Når mor er utbrent

[Turid-Laila]

Skjønner deg en smule når du sier du ikke kan be om hjelp helt fra familie. Her hadde det også blitt å varte opp, trøste, berolige, og alt som behager de. For de ikke kan se lengre enn sin egen nesetipp. Frustrerende.

Men på samme tid, hvor skal man ellers få litt ekstra hjelp? Jeg har innimellom eksplodert mot mot mine altså, og da har de lært (der og da). Men jeg ender også med å ignorere de i uker pga det. Jeg blir så irritert når jeg må bruke det lille av energi jeg har på de. Når meninga var at de skulle egentlig hjelpe å få meg oppå.

Det hjalp masse med bhg her. Fikk en annen rutine, jeg kunne hente meg litt inn på dagtid hvertfall.

Dine er litt like mine gitt. Eldste var en drøm. Mens minste har jeg sittet å grått over så mange ganger i frustrasjon. Ønsket jeg bodde helst alene med delt foreldrerett bare for å få fred på det verste. Jeg har ikke hatt energi til noe. Og med en mann som jobber konstant og er borte mer enn hjemme er det jammen ikke hjelp å få ofte fra han.

Hadde jeg bodd nærmere deg skulle jeg hjulpet deg søta. Det er hardt, det er jævlig, men du må finne en måte å hente deg inn på før du går totalt i kjelleren.

Glad i deg søta

 

[Sylvanas]

Nei men kjære deg. Du er da ikke mislykket verken som menneske og mamma! ❤ Nå er jeg muligens litt følsom som er gravid,men får tårer i øynene når du sier slikt om deg selv. Du har to flotte barn som er knyttet til både deg og far, og da har dere begge klart å være trygge foreldre for barna - og INGENTING er viktigere enn det.

Det er helt vanlig at ungene er sterkt knyttet til puppen. Langtidsamming er også vanlig, og du skal være stolt at du har ammet så lenge og gitt ungen din mm og de viktige stoffene så lenge. Hun blir også eldre,nærmer seg to år, og kan forstå mer. Du kan se på ammehjelpen sine facebooksider feks hvordan en del enten reduserer eller avslutter ammingen,Det er mange gode tips og mange med helt puppegale unger der.

Jeg tror barnehage blir bra for dere alle. Ungen trenger vel kanskje å komme ut blant andre barn, men du trenger en lettelse i omsorgsbyrden. Jeg har vært hjemme med min gutt til han var ca 11 mnd, avbrutt av at pappaen tok 6 uker ferie inni der og jeg jobbet ,og at jeg jobbet en dag i uka etter det. Likevel, og enda så godt det var å ha hverdagen hjemme med han,så kjente jeg meg litt isolert også. Du har vært hjemme mye lengre og da føler du det nok enda sterkere. Du må tro på at dette blir bedre mot høsten, bare å vite at ting blir litt lettere snart kan hjelpe. Jeg er sikker på at barnet ditt vil bli trygg i barnehage og trives der. Hun kan også overraske deg med å være mye modigere og moden enn du tror.

Det er tøft for deg,og akkurat nå er det små ting som kan gjøres for å hjelpe litt. Jeg kan egentlig bare si at du må prøve å slappe av stundene du kan, og å se frem mot lysere årstid, og etterhvert barnehagestart. Ting er lettere om vår og sommer.

Takk

 

[Sylvanas]

Ble sykmeldt fra jobb, og sov hele dagen mens de var på skole og i barnehage. Prøvde å gjøre timene fra henting til leggetid så fine som mulig, og la meg igjen når ungene var i seng. Holdt på sånn i nesten fire uker.

Huff, høres tungt ut

 

[Sylvanas]

Skjønner deg en smule når du sier du ikke kan be om hjelp helt fra familie. Her hadde det også blitt å varte opp, trøste, berolige, og alt som behager de. For de ikke kan se lengre enn sin egen nesetipp. Frustrerende.

Men på samme tid, hvor skal man ellers få litt ekstra hjelp? Jeg har innimellom eksplodert mot mot mine altså, og da har de lært (der og da). Men jeg ender også med å ignorere de i uker pga det. Jeg blir så irritert når jeg må bruke det lille av energi jeg har på de. Når meninga var at de skulle egentlig hjelpe å få meg oppå.

Det hjalp masse med bhg her. Fikk en annen rutine, jeg kunne hente meg litt inn på dagtid hvertfall.

Dine er litt like mine gitt. Eldste var en drøm. Mens minste har jeg sittet å grått over så mange ganger i frustrasjon. Ønsket jeg bodde helst alene med delt foreldrerett bare for å få fred på det verste. Jeg har ikke hatt energi til noe. Og med en mann som jobber konstant og er borte mer enn hjemme er det jammen ikke hjelp å få ofte fra han.

Hadde jeg bodd nærmere deg skulle jeg hjulpet deg søta. Det er hardt, det er jævlig, men du må finne en måte å hente deg inn på før du går totalt i kjelleren.

Glad i deg søta

Takk Glad i deg og

 

[Agnete]

Kan du høre med barnehagen om det er mulig å få plass nå å starte med tilvenning?
Da jeg smalt på veggen, etter ett barn som ikke sov, bare gråt av smerter. Samtidig som jeg ikke hadde lagt inn søknad om barnehage for jeg tenkte det var bra for barnet med mer tid hjemme.
Jeg tok feil, for barnet fikk bare en utslitt mor som gråt av frustrasjon, sinne og egentlig drømte om å bare få være alene i lang tid. Det var ikke bra for oss, så jeg tok kontakt med barnehagen og vi fikk lov å begynne før enn planlagt. Samtidig som far tok over permisjonen min i noen måneder.
Barnet fikk en myk overgang til barnehage, tilvenning så lenge barnet trengte det og jeg fikk noen timer helt for meg selv.
Jeg syntes også 1 var mye lettere enn barn nummer to helt nye utfordringer, og barnet krevde meg på en annen måte. Så kom nummer tre og jeg fikk kjenne på et barn som krevde nærhet natt og dag, og far som ikke kunne strekke til for han hadde jo ikke pupp.
Ikke mulighet for barnehage, hva med å høre om noen 15-16 åringen kunne tenkt seg å passet barna en time eller to sånn at du får koblet av litt.
Vet hvordan det er å ikke ha så mange rundt deg som kan hjelpe :-/
Du er ikke mislykket for at du blir utslitt når noen krever av deg så mye du er kun ett menneske, klart man blir utslitt når man ikke har plass til deg selv i livet ditt

 

[Sylvanas]

Kan du høre med barnehagen om det er mulig å få plass nå å starte med tilvenning?
Da jeg smalt på veggen, etter ett barn som ikke sov, bare gråt av smerter. Samtidig som jeg ikke hadde lagt inn søknad om barnehage for jeg tenkte det var bra for barnet med mer tid hjemme.
Jeg tok feil, for barnet fikk bare en utslitt mor som gråt av frustrasjon, sinne og egentlig drømte om å bare få være alene i lang tid. Det var ikke bra for oss, så jeg tok kontakt med barnehagen og vi fikk lov å begynne før enn planlagt. Samtidig som far tok over permisjonen min i noen måneder.
Barnet fikk en myk overgang til barnehage, tilvenning så lenge barnet trengte det og jeg fikk noen timer helt for meg selv.
Jeg syntes også 1 var mye lettere enn barn nummer to helt nye utfordringer, og barnet krevde meg på en annen måte. Så kom nummer tre og jeg fikk kjenne på et barn som krevde nærhet natt og dag, og far som ikke kunne strekke til for han hadde jo ikke pupp.
Ikke mulighet for barnehage, hva med å høre om noen 15-16 åringen kunne tenkt seg å passet barna en time eller to sånn at du får koblet av litt.
Vet hvordan det er å ikke ha så mange rundt deg som kan hjelpe :-/
Du er ikke mislykket for at du blir utslitt når noen krever av deg så mye du er kun ett menneske, klart man blir utslitt når man ikke har plass til deg selv i livet ditt

Barnehagen er ikke ferdigstilt enda, og vi kjenner ingen her enda Jeg har tenkt på det, men jeg vil ikke forlate henne til noen som vi ikke kjenner. Nettopp flyttet hit.
Takk skal du ha <3

 

[Maddieh]

Jeg håper du får ordning på det. Vil egentlig bare ønske deg lykke til