Når og hvordan fortelle?

[Trilletrulte]

Når forteller du/dere om svangerskapet, og hvordan?
Jeg og samboer har snakket om det, og vi vil holde det hemmelig så lenge som mulig.
I forrige svangerskap var det ute nesten med en gang, fordi jeg kastet opp fra uke 4-5 og folk skjønte det.
Denne gangen vil vi holde det for oss selv, og jeg håper vi får muligheten til det til jeg er over 12 uker, og gjerne lenger.
Men hvordan skal vi fortelle det?
Den første som får vite det, er selvfølgelig eldstemann på 7.

 

[Arielle_]

Vi holder det for oss selv til vi er over 12 uker... Pga frykt for at noe skal skje...
Min mamma vet det,klarer ikke holde noe for henne...samt en venninne for jeg trengte noen å prate med....
Ellers er det ingen som vet noe...
Vi har to store barn som skal få vite det først når det blir aktuelt, ellers tenker jeg at vi tar det litt som det kommer..

 

[Trilletrulte]

Vi holder det for oss selv til vi er over 12 uker... Pga frykt for at noe skal skje...
Min mamma vet det,klarer ikke holde noe for henne...samt en venninne for jeg trengte noen å prate med....
Ellers er det ingen som vet noe...
Vi har to store barn som skal få vite det først når det blir aktuelt, ellers tenker jeg at vi tar det litt som det kommer..

Er litt derfor vi ikke vil fortelle også.
Vi har ikke fortalt det til noen, er kun vår hemmelighet. Men jeg frykter at jeg snart avsløres av bestevenninnen min.

 

[Arielle_]

Er litt derfor vi ikke vil fortelle også.
Vi har ikke fortalt det til noen, er kun vår hemmelighet. Men jeg frykter at jeg snart avsløres av bestevenninnen min.

Det er utrolig godt å snakke med noen om det, spesielt venninner
Det gjør jo ikke noe om du forteller henne det? Om (god forby) noe skulle skje,så gjør det jo ikke noe om hun vet det, siden det mest sannsynlig kommer til å være en stor støtte for deg å ha henne der
Slik tenker jeg vertfall, så det er jo egentlig vinn vinn..du har noen å snakke med uansett

 

[Katta]

Jeg er veldig usikker. Ønsker på en måte å holde det skjult lengst mulig, samtidig som det er godt å få sagt det til noen også. Tror kanskje en kollega får vite det om et par uker, vi skal på kurs med festmiddag på kvelden.

Er veldig spent på om jeg blir kvalm osv denne gangen, da kan det bli vanskeligere å holde skjult.

 

[Trilletrulte]

Det er utrolig godt å snakke med noen om det, spesielt venninner
Det gjør jo ikke noe om du forteller henne det? Om (god forby) noe skulle skje,så gjør det jo ikke noe om hun vet det, siden det mest sannsynlig kommer til å være en stor støtte for deg å ha henne der
Slik tenker jeg vertfall, så det er jo egentlig vinn vinn..du har noen å snakke med uansett

Tja, Ja, jo, men..
Liker ikke å trenge å støtte meg for mye på venninner når det kommer til så private ting. Er liksom det han samboeren er til hehe
Om det ikke skulle være meningen denne gangen, vil jeg helst ikke at så mange skal vite det, og heller kunne dele det når det er litt på avstand.

 

[Arielle_]

Tja, Ja, jo, men..
Liker ikke å trenge å støtte meg for mye på venninner når det kommer til så private ting. Er liksom det han samboeren er til hehe
Om det ikke skulle være meningen denne gangen, vil jeg helst ikke at så mange skal vite det, og heller kunne dele det når det er litt på avstand.

Ja, det skjønner jeg
Jeg er så pratsom av meg så jeg sliter med å holde det for meg selv men må nesten det...blir utrolig dumt om det ikke går...men det snakker vi ikke om,for dette skal gå fint

 

[Trilletrulte]

Jeg er veldig usikker. Ønsker på en måte å holde det skjult lengst mulig, samtidig som det er godt å få sagt det til noen også. Tror kanskje en kollega får vite det om et par uker, vi skal på kurs med festmiddag på kvelden.

Er veldig spent på om jeg blir kvalm osv denne gangen, da kan det bli vanskeligere å holde skjult.

Det beste er jo at man kan fortelle det selv, og på egne premisser. Og om færrest mulig skal vite, at man stoler på de få som vet.

Krysse fingrene for at du slipper kvalme osv da!

 

[Trilletrulte]

Ja, det skjønner jeg
Jeg er så pratsom av meg så jeg sliter med å holde det for meg selv men må nesten det...blir utrolig dumt om det ikke går...men det snakker vi ikke om,for dette skal gå fint

Er veldig pratsom selv men har desverre mye dårlig erfaring med tidligere venninner, så samboer får gjennomgå.
Hoff, Ja..dette skal gå fint!!

 

[Håpefull85]

Vi fortalte d i uke 7-8 med førstemann til venner og nærmeste familie. Det gjorde vi også da jeg ble gravid i august (mistet i uke 9), jeg synes ikke det gjør noe at de nærmeste vet om det hvis det går skeis.
Denne gangen har jeg allerede fortalt det til mine foreldre, søster og ett par venninner (5+6 i dag), mannen forteller når han har lyst.

 

[Fand]

Sist fortalte vi det ikke før uke 12. Jeg likte og ha den lille hemmeligheten siden alle venninner og alle på jobb vet at vi mistet i januar så regner jeg med jeg ikke klarer å skjule det så lenge denne gangen føler de går og leter etter tegn

 

[Trilletrulte]

Vi fortalte d i uke 7-8 med førstemann til venner og nærmeste familie. Det gjorde vi også da jeg ble gravid i august (mistet i uke 9), jeg synes ikke det gjør noe at de nærmeste vet om det hvis det går skeis.
Denne gangen har jeg allerede fortalt det til mine foreldre, søster og ett par venninner (5+6 i dag), mannen forteller når han har lyst.

Jeg har ikke så mange nære venninner, og er ikke altfor close med familien. Jeg liker best å ha litt avstand fra veldig private ting før jeg tar det opp med venninner og familien. samboeren derimot er den som får se meg både på det beste og det værste.

 

[Trilletrulte]

Sist fortalte vi det ikke før uke 12. Jeg likte og ha den lille hemmeligheten siden alle venninner og alle på jobb vet at vi mistet i januar så regner jeg med jeg ikke klarer å skjule det så lenge denne gangen føler de går og leter etter tegn

Uff, ja det er jo sånn vi mennesker er, nysgjerrige.. krysser fingrene for at spiren sitter!!

 

[Fand]

Uff, ja det er jo sånn vi mennesker er, nysgjerrige.. krysser fingrene for at spiren sitter!!

Takk

 

[Håpefull85]

Jeg har ikke så mange nære venninner, og er ikke altfor close med familien. Jeg liker best å ha litt avstand fra veldig private ting før jeg tar det opp med venninner og familien. samboeren derimot er den som får se meg både på det beste og det værste.

Det skjønner jeg så godt, vi har alle forskjellige forutsetninger og ønsker[emoji5] Man må bare gjør det som passer seg selv[emoji4]

 

[seilefru]

Jeg fortalte det til bestevenninnen min i mitt bryllup nå i helgen.. måtte bare få det ut. Selv om jeg bare var 3+6. [emoji85] men det får være med det. Familien får vite det ved ca 10uker da vi skal i en setting som er naturlig å drikke i. Så forteller jeg det til venninner.
Tipper de blir ganske sjokkert når jeg forteller at jeg var gravd i bryllupet og klin edru hele veien. Haha. Gleder meg til å fortelle

 

[Trilletrulte]

Jeg fortalte det til bestevenninnen min i mitt bryllup nå i helgen.. måtte bare få det ut. Selv om jeg bare var 3+6. [emoji85] men det får være med det. Familien får vite det ved ca 10uker da vi skal i en setting som er naturlig å drikke i. Så forteller jeg det til venninner.
Tipper de blir ganske sjokkert når jeg forteller at jeg var gravd i bryllupet og klin edru hele veien. Haha. Gleder meg til å fortelle

Gratulerer!! Både med spire og bryllup

Verken jeg eller samboer drikker alkohol, og jeg har nettopp sluttet å snuse.. så vi havner ikke i sånne settinger hvor det faller seg naturlig å fortelle. hehe
Det vanskeligste med å vente med å fortelle, er at det føles nesten som at man går å lyver.

 

[Trilletrulte]

Det skjønner jeg så godt, vi har alle forskjellige forutsetninger og ønsker[emoji5] Man må bare gjør det som passer seg selv[emoji4]

Så var det det å komme frem til hva som passer en selv. vet ikke hvordan vi best skal fortelle, når vi passer på å skjule nå. Føles som man går og lyver. Er jo ellers pinlig ærlig.

 

[Håpefull85]

Så var det det å komme frem til hva som passer en selv. vet ikke hvordan vi best skal fortelle, når vi passer på å skjule nå. Føles som man går og lyver. Er jo ellers pinlig ærlig.

Hehe, ja, d er ikke så lett...med førstemann falt d seg litt naturlig i uke 7-8 pga julen, så vi pakka inn krus med «mormor», «morfar» etc med en liten body i hver[emoji173]️ Det var en fin måte å fortelle det på, den kan også brukes i bursdag hvertfall...synes det var sååå vanskelig å finne ut hvordan vi skulle fortelle det den gang[emoji28]

 

[Trilletrulte]

Hehe, ja, d er ikke så lett...med førstemann falt d seg litt naturlig i uke 7-8 pga julen, så vi pakka inn krus med «mormor», «morfar» etc med en liten body i hver[emoji173]️ Det var en fin måte å fortelle det på, den kan også brukes i bursdag hvertfall...synes det var sååå vanskelig å finne ut hvordan vi skulle fortelle det den gang[emoji28]

Er ingen bursdager som passer heller. hehe
Mulig vi bare må overlate det til storebroren. Kanskje han kan sende en mms og fortelle at han skal bli storebror. jeg tåler dårlig så mye oppmerksomhet, blir så klein. er ikke enkelt dette her.