Har tatt en pause herifra, så dessverre ikke fått lest hva dere har skrevet før nå. Mamma lever merkelig nok enda! Men hun har nå blitt innlagt på Lindrende Enhet, det er på en måte det siste hvilestedet. Snakket litt med henne i dag, da det bare er et par dager siden hun sist egentlig ville gi opp og legge seg til for å dø. Men hun er så fordømte sta, og skal så absolutt kjempe for oss jentene. Det er både godt å vondt at hun fortsatt lever. For det er så utrolig hjerteskjærende å se hvor mye smerter hun har og hvor mye hun forfaller til enhver tid :'( Bare det å stryke henne på ryggen er så utrolig tungt å gjøre, for hun er jo blitt så tynn at man kjenner alt av bein og knokler, men samtidig så kjenner man alle kreftkulene hun har nedover hele ryggen :'(