Når fortelle nyheten?

Jeg synes dette er litt vanskelig, fordi vi har fortalt det tidlig til noe familie/venner begge gangene før. Men så mista vi begge. Nå som det er ivf vet våre nærmeste det og de har jo spurt underveis når vi vet om vi er gravid osv. I dag er offisiell testdag hos klinikken, men vi har jo selvfølgelig visst at vi er gravide en stund nå. Jeg skulle ønske jeg kunna «ta tilbake» privatlivet og at ingen andre visste at vi skulle ha innsett i det hele tatt. Noen av de vi fortalte det til tidlig gangene før fortalte det ikke til oss før de var 13-15 uker på vei, og det ble jeg lei meg for og følte meg nesten nederst på vennelista (selv om de har all rett til det, misforstå meg rett). Men når de spør nå så har jeg egentlig ikke lyst til å svare:( gleden ved å dele tidlig har på en måte blitt ødelagt og jeg synes det er kjempeleit og trist. Jeg liker ikke at alle sender mld i dag og lurer på om vi er gravide. Jeg har lyst til å bare være i fred og dele når jeg er klar, føler meg helt overveldet og uttafor:sad010
 
Jeg synes dette er litt vanskelig, fordi vi har fortalt det tidlig til noe familie/venner begge gangene før. Men så mista vi begge. Nå som det er ivf vet våre nærmeste det og de har jo spurt underveis når vi vet om vi er gravid osv. I dag er offisiell testdag hos klinikken, men vi har jo selvfølgelig visst at vi er gravide en stund nå. Jeg skulle ønske jeg kunna «ta tilbake» privatlivet og at ingen andre visste at vi skulle ha innsett i det hele tatt. Noen av de vi fortalte det til tidlig gangene før fortalte det ikke til oss før de var 13-15 uker på vei, og det ble jeg lei meg for og følte meg nesten nederst på vennelista (selv om de har all rett til det, misforstå meg rett). Men når de spør nå så har jeg egentlig ikke lyst til å svare:( gleden ved å dele tidlig har på en måte blitt ødelagt og jeg synes det er kjempeleit og trist. Jeg liker ikke at alle sender mld i dag og lurer på om vi er gravide. Jeg har lyst til å bare være i fred og dele når jeg er klar, føler meg helt overveldet og uttafor:sad010
Det skjønner jeg veldig godt! At man føler presset på det, selv om alle sikkrtt bare er veldig involvert og håper like mye som dere!
Jeg har dessverre ingen råd, men gjør akkurat det du føler for enten det er å fortelle eller ikke!
 
Jeg er jo en veldig åpen person i utgangspunktet, så har faktisk fortalt det til et knippe av nære venner, samt foreldre og søsken. Kollegaene mine visste også om mitt store babyønske og at vi var begynt å prøve. Jeg ble veldig trøtt allerede før positiv test (slik at det syntes på meg at noe var off) :smiley-ashamed004 Og da spurte hun ene om jeg var blitt gravid og jeg sa jeg skulle teste etter helgen. Klarte ikke å lyve da jeg ble spurt hvordan det gikk på mandagen :laughing001 Men venter nok til ordinær tidlig ultralyd før jeg er «helt åpen» om det.

Jeg var ganske åpen om graviditeten sist også, da det endte i MA. Da var jeg egentlig bare glad for støtten og forståelsen fra de som visste om det. :Heartred Det har føltes riktig ut for meg denne gangen.
 
Jeg synes dette er litt vanskelig, fordi vi har fortalt det tidlig til noe familie/venner begge gangene før. Men så mista vi begge. Nå som det er ivf vet våre nærmeste det og de har jo spurt underveis når vi vet om vi er gravid osv. I dag er offisiell testdag hos klinikken, men vi har jo selvfølgelig visst at vi er gravide en stund nå. Jeg skulle ønske jeg kunna «ta tilbake» privatlivet og at ingen andre visste at vi skulle ha innsett i det hele tatt. Noen av de vi fortalte det til tidlig gangene før fortalte det ikke til oss før de var 13-15 uker på vei, og det ble jeg lei meg for og følte meg nesten nederst på vennelista (selv om de har all rett til det, misforstå meg rett). Men når de spør nå så har jeg egentlig ikke lyst til å svare:( gleden ved å dele tidlig har på en måte blitt ødelagt og jeg synes det er kjempeleit og trist. Jeg liker ikke at alle sender mld i dag og lurer på om vi er gravide. Jeg har lyst til å bare være i fred og dele når jeg er klar, føler meg helt overveldet og uttafor:sad010
Åååh, skjønner godt at det er slitsomt :( Jeg sa også til en del folk at vi prøvde etter at jeg hadde en ektopisk, men kjente i ettertid at det ble mye spørsmål om hvordan det gikk. Så jeg ga etterhvert beskjed om at jeg ikke ville at de skulle spørre. Jeg synes også det er helt innafor å lyve og si at du ikke er gravid nå, om du får til det. Så forteller du heller når du er klar.
 
Jeg var nødt til å fortelle de jeg jobber tettest med på jobb pga hensyn ifht å slippe å måtte håndtere utagering og liknende. Men utenom det tror jeg nok vi venter en stund med å fortelle andre. Sist gang fortalte vi til de nærmeste rundt uke 8, men resten fikk vite det sånn i uke 19-20 ca, via julekort vi sendte ut til folk i litt fjernere familie. Men litt blanda følelser, er jo også godt å ha noen som vet dersom det ikke går veien..
 
Det er bare ektemannen min og min aller beste venninne som vet det. Dette er er vårt barn nr 4, og vi ønsker å holde det privat så lenge som mulig:Heartred Ventetiden blir veldig lang for barna våre om de får vite det tidlig. Regner med at vi holder det for oss selv i allefall til etter TUL i uke 12.:)
 
Har fortalt det til to venninner, men holder på å sprekke. Føler jeg lyver til alle rundt meg selv om ingen har spurt. Bare ubehaget med å holde noe igjen på den måten.
 
Vi har fortalt det til de som har spurt (vi har hatt ivf, så derfor folk lurer på hvordan det går). Men «resten» får nok vite det etter 12 uker :happy:
 
Jeg synes dette er litt vanskelig, fordi vi har fortalt det tidlig til noe familie/venner begge gangene før. Men så mista vi begge. Nå som det er ivf vet våre nærmeste det og de har jo spurt underveis når vi vet om vi er gravid osv. I dag er offisiell testdag hos klinikken, men vi har jo selvfølgelig visst at vi er gravide en stund nå. Jeg skulle ønske jeg kunna «ta tilbake» privatlivet og at ingen andre visste at vi skulle ha innsett i det hele tatt. Noen av de vi fortalte det til tidlig gangene før fortalte det ikke til oss før de var 13-15 uker på vei, og det ble jeg lei meg for og følte meg nesten nederst på vennelista (selv om de har all rett til det, misforstå meg rett). Men når de spør nå så har jeg egentlig ikke lyst til å svare:( gleden ved å dele tidlig har på en måte blitt ødelagt og jeg synes det er kjempeleit og trist. Jeg liker ikke at alle sender mld i dag og lurer på om vi er gravide. Jeg har lyst til å bare være i fred og dele når jeg er klar, føler meg helt overveldet og uttafor:sad010

Vi har jo også ivf, og har sagt det til noen nære venner og familie. Men vi har også sagt at vi kommer til å ta oss tid til å ha nyhetene for oss selv, uansett om det er positivt eller negativt utfall. De får pent vente til vi er klare :)

Vi har jo fått to unger fra før med ivf så har jo vært gjennom dette før. Har også ønsket meg fortvilet mange ganger at vi bare kunne få lov å gjøre som alle andre og bli gravide i fred og ro. Men jeg lover deg at når barnet kommer til verden er alt glemt og du føler deg «som alle andre» igjen ❤️
 
Jeg har lyst til å vente en stund denne gangen. Nummer tre i rekka her, og tidligere har vi vært tidlig ute med å annonsere. Siden dette er siste, ønsker vi å holde det for oss selv lengst mulig :) Gruer meg veldig til å fortelle på jobb, da vi har tette barn, og jeg føler folk kommer til å tenke at jeg nettopp kom tilbake fra forrige permisjon.
 
Jeg har fortalt det til nærmeste familie og en venninne som også prøver siden vi er i samme situasjon. Jobber derimot i barnehage og merket i dag at mye på jobb ikke er forenelig med morgenkvalme, så lurer på om jeg bør etter hvert fortelle noen på jobb om dette :smiley-ashamed008 Er jo ikke helt bra å stå og nesten kaste opp når jeg skifter bleie - er egentlig ikke sensitiv på sånne ting i det hele tatt!!
 
Jeg har fortalt det til nærmeste familie og en venninne som også prøver siden vi er i samme situasjon. Jobber derimot i barnehage og merket i dag at mye på jobb ikke er forenelig med morgenkvalme, så lurer på om jeg bør etter hvert fortelle noen på jobb om dette :smiley-ashamed008 Er jo ikke helt bra å stå og nesten kaste opp når jeg skifter bleie - er egentlig ikke sensitiv på sånne ting i det hele tatt!!
Jeg har tenkt på det samme. Jobber hver tredje helg på sykehjemsavd, hvor det er litt av hvert av bleier, lekkasjer og diverse. Slet sist jeg var der og nå er kvalmen blitt hakket verre enn da også :smiley-ashamed004 All ære til de som jobber der fast og går gravide! Men synes jo det er litt ubehagelig å skulle si det til leder/kolleger jeg nesten ikke kjenner, når det er så tidlig.
 
Flere venner vet men venter til 12 uker før jeg forteller familie☺️
 
Med de 2 første sa vi det nesten samme dag som positiv test til de nærmeste. Og med MAen i sommer sa vi det også tidlig, men synes det var så kjipt å fortelle alle når det ikke gikk sist at det nok blir å vente til det ikke kan skjules lenger denne gangen. Har kun sagt det til 3 venninner pga de også er prøvere og vi fulgte hverandres tester, og til sjefen fordi jeg trenger tilrettelegging på jobb. Resten får vite det når de ser det tenker jeg, hvis det går veien
 
Her er det kun min bestevenninne og barnefar som vet så langt. Tenker å fortelle besteforeldre etter privat tul, da er jeg 7+6 :joyful:
 
Posta positiv test til snapgruppa fra forrige babyverdenforumgjengen min :Heartpink utenom det holder vi det nok for oss selv, med mindre jeg blir mye dårlig eller trenger tilrettelegging på jobb. Jeg er ikke så glad i oppmerksomhet :oops:
 
Posta positiv test til snapgruppa fra forrige babyverdenforumgjengen min :Heartpink utenom det holder vi det nok for oss selv, med mindre jeg blir mye dårlig eller trenger tilrettelegging på jobb. Jeg er ikke så glad i oppmerksomhet :oops:
Samme her. Jeg er heller ikke glad i oppmerksomhet, og ser for meg at dette blir en hemmelighet så lenge den lar seg holde hemmelig. :laughing002
 
Back
Topp