Når mor er utbrent

[Sylvanas]

Er det noen her som har truffet veggen mens dere hadde omsorg for små barn? (tenker alenemødre eller mødre som er hjemme med barn hver dag, eller mødre som er alene med barn mens far er på jobb i en periode etc) Hva gjorde dere for å komme dere ovenpå igjen? Hva gjorde dere med barna?

 

[Eliz92]

Veldig greit ned litt barnevakt i slike perioder.. så kan man hente seg inn igjen

 

[Agnete]

Jeg hadde permisjon,jeg ble sykemeldt og mannen tok over permisjonen.

 

[Babybabywish]

Har vært der selv.. men da har jeg ei med diagnose.. ble så krevende at min mor nermest bodde hos meg en periode. Så om du har mulighet til barnevakt, få det. Om du har jobb, sykemeld deg før det blir enda vanskeligere har vært alene 100%
Far var/er ikke intressert i å være noe far.
Håper det blir bedre snart

Klem

 

[Mrs. Lynch]

Jeg hadde permisjon,jeg ble sykemeldt og mannen tok over permisjonen.

Samme her. I tillegg trådte både mamma og svigermor opp.

 

[Sylvanas]

Veldig greit ned litt barnevakt i slike perioder.. så kan man hente seg inn igjen

Jeg sliter litt med å be om hjelp. Det slår liksom alltid tilbake på meg selv

 

[mamma 30.01.08]

Jeg sliter litt med å be om hjelp. Det slår liksom alltid tilbake på meg selv

Hvordan kan det slå tilbake på deg og be om litt hjelp?

 

[Eliz92]

Jeg sliter litt med å be om hjelp. Det slår liksom alltid tilbake på meg selv

Hvordan slår det tilbake ? At ungene får uvaner eller at de som hjelper krever noe tilbake ?

Så du har ikke familie som kan hjelpe deg ?
Men hvis du ikke spør så kan ikke andre vite at du trenger hjelp. Det kan være vanskelig å spørre, men litt avlastning er gull om man trenger det.

 

[Miss_30]

Jeg angrer meg for at jeg ikke var ærlig om hvordan jeg hadde det i forrige permisjon. Jeg burde blitt sykmeldt slik at samboer hadde tatt over permisjonen. Jeg hadde det helt forferdelig og det ødela absolutt hele permisjonen.

 

[Sylvanas]

Hvordan kan det slå tilbake på deg og be om litt hjelp?

Det mumles og mumles, og jeg får kommentarer på alt som ikke er gjort, og det blir en belastning heller enn avlastning. Vi bor slik til at det ikke er bare bare å hente ungene og ta de med seg, så da blir de gjerne hos oss.

 

[Sylvanas]

Hvordan slår det tilbake ? At ungene får uvaner eller at de som hjelper krever noe tilbake ?

Så du har ikke familie som kan hjelpe deg ?
Men hvis du ikke spør så kan ikke andre vite at du trenger hjelp. Det kan være vanskelig å spørre, men litt avlastning er gull om man trenger det.

Fordi de jeg kan be om hjelp fra er flinke til å la meg vite at jeg ikke lever opp til deres standard når det kommer til husarbeid. Plukker på småting med barna og, bare fordi vi gjør ting annerledes enn dem.

 

[Klussedull]

Siden nettverket deres ikke virker som det mest støttende, kan home-start være et alternativ for å komme litt ovenpå? https://home-start-norge.no

Ellers er det lurt å redusere belastninger, hva sliter deg mest ut? Sett bort det i den grad du kan. Sykemelding er definitivt en løsning, da kan dere begge være hjemme den perioden sykemeldingen er.

 

[Sylvanas]

Siden nettverket deres ikke virker som det mest støttende, kan home-start være et alternativ for å komme litt ovenpå? https://home-start-norg

Siden nettverket deres ikke virker som det mest støttende, kan home-start være et alternativ for å komme litt ovenpå? [URL]https://home-start-norge.no

Ellers er det lurt å redusere belastninger, hva sliter deg mest ut? Sett bort det i den grad du kan. Sykemelding er definitivt en løsning, da kan dere begge være hjemme den perioden sykemeldingen er.

e.no[/URL]

Ellers er det lurt å redusere belastninger, hva sliter deg mest ut? Sett bort det i den grad du kan. Sykemelding er definitivt en løsning, da kan dere begge være hjemme den perioden sykemeldingen er.

Det finnes ikke noe sånt her
Det er vel helst yngstemor som sliter meg ut. Eller, det er en kombinasjon av mange ting, men det som hadde hjulpet hadde vært hjelp med barnepass.

 

[B]

Det mumles og mumles, og jeg får kommentarer på alt som ikke er gjort, og det blir en belastning heller enn avlastning. Vi bor slik til at det ikke er bare bare å hente ungene og ta de med seg, så da blir de gjerne hos oss.

Uff, trasig å høre. Har ikke vært utbrent med små barn,men har vært lett utbrent før barn. Har du fremdeles noe permisjon igjen? I såfall kan du som de skriver over sykemeldes og far kan overta permisjonen. Jeg forstår det slik at far ellers er mye borte slik at mye faller på deg, og at avlastning fra han er vanskelig å få til.

Hvis du har barn i barnehage, så er sykemelding en idé for deg for å få tid alene til å slappe av og bli frisk, for da kan du hvile litt på dagtid.

Vanskeligste situasjonen er nok hvis du er hjemme med et barn uten at det er permisjon, da er avlastning vanskelig.

Det er viktig at du slapper av når du kan. Sover ut når du kan. Gjør ting som du før syntes var lystbetont selv om du ikke har lyst akkurat nå, for du kan kjenne på gleden igjen. Dersom du har barn som er litt større kan du også inkludere dem i en del ting, feks å tegne og male med dem. Det kan være veldig positivt og hyggelig for dere. Når far er hjemme må du prøve å få deg litt alenetid og han må ta større belastning. Dra ut på tur, gå på kino alene, ta deg en tur til frisør eller bare gå i skog og mark.

Det finnes også hjelp å få, snakk med fastlege. Håper ting kan bli litt bedre for deg.

 

[Sylvanas]

Uff, trasig å høre. Har ikke vært utbrent med små barn,men har vært lett utbrent før barn. Har du fremdeles noe permisjon igjen? I såfall kan du som de skriver over sykemeldes og far kan overta permisjonen. Jeg forstår det slik at far ellers er mye borte slik at mye faller på deg, og at avlastning fra han er vanskelig å få til.

Hvis du har barn i barnehage, så er sykemelding en idé for deg for å få tid alene til å slappe av og bli frisk, for da kan du hvile litt på dagtid.

Vanskeligste situasjonen er nok hvis du er hjemme med et barn uten at det er permisjon, da er avlastning vanskelig.

Det er viktig at du slapper av når du kan. Sover ut når du kan. Gjør ting som du før syntes var lystbetont selv om du ikke har lyst akkurat nå, for du kan kjenne på gleden igjen. Dersom du har barn som er litt større kan du også inkludere dem i en del ting, feks å tegne og male med dem. Det kan være veldig positivt og hyggelig for dere. Når far er hjemme må du prøve å få deg litt alenetid og han må ta større belastning. Dra ut på tur, gå på kino alene, ta deg en tur til frisør eller bare gå i skog og mark.

Det finnes også hjelp å få, snakk med fastlege. Håper ting kan bli litt bedre for deg.

Jeg er hjemme uten permisjon med barn. Mannen har en vanlig jobb, men han sliter med migrene. Jeg har tatt yngste om natten siden hun ble født, mens han sov ved siden av. Hun har vært så avhengig av meg at jeg ikke har kunnet ta meg pauser for å puste litt. Selv når mannen er hjemme så er det vanskelig å få gjort ting her for hun vil til meg. Og han er så vimsete at jeg må passe på han i tillegg. Han skulle ha blitt utredet for adhd, for han viser så mange tegn til å ha det. Storesøster blir brukt flittig, men så får jeg dårlig samvittighet for det og.
Jeg har akkurat begynt med samtaler med bup (eldste har vært til utredning der), og hun sier at jeg må ta en pause. Men hvordan kan jeg ta en pause med god samvittighet når yngste fremdeles ammes? Jeg ser for meg at hun vil hyle og hyle, og da får sikkert mannen migrene og da er det min skyld som forlot dem!

 

[B]

Jeg er hjemme uten permisjon med barn. Mannen har en vanlig jobb, men han sliter med migrene. Jeg har tatt yngste om natten siden hun ble født, mens han sov ved siden av. Hun har vært så avhengig av meg at jeg ikke har kunnet ta meg pauser for å puste litt. Selv når mannen er hjemme så er det vanskelig å få gjort ting her for hun vil til meg. Og han er så vimsete at jeg må passe på han i tillegg. Han skulle ha blitt utredet for adhd, for han viser så mange tegn til å ha det. Storesøster blir brukt flittig, men så får jeg dårlig samvittighet for det og.
Jeg har akkurat begynt med samtaler med bup (eldste har vært til utredning der), og hun sier at jeg må ta en pause. Men hvordan kan jeg ta en pause med god samvittighet når yngste fremdeles ammes? Jeg ser for meg at hun vil hyle og hyle, og da får sikkert mannen migrene og da er det min skyld som forlot dem!

Jeg føler med deg. Det er tøft med små barn av og til. Kanskje er det litt slik at du føler deg kvalt fordi yngste henger på deg hele tiden, det er nok ganske vanlig. Kan du få hjelp fra familie uten at de helt skjønner hvorfor? Kan du feks få barnepass litt under dekke at de tror du går til fysioterapi for rygge eller noe, så de ser etter ungene litt og du får en pause på noen timer? Det må jo kanskje bli noe sånt siden du føler de klandrer deg selv om de sier ja til å hjelpe.

Hva med flaskebruk til minste når mannen er med dem? Det kan avlaste deg litt. Du må også tro at når mannen er alene med dem,så vet de at han er omsorgspersonen da og at de henvender seg til han. Yngste vil jo forstå det også,og han vil kunne få et mye nærere forhold til henne hvis de har litt alenetid. Husk at litt gråt først ikke betyr at hun føler seg helt forlatt,og det er heller ikke farlig å være litt lei seg. Unger er veldig flinke å forholde seg til slikt, og kanskje går det bedre enn du frykter? Det er heller ikke din feil om mannen har migrene. Dere må begge to presse grensene og funke hvor de går for når han blir for ille plaget. Prøver dere aldri,så vet dere ikke om du tar så mye av arbeidsbyrden uten at det er nødvendig.

Ja,mannen trenger nok mer søvn og stabil rytme pga migrene, men du trenger også noe. Ikke presse deg for langt her,det tar så lang tid å bli bedre. Kan jeg spørre om minste skal i bhg etterhvert?

 

[Sylvanas]

Jeg føler med deg. Det er tøft med små barn av og til. Kanskje er det litt slik at du føler deg kvalt fordi yngste henger på deg hele tiden, det er nok ganske vanlig. Kan du få hjelp fra familie uten at de helt skjønner hvorfor? Kan du feks få barnepass litt under dekke at de tror du går til fysioterapi for rygge eller noe, så de ser etter ungene litt og du får en pause på noen timer? Det må jo kanskje bli noe sånt siden du føler de klandrer deg selv om de sier ja til å hjelpe.

Hva med flaskebruk til minste når mannen er med dem? Det kan avlaste deg litt. Du må også tro at når mannen er alene med dem,så vet de at han er omsorgspersonen da og at de henvender seg til han. Yngste vil jo forstå det også,og han vil kunne få et mye nærere forhold til henne hvis de har litt alenetid. Husk at litt gråt først ikke betyr at hun føler seg helt forlatt,og det er heller ikke farlig å være litt lei seg. Unger er veldig flinke å forholde seg til slikt, og kanskje går det bedre enn du frykter? Det er heller ikke din feil om mannen har migrene. Dere må begge to presse grensene og funke hvor de går for når han blir for ille plaget. Prøver dere aldri,så vet dere ikke om du tar så mye av arbeidsbyrden uten at det er nødvendig.

Ja,mannen trenger nok mer søvn og stabil rytme pga migrene, men du trenger også noe. Ikke presse deg for langt her,det tar så lang tid å bli bedre. Kan jeg spørre om minste skal i bhg etterhvert?

Yngste er 21 måneder gammel, og klarer seg jo uten pupp. Jeg klarer nok bare ikke å tro på at hun kan klare seg uten meg litt. Hun pleide å sultestreike om jeg ikke var der, og kunne gå i flere timer uten å spise. Hun blir også hysterisk om hun begynner å skrike, og brekker seg og får ikke puste

Begge ungene er sterkt knyttet til sin far, men det er kun jeg som har pupp. Hun elsker virkelig puppen, og jeg klarer ikke å se for meg hvordan vi skal få til ammeslutt Hun blir helt euforisk når hun skal få pupp Hun har aldri tatt smokken, og nektet å drikke av flaske før hun ble såpass gammel at det ikke var behov for flaske lenger.

Jeg sliter med dårlig samvittighet sånn generelt, og føler meg totalt mislykket både som menneske og som mamma. Men jeg håper at psykologen klarer å nøste opp litt og overdøve min egen oppfatning av meg selv.

Yngste skal i barnehagen til høsten. Nå begynner hun å bli klar for det, men jeg kjenner at jeg bekymrer meg for det. Eldste var så selvstendig og enkel, men denne ungen kom uten bruksanvisning gitt. Og når det ble en del omveltninger sånn ellers så ble totalen litt for mye.

 

[B]

Yngste er 21 måneder gammel, og klarer seg jo uten pupp. Jeg klarer nok bare ikke å tro på at hun kan klare seg uten meg litt. Hun pleide å sultestreike om jeg ikke var der, og kunne gå i flere timer uten å spise. Hun blir også hysterisk om hun begynner å skrike, og brekker seg og får ikke puste

Begge ungene er sterkt knyttet til sin far, men det er kun jeg som har pupp. Hun elsker virkelig puppen, og jeg klarer ikke å se for meg hvordan vi skal få til ammeslutt Hun blir helt euforisk når hun skal få pupp Hun har aldri tatt smokken, og nektet å drikke av flaske før hun ble såpass gammel at det ikke var behov for flaske lenger.

Jeg sliter med dårlig samvittighet sånn generelt, og føler meg totalt mislykket både som menneske og som mamma. Men jeg håper at psykologen klarer å nøste opp litt og overdøve min egen oppfatning av meg selv.

Yngste skal i barnehagen til høsten. Nå begynner hun å bli klar for det, men jeg kjenner at jeg bekymrer meg for det. Eldste var så selvstendig og enkel, men denne ungen kom uten bruksanvisning gitt. Og når det ble en del omveltninger sånn ellers så ble totalen litt for mye.

Nei men kjære deg. Du er da ikke mislykket verken som menneske og mamma! ❤ Nå er jeg muligens litt følsom som er gravid,men får tårer i øynene når du sier slikt om deg selv. Du har to flotte barn som er knyttet til både deg og far, og da har dere begge klart å være trygge foreldre for barna - og INGENTING er viktigere enn det.

Det er helt vanlig at ungene er sterkt knyttet til puppen. Langtidsamming er også vanlig, og du skal være stolt at du har ammet så lenge og gitt ungen din mm og de viktige stoffene så lenge. Hun blir også eldre,nærmer seg to år, og kan forstå mer. Du kan se på ammehjelpen sine facebooksider feks hvordan en del enten reduserer eller avslutter ammingen,Det er mange gode tips og mange med helt puppegale unger der.

Jeg tror barnehage blir bra for dere alle. Ungen trenger vel kanskje å komme ut blant andre barn, men du trenger en lettelse i omsorgsbyrden. Jeg har vært hjemme med min gutt til han var ca 11 mnd, avbrutt av at pappaen tok 6 uker ferie inni der og jeg jobbet ,og at jeg jobbet en dag i uka etter det. Likevel, og enda så godt det var å ha hverdagen hjemme med han,så kjente jeg meg litt isolert også. Du har vært hjemme mye lengre og da føler du det nok enda sterkere. Du må tro på at dette blir bedre mot høsten, bare å vite at ting blir litt lettere snart kan hjelpe. Jeg er sikker på at barnet ditt vil bli trygg i barnehage og trives der. Hun kan også overraske deg med å være mye modigere og moden enn du tror.

Det er tøft for deg,og akkurat nå er det små ting som kan gjøres for å hjelpe litt. Jeg kan egentlig bare si at du må prøve å slappe av stundene du kan, og å se frem mot lysere årstid, og etterhvert barnehagestart. Ting er lettere om vår og sommer.

 

[Siadle]

Ble sykmeldt fra jobb, og sov hele dagen mens de var på skole og i barnehage. Prøvde å gjøre timene fra henting til leggetid så fine som mulig, og la meg igjen når ungene var i seng. Holdt på sånn i nesten fire uker.

 

[Eliz92]

Fordi de jeg kan be om hjelp fra er flinke til å la meg vite at jeg ikke lever opp til deres standard når det kommer til husarbeid. Plukker på småting med barna og, bare fordi vi gjør ting annerledes enn dem.

Huff det er ikke greit