Når er man for gammel til å få barn?

Min personlige grense er på 37-38. Jeg har med andre ord 6-7 år på å forsøke å få nr 2 og eventuelt 3. Tenker at grensen varierer fra person til person. Man er i ulike livssituasjoner og man har jo ulik fysisk forutsetning. Forstår godt de som prøver til de er over 40.
 
På mange klinikker er det 45 år.

Jeg synes 40 år er gammel nok.
 
Mener å ha lest et sted st aldersgrensa for assistert befruktning er den samme som ved adopsjon, altså 46. Syns igrunn det er noe høyt...
Må si meg enig der.
 
For meg går grensen ved 35 år. Nå er jeg 28 og ferdig med barn. Men vet jo om mange som har fått førstemann ved 40 år.
 
Syns det kommer litt an på hver enkelt, men syns at dersom man er over 45 bør man tenke seg veldig om.

Hadde jeg ikke blitt gravid med lille U når jeg gjorde hadde vi stoppet prøvingen da jeg har satt min personlige grense på 40 år.
Han kom en måned før jeg ble 40.
Som jeg skulle skrevet det selv :)
 
Vanskelig spørsmål!! Men ville nok fått siste før fylte 35. Føler meg veldig som blir ferdig godt før 30 :)
 
Hun var så "sliten" hele tiden, orket ikke leke med meg, etterlot meg mye til meg selv.. (Skilte foreldre). Men det er litt sånn hun er også. Men min bror som er født 19 år tidligere hadde det litt lettere enn meg. Hun har alltid sagt selv at hun var "for gammel" og at det var tøft. Akkurat som om det var min feil liksom :eek: :p
Men min far var jo 44, og han var like delaktig og orket like mye som en 20 åring :)
Uff da. Men prøv å konsenrere deg på at du er likevel veldig heldig med å komme inn i verden takket være mor ;)
 
Mener å ha lest et sted st aldersgrensa for assistert befruktning er den samme som ved adopsjon, altså 46. Syns igrunn det er noe høyt...
Jeg trodde det var 38. Iallefall hos det offentlige. Private klinikker setter grensen litt mer skjønnsmessig etter hva jeg har forstått...
 
Jeg er 34 og har 2 barn. Usikker på om jeg ønsker en til. Tenker at sistemann evt bør komme innen jeg er 36-37... Ikke etter 38 iallefall.
 
Vil si det er når man er så gammel at det er større fare for at barnet blir sykt :eek: også med tanke på det at barna skal følges opp og lekes med og at man ikke kommer til å ha mulighet til å sove etter jobb eller noe sånt, tror det kan bli utrolig slitsomt for de som er gamle :eek:

Sjansen er vel minst mellom 20-24 år, så da øker skanen før at barnet er syk fra 25 år...
 
Jeg har et barn, fikk han da jeg var 27 år. Han er 15 mndr nå. Tenker at jeg ønsker å være ferdig før 35 år, kan tenke meg 1-2 søsken. Hvis ting går bra, bør jo det gå.. Dersom jeg er 35 år og han er enebarn, så får jeg revurdere litt. Hadde jeg ikke hatt barn og var 35 år, så ville jeg kanskje prøvd litt lenger.. Nå har jeg jo mann og barn, men hadde jeg vært singel og barnløs, ville jeg nok forsøkt donor dersom jeg nærmet meg 35 år.

Andre får jo velge selv hva de ønsker. Men jo eldre man blir, jo større er risiko for sykdom både for mor og barn. Og er man over 40 år, så vil man jo være ca 60+ år når barna flytter. Kanskje man er mer sliten. Men kanskje man har mer livserfaring og bedre økonomi som fordel?
 
Veldig vanskelig å sette en grense. Kjenner til flere spreke 40-åringer...

Jeg tenker vel kanskje slutten av 30-årene - midten av 40-årene... Når man nærmer seg 50 med stormskritt så har vel uansett naturen gjort sitt :P
 
Mener å ha lest et sted st aldersgrensa for assistert befruktning er den samme som ved adopsjon, altså 46. Syns igrunn det er noe høyt...
Men mange har kanskje prøvd å få barn på egenhånd i flere år før de bestemmer seg for adopsjon. Og så tar jo den prosessen noen år... Syns ikke det er en dum grense .
 
Jeg er barnløs og 40. Den rette mannen dukket ikke opp før jeg var 38, og vi valgte å bli gravid ganske raskt. (Nettopp på grunn av alder)
Mistet pga infeksjon etter morkakeprøve, og blødde i 8 uker etter MA.
Har dessverre ikke klart å bli gravid igjen. Er ikke drømmesituasjon dette!
Har fremdeles lyst på barn, men blir eldre for hver TR, og tankene på å gi opp melder seg.
Er heldig med genene, foreldrene og besteforeldre er veldig ung i kropp og sinn, og jeg ser ti år yngre ut enn jeg er. Men dog...
 
Uff da. Men prøv å konsenrere deg på at du er likevel veldig heldig med å komme inn i verden takket være mor ;)
Eh.. Det er ikke sånn at man skal være sine foreldre evig takknemlig for at de "gav deg livet i gave", og at det skal være viktigere enn hvordan de er som foreldre .. ;)
Så kan ikke si jeg føler noen takknemlighetsgjeld der nei. Når det er sagt så er min barndom en mannsalder siden (føler jeg), men det er iallfall en av mine erfaringer, at 40 år kan være for sent.
Man må huske at barna er der hjemme i 18 år.
 
Eh.. Det er ikke sånn at man skal være sine foreldre evig takknemlig for at de "gav deg livet i gave", og at det skal være viktigere enn hvordan de er som foreldre .. ;)
Så kan ikke si jeg føler noen takknemlighetsgjeld der nei. Når det er sagt så er min barndom en mannsalder siden (føler jeg), men det er iallfall en av mine erfaringer, at 40 år kan være for sent.
Man må huske at barna er der hjemme i 18 år.
Ja, jeg forstår. Da regner jeg med at du begynte tidlig med barn? ;)
 
Jeg er barnløs og 40. Den rette mannen dukket ikke opp før jeg var 38, og vi valgte å bli gravid ganske raskt. (Nettopp på grunn av alder)
Mistet pga infeksjon etter morkakeprøve, og blødde i 8 uker etter MA.
Har dessverre ikke klart å bli gravid igjen. Er ikke drømmesituasjon dette!
Har fremdeles lyst på barn, men blir eldre for hver TR, og tankene på å gi opp melder seg.
Er heldig med genene, foreldrene og besteforeldre er veldig ung i kropp og sinn, og jeg ser ti år yngre ut enn jeg er. Men dog...
Off det blir jo en slags kamp mot klokka.. Håper dere får det til<3
 
Back
Topp