Når fortelle..?

Firsttry2019

Glad i forumet
Novemberbarna 19
Junibollene 2023
Når skal/har dere fortalt familie om graviditeten? Hva med på jobb? Har noen avslørt dere før dere har sagt noe?
Blir ikke helt enig med meg selv på hva som føles mest riktig, jeg... o_O
 
Her er det bare jeg og mannen som vet, men på onsdag skal vi på hyttetur med foreldrene mine, så da regner jeg med vi avslører det. Da blir vi nok å avsløre for svigers også. Ringer nok på skype eller noe siden de bor på andre siden av landet. Gleder meg mest å fortelle storesøster. Hun ønsker å bli storesøster.
 
Her er det bare jeg og mannen som vet, men på onsdag skal vi på hyttetur med foreldrene mine, så da regner jeg med vi avslører det. Da blir vi nok å avsløre for svigers også. Ringer nok på skype eller noe siden de bor på andre siden av landet. Gleder meg mest å fortelle storesøster. Hun ønsker å bli storesøster.

Åh, det høres ut som en fin anledning å fortelle det på! Hvor langt er du på vei da? Vi vil også fortelle både mine og hans foreldre det ganske på likt..tror det blir mest spesielt for mine siden jeg er enebarn og dette evt blir deres første barnebarn.. :)
 
Åh, det høres ut som en fin anledning å fortelle det på! Hvor langt er du på vei da? Vi vil også fortelle både mine og hans foreldre det ganske på likt..tror det blir mest spesielt for mine siden jeg er enebarn og dette evt blir deres første barnebarn.. :)

Jeg er ca 7+5 i dag, men det er allerede kommet en kul der nede på magen...
 
Vi fortalte det i uke 5 allerede (til de nærmeste) :hilarious: men det føltes rett ut for oss, og vi hadde hele familien samlet i forbindelse med bursdag, så det passet liksom veldig bra :shy:

Resten tar vi litt som det kommer. Så blir det vel et innlegg på Facebook etter oul :)
 
Jeg er ca 7+5 i dag, men det er allerede kommet en kul der nede på magen...

Oi, det er jeg også! Kan være greit å fortelle hvis det synes, ja.. Vil hvertfall vente til etter tul jeg..satser på den i uke 11..så får forbli en hemmelighet noen uker til!
 
Fortalte det til nærmeste venner omtrent uke 6, er så slapp og dårlig - så føltes som en lettelse å si det. Sjefen fikk vite det i uke 7, litt av samme grunn, hadde tenkt til å vente litt. Familie får vite det i påsken og uka etter, så sant alt er OK på TUL på lørdag.
 
Vi fortalte det i uke 5 allerede (til de nærmeste) :hilarious: men det føltes rett ut for oss, og vi hadde hele familien samlet i forbindelse med bursdag, så det passet liksom veldig bra :shy:

Resten tar vi litt som det kommer. Så blir det vel et innlegg på Facebook etter oul :)

Fint det da, når det føles riktig! :) Vi har trengt litt tid for å ta det inn over oss selv først..vil helst vente til etter tul med å fortelle..så jeg har fått bekreftet at det er liv inni der liksom..blir i tilfelle i starten av mai.. egt vil jeg vente litt lenger og, men ikke sikkert vi klarer det..:wacky:
Lurer på hvor tidlig det føles riktig å annonsere på jobb også..vanskelig dette..hehe.. jeg legger ut så lite på Facebook, så tror ikke vi tar noe der i første omgang..
 
Fortalte det til nærmeste venner omtrent uke 6, er så slapp og dårlig - så føltes som en lettelse å si det. Sjefen fikk vite det i uke 7, litt av samme grunn, hadde tenkt til å vente litt. Familie får vite det i påsken og uka etter, så sant alt er OK på TUL på lørdag.

Skjønner det når formen er dårlig, ja! Er egt bare trøtt jeg, så har ingen behov for å fortelle i forhold til symptomer enda. Tror det blir mest riktig å vente til etter tul slik at vi faktisk vet at det er liv der inne først.. ;) Vil egt vente lenger både med jobb og andre..
 
Håper å kunne vente litt til med jobb. Er litt usikkert enda hvor mye jobb jeg får, men håper jeg får jobbe til jeg skal ut i permisjon. Jobber som tilkallingsvikar i barnehage. Hadde fast i en annen barnehage da vi starta å prøve for et år siden, men mista jobben pga lite barn og jeg hadde ikke utdanning. Trodde vi skulle bli gravide like fort som sist gang, men det tok et år. Da jeg mista jobben glemte vi litt at vi prøvde å bli gravide, så plutselig var vi gravide. Litt vanskelig å forstå enda...
 
Her får min mor vite det i påsken når vi kommer på besøk, siden hun bor på andre siden av landet. Faren min og svigerforeldrene får vite det etter påsken
 
Håper å kunne vente litt til med jobb. Er litt usikkert enda hvor mye jobb jeg får, men håper jeg får jobbe til jeg skal ut i permisjon. Jobber som tilkallingsvikar i barnehage. Hadde fast i en annen barnehage da vi starta å prøve for et år siden, men mista jobben pga lite barn og jeg hadde ikke utdanning. Trodde vi skulle bli gravide like fort som sist gang, men det tok et år. Da jeg mista jobben glemte vi litt at vi prøvde å bli gravide, så plutselig var vi gravide. Litt vanskelig å forstå enda...

Det skjønner jeg godt da, ja! Jeg vil også vente med jobb en godt stund til. Får vel bare avspasere en dag for å dra på tul (må 3,5 time unna, så går vel en dag på det).. Jeg jobber som lærer, så føler ledelsen må få vite om det før sommerferien siden de skal legge kabalen med bemanning for neste skoleår..den jobber de egt med allerede, men er uaktuelt å fortelle så tidlig, så de får leve med omrokkeringer senere.. :p
 
Foreldrene våre vet det.
Han søster og min søster.
Har fortalt det til ei på jobben, dagen etter jeg fant det ut selv. Fordi jeg ikke greide å henge helt med i svingene, da jeg var rimelig i sjokk enda.
Og hun har spredt det videre, for å si det mildt! Så ei jeg snakket med i helga visste det, og har visst visst det lenge. Ikke noe gratulasjoner eller noe fra hennes side. Hun bare, ja, men det hadde hun hørt. Og hvor langt jeg var på vei, var da 10+3. Å ja, var jeg ikke lenger på vei nei.
Blir satt ut av sånn jeg. Tydelig at det var noen uker siden hun hadde hørt det.
Men er nå 11+0 i morgen.
Ungene skal få vite det i påska. Så ila påska så er det ikke hemmelig lengre.
 
Foreldrene våre vet det.
Han søster og min søster.
Har fortalt det til ei på jobben, dagen etter jeg fant det ut selv. Fordi jeg ikke greide å henge helt med i svingene, da jeg var rimelig i sjokk enda.
Og hun har spredt det videre, for å si det mildt! Så ei jeg snakket med i helga visste det, og har visst visst det lenge. Ikke noe gratulasjoner eller noe fra hennes side. Hun bare, ja, men det hadde hun hørt. Og hvor langt jeg var på vei, var da 10+3. Å ja, var jeg ikke lenger på vei nei.
Blir satt ut av sånn jeg. Tydelig at det var noen uker siden hun hadde hørt det.
Men er nå 11+0 i morgen.
Ungene skal få vite det i påska. Så ila påska så er det ikke hemmelig lengre.

Huff, så innmari dårlig gjort! Jeg tenkte også tanken på å fortelle det til en av de jeg jobber mest med, men tror rett og slett ikke jeg tar sjansen..er så redd det blir snakking og at alle plutselig vet det «bak min rygg».. vil heller fortelle det til alle på jobb selv når jeg føler det er riktig tidspunkt.. vurderer å fortelle ledelsen litt før de andre siden de må legge lærerkabal for neste skoleår før sommeren..men får se.. er hvertfall trist at en ikke kan stole på folk sånn..
 
Huff, så innmari dårlig gjort! Jeg tenkte også tanken på å fortelle det til en av de jeg jobber mest med, men tror rett og slett ikke jeg tar sjansen..er så redd det blir snakking og at alle plutselig vet det «bak min rygg».. vil heller fortelle det til alle på jobb selv når jeg føler det er riktig tidspunkt.. vurderer å fortelle ledelsen litt før de andre siden de må legge lærerkabal for neste skoleår før sommeren..men får se.. er hvertfall trist at en ikke kan stole på folk sånn..

Jepp, absolutt! Men litt typisk på en kvinnedominert arbeidsplass.
 
En god del av familien vet, resten får vite etterhvert nå etter ul imorgen(9+4), da føles det ganske trygt siden vi mistet før det sist.
Jobb har jeg egentlig ikke så mye av for tiden så det har ikke noe å si. Skolen derimot, vet, pga tilrettelegging.
 
Uff... ikke greit med sånne sladrekjerringer altså!

Jeg og samboeren er litt der at vi ønsker å vente pinlig lenge med å fortelle det. Spesielt til hans familie på morssiden som er sååå barneoeienterte :hilarious: de har jo vært på oss lenge for å få vite om og når vi tenker å få barn, og det har gjort oss litt sånn fulle av faen (på en humoristisk måte) hvor samboeren ved en anledning jeg ikke skulle drikke alkohol (var i konkurransesesong), smurte veldig tykt på og sa under hele middagen «nei, hun skal ikke ha alkohol i kveld, det hadde tatt seg ut», og så senere kommentert slik at andre hørte det «det er bare å spise, du trenger den næringen du kan få».. osv :hilarious: og de døde jo av nysgjerrighet og ble skikkelig furt da det bare var nevøen (min kjæreste) som viste seg fra sin beste side :smiley-bounce022
Som regel har vi vært veldig avmålte, lite positive/ambivalente når de har spurt om barneplater så vi tror at de har «gitt oss opp». Derfor hadde det vært såååå gøy å vente så lenge som mulig med å fortelle, kanskje helt til de reagerer på magen, og da kan jeg jo si at nei, du, jeg Jar bare lagt på meg :laughing002

Vi kommer nok ikke til å legge ut noe på Facebook eller kringkaste det på noen måte, vi liker å holde det privat, og så får heller folk bli megaoverrasket når de finner det ut :)

Mine venninner er jo informert for en stund siden da, det skal sies!
 
Back
Topp