andre å definere hva noen tar skade av, og dette er jo et definisjonsspørsmål.
Det er ikke alle barn som har så sterke relasjoner at de tåler sånt heller.

Send gjerne en link til den publikasjonen, det er interessant.


Nå har jeg ennå til gode å møte et barn eller en voksen for den saks skyld som mener at de har tatt skade av å tro på nissen. Noen barn blir nok lei seg når de finner det ut, men igjen julenissen er ikke en så viktig person i et barns liv at de opplever det som en viktig relasjon.


her er den https://papyrus.bib.umontreal.ca/xmlui/handle/1866/14104

hvis du ikke er helt stødig i fransk står det også litt her inkl uttalelse fra barnepsykolog
https://www.dagbladet.no/nyheter/professor---foreldre-ma-ikke-finne-pa-a-si-til-barna-at-julenissen-ikke-finnes/60501283

https://forskning.no/jul-religion/ikke-farlig-a-avslore-julenissen/945721

https://www.vg.no/annonsorinnhold/familieliv/rema1000/712-nar-julenissen-ikke-finnes-lenger
 
Tenker at man som oftest kjenner sitt eget barn best. Det står at 2% følte seg sveket og 6% følte seg direkte lurt av foreldrene. Dette er jo ikke helt ubetydelige tall, men man har vel en viss anelse om hvorvidt barnet er i den kategorien eller ikke. Jeg var nok definitivt i den kategorien som liten, heldigvis hadde jeg foreldre som var ærlige. Vi kommer til å være ærlige dersom vi får barn. Jeg tror ikke nødvendigvis julen blir noe mindre magisk selv om man innerst inne vet at julenissen ikke er ekte, det tror jeg spørs mer på hvordan man legger opp julen som en helhet. :)
 
Tenker at man som oftest kjenner sitt eget barn best. Det står at 2% følte seg sveket og 6% følte seg direkte lurt av foreldrene. Dette er jo ikke helt ubetydelige tall, men man har vel en viss anelse om hvorvidt barnet er i den kategorien eller ikke. Jeg var nok definitivt i den kategorien som liten, heldigvis hadde jeg foreldre som var ærlige. Vi kommer til å være ærlige dersom vi får barn. Jeg tror ikke nødvendigvis julen blir noe mindre magisk selv om man innerst inne vet at julenissen ikke er ekte, det tror jeg spørs mer på hvordan man legger opp julen som en helhet. :)

det er stor forskjell på å kjenne seg sveket og føle seg lurt til å ta skade av det. Dette er følelser som barn vil kjenne i løpet av oppveksten uansett . En ting er at barnet reagerer der og da, men det å ta skade av det er noe helt annet.
Er enig med deg i at julen ikke blir noe mindre magisk om barna ikke tror på julenissen. Om gavene kommer fra nissen eller andre spiller ingen rolle for barna. Men det er noe helt annet enn hva tråden handler om.
 
Min tror enda på rampenissen og koser seg stort med det. Er jo voksne som tror på mye rart så tenker han får glede seg over å tro på det som er godt og er snilt så lenge han vil:)
 
det er stor forskjell på å kjenne seg sveket og føle seg lurt til å ta skade av det. Dette er følelser som barn vil kjenne i løpet av oppveksten uansett . En ting er at barnet reagerer der og da, men det å ta skade av det er noe helt annet.
Er enig med deg i at julen ikke blir noe mindre magisk om barna ikke tror på julenissen. Om gavene kommer fra nissen eller andre spiller ingen rolle for barna. Men det er noe helt annet enn hva tråden handler om.

Ja, jeg tror også barn oftest er mer robuste enn at de tar skade av å føle seg lurt eller sveket. :)

Dessuten tror jeg de færreste foreldre hardnakket påstår at nissen finnes og fremlegger det som en absolutt sannhet. Som regel sies jo disse tingene med humor og glimt i øyet slik at barnet dermed skjønner at det er en del av leken.
 
Brutte relasjoner av å oppdage at (noen påstår at) nissen ikke finnes?

Det var i alle fall komplett utraumatisk da jeg og min bror oppdaget det, og det samme for mine eldste unger, den yngste lever enda halvveis i troen, og de eldste "velger i tro", selv om de vet at den som kommer til oss er utkledd.

Helt uten å miste troen på våre foreldre og relasjonen der, gitt.
Ingen brutte relasjoner her heller gitt , hverken for meg eller kengubarnet da vi oppdaget hvem
Nissen var. Har hellet bare gode minner om magien ❤️
 
Hos oss er dette noe som går av seg selv.. Selv i voksen alder har mine foreldre gjerne 'insistert' på at "det er jo nissen som er nissen". I et spøkefullt tonefall, men jeg fikk ikke vite hvem som var nissen det året :p Ikke før jeg selv har måttet hjelpe til med nisseplanlegging, eller å være nissen.. :)
Gikk altså bra med meg, føler IKKE det blir å lyve til barna. Mer en bevaring av julemagien. Selv når man er stor nok slik at man VET at nissen ikke er ekte, så er nissebesøk en del av julen. :)
 
Back
Topp