Når er det innafor å fortelle?

lykke_liten

lykke_liten

Forumet er livet
Julibaluba 2017
Når syns DU det er innafor å fortelle familie og venner om graviditeten?
Jeg har lyst til å fortelle familien min på julaften, da er jeg 10+5. Men litt usikker :o

(Edit: fra 11+5 til 10+5, skrev feil haha)
 
Last edited:
Vi har foreldrene våre igjen, da vet alle være nærmeste det :) De møter vi i helgen så da forteller vi dem det, jeg er 8+2 idag.
 
Vi forteller på julaften. Det blir for mye halvsannheter om vi ikke gjør det. Jeg er da nesten 11 uker. Ideelt sett ville jeg ha ventet, men nå blir det sånn. Vurderer si i fra på jobben også, men tror jeg venter.
 
Vi har fortalt det til de aller nærmeste og det gjorde jeg sist gang også. Man vet aldri hva som kan skje og da er det godt med noen som kan støtte deg :) jeg er litt kvalm nå også og da er det godt at noen kan hjelpe oss med datteren min også ❤️
 
vi skal fortelle på julaften for da er jeg 12+1 om vi har fått vært på tul å ser at alt er bra med lille spiren :-)
 
Har fortalt familien og de nærmeste vennene det :) venter med jobben en god stund til.

Har fortalt kontaktlæreren det, siden jeg trenger litt ekstra tid på morgenen.
 
Foreldrene mine og ei venninne fikk vite samme dag som positiv test, 3+5 og nå 7+2 vet kollegaer, et par venninner og noen i familien. Men tenker ikke å si noe på face før i uke 12\13:)
 
Min kiropraktor vet det. Ellers kommer jeg til å vente til jul med å fortelle familie. Da er jeg over 12 uker. Så jobben etter jul :)
 
Det blir julaften her også, er da 10+0. Vi ønsker tul tidligere samme uke, så da passer det bra for oss å fortelle på julaften hvis alt ser ut til å stå bra til. :)
 
Vi fortalte familie en uke etter positiv test, da var jeg 5+4. Det var mest fordi vi plutselig var alle samlet og vi hadde veldig lust å fortelle alt og alle! De ble veldig glade og nyheten ble godt tatt imot så det var moro :D
Har ikke fortalt på jobb enda da, og det skal av tidligere erfaring ikke gjøres før absolutt nødvendig.
 
Mannen fikk selvfølgelig vite først, få sekunder etter testen.
Sjefen fortalte jeg 6 dager etter positiv test for å få litt tilpassing tidlig, siden jeg har en veldig hard og belastende jobb. Han snakka med tjenestekontoret, og bad meg gå til legen for å få sykemelding fra nattevaktene. Jeg mistet i sommer, så både sjefen og legen var veldig forståelsesfulle. Da jeg leverte sykemeldingen på tjenestekontoret, visste alle damene det der. Men de sitter litt unna de jeg jobber med hver dag, i et annet bygg, så nyheten holdes innen det kontoret.
Et par gode kollegaer har gjettet det siden jeg ikke jobber natt nå. Ellers har jeg alliert meg med et par som er overordnet oss på vakt (teamledere).
På teamet på jobben er det to som vet, og de holder tett. I tillegg har jeg rukket å fortelle to gode venninner (godt å ha noen å lene seg på om noe skulle skje igjen).
Får se hvor lenge jeg klarer å vente med å si til alle på jobb, da uniformen begynner å bli rimelig stram på magen, men går stadig ett hakk ut på beltet.
Jeg har trent med PT i høst, og hun vet selvfølgelig. Og med treningsklær syns magen godt. Vi tar øvelser som er lurt mot tiden man skal bære barnet, og energien daler godt merker jeg.
Jeg vil være 12+0 søndag før julaften. Om jeg var kortere på vei da, ville vi uansett sagt det til familien når vi kommer til jul, da vinglasset, spekematen, rakfisken eller annet godt kan dukke opp rimelig kjapt på bordet. Uansett, så syns magen min så mye nå at løse klær ikke er enkelt, og det blir ikke mindre synlig.

Jeg syns man må fortelle når det passer for seg. Har du en fysisk belastende jobb, så meld fra så fort som mulig for å få tilpassing. Og ingen vil være mer forståelsesfull om du skulle miste. Fikk klem av sjefen sist jeg mistet og en god prat, så han forventet ny graviditet nå når jeg bad om å få komme på kontoret hans. Og alle kollegaer jeg fortalte til forstod derfor hvorfor jeg ikke var den samme sprudlende meg.
Venninner er godt å snakke med, og en venninne sa det var lettere å sette seg inn i sorgen å ha mistet når hun så først hvor glad jeg var når jeg var gravid sist med null bekymringer og trodde dette gikk fint.

Det bør altså ikke være en frist for når man kan eller ikke kan fortelle noen. Fortell noen, men vent med å fortelle resten tror jeg er lurt.
 
Elisabethh skrev:
Mannen fikk selvfølgelig vite først, få sekunder etter testen.
Sjefen fortalte jeg 6 dager etter positiv test for å få litt tilpassing tidlig, siden jeg har en veldig hard og belastende jobb. Han snakka med tjenestekontoret, og bad meg gå til legen for å få sykemelding fra nattevaktene. Jeg mistet i sommer, så både sjefen og legen var veldig forståelsesfulle. Da jeg leverte sykemeldingen på tjenestekontoret, visste alle damene det der. Men de sitter litt unna de jeg jobber med hver dag, i et annet bygg, så nyheten holdes innen det kontoret.
Et par gode kollegaer har gjettet det siden jeg ikke jobber natt nå. Ellers har jeg alliert meg med et par som er overordnet oss på vakt (teamledere).
På teamet på jobben er det to som vet, og de holder tett. I tillegg har jeg rukket å fortelle to gode venninner (godt å ha noen å lene seg på om noe skulle skje igjen).
Får se hvor lenge jeg klarer å vente med å si til alle på jobb, da uniformen begynner å bli rimelig stram på magen, men går stadig ett hakk ut på beltet.
Jeg har trent med PT i høst, og hun vet selvfølgelig. Og med treningsklær syns magen godt. Vi tar øvelser som er lurt mot tiden man skal bære barnet, og energien daler godt merker jeg.
Jeg vil være 12+0 søndag før julaften. Om jeg var kortere på vei da, ville vi uansett sagt det til familien når vi kommer til jul, da vinglasset, spekematen, rakfisken eller annet godt kan dukke opp rimelig kjapt på bordet. Uansett, så syns magen min så mye nå at løse klær ikke er enkelt, og det blir ikke mindre synlig.

Jeg syns man må fortelle når det passer for seg. Har du en fysisk belastende jobb, så meld fra så fort som mulig for å få tilpassing. Og ingen vil være mer forståelsesfull om du skulle miste. Fikk klem av sjefen sist jeg mistet og en god prat, så han forventet ny graviditet nå når jeg bad om å få komme på kontoret hans. Og alle kollegaer jeg fortalte til forstod derfor hvorfor jeg ikke var den samme sprudlende meg.
Venninner er godt å snakke med, og en venninne sa det var lettere å sette seg inn i sorgen å ha mistet når hun så først hvor glad jeg var når jeg var gravid sist med null bekymringer og trodde dette gikk fint.

Det bør altså ikke være en frist for når man kan eller ikke kan fortelle noen. Fortell noen, men vent med å fortelle resten tror jeg er lurt.
Klikk for å utvide …
Hva jobber du med? :)
 
Vi har også fortalt det til mine foreldre + søsken, har også fortalt det til sjefen og et par jeg jobber med. Vi har også fortalt det til en venn/venninne hver.. Satser på å vente med de fleste til jula, da er jeg 14 uker på vei. :)
 
Kan være vi forteller det til foreldre og søsken etter tul i uke 7, første gang vi var gravid fortalte vi det før tul, og mistet rett før tul.
De to andre gangene som endte i sa har vi ikke fortalt det til noen unntatt to kollegaer jeg allierte meg med- sprang på do hele tiden. Det er det bare mannen og de to kollegaene mine som vet noe enda denne gangen(og klinikken vi har utført ivf hos)
 
Her blir det forhåpentligvis holdt ei stund til.. et 8+1 nå, og vil gjerne vente til julaften når jeg er 13+2, men spørs om ikke magen blir for stor til da:p
Hadde jeg vært på tul de neste ukene kunne jeg godt ha sagt det før jula.. men det er litt for å skjrme ungene at jeg vil vente siden de værste ukene er over da mtp sa.

Jeg tenker at hver og en sitter på fasiten på når man kan fortelle... det er opp til hver enkelt og kjenne på om de er klar for å dele nyheyen med noen ennå..
 
Mine foreldre vet det, da de skulle hjelpe oss med IVF. Ei venninne vet det også da hun skulle være støtten gjennom IVF da hun har vært gjennom det selv. Ellers får resten av familien vite det til jul. Jobb og venner på nyåret, uke 12 ;)
 
Fortalt det til nærmeste familie( foreldre og søsken), samt noen venninner den første måneden. I tillegg fortalte jeg det til sjefen pga sykemelding og at jeg ikke klarte innfri på jobb pga kvalmen, fortalte det når jeg var 8+0.. Så for vår del er det mange som vet, og jeg synes ikke det gjør noe. Herlig å kunne snakke med de nærmeste om det, vi snakker jo om alt, så følte det ble helt feil å holde det hemmelig når det var det eneste jeg tenkte på og ville snakke om:Heartred Synes alle må få bestemme selv når de vil fortelle og det finnes ingen fasitsvar. Dog rådet legen på tidlig ul å vente til uke 12 med å fortelle resten:) Så tenker jeg etter tul når jeg er 12+0 forteller det til resten på jobb, og til fler venner.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp