Jeg synes dette er litt vanskelig, fordi vi har fortalt det tidlig til noe familie/venner begge gangene før. Men så mista vi begge. Nå som det er ivf vet våre nærmeste det og de har jo spurt underveis når vi vet om vi er gravid osv. I dag er offisiell testdag hos klinikken, men vi har jo selvfølgelig visst at vi er gravide en stund nå. Jeg skulle ønske jeg kunna «ta tilbake» privatlivet og at ingen andre visste at vi skulle ha innsett i det hele tatt. Noen av de vi fortalte det til tidlig gangene før fortalte det ikke til oss før de var 13-15 uker på vei, og det ble jeg lei meg for og følte meg nesten nederst på vennelista (selv om de har all rett til det, misforstå meg rett). Men når de spør nå så har jeg egentlig ikke lyst til å svare
gleden ved å dele tidlig har på en måte blitt ødelagt og jeg synes det er kjempeleit og trist. Jeg liker ikke at alle sender mld i dag og lurer på om vi er gravide. Jeg har lyst til å bare være i fred og dele når jeg er klar, føler meg helt overveldet og uttafor

Og da spurte hun ene om jeg var blitt gravid og jeg sa jeg skulle teste etter helgen. Klarte ikke å lyve da jeg ble spurt hvordan det gikk på mandagen
Men venter nok til ordinær tidlig ultralyd før jeg er «helt åpen» om det.
Det har føltes riktig ut for meg denne gangen.
Er jo ikke helt bra å stå og nesten kaste opp når jeg skifter bleie - er egentlig ikke sensitiv på sånne ting i det hele tatt!!
Glad for det for sist jeg mista så gjorde vi også det og da var det godt å ha noen å snakke med
