Når du snart mister mammaen din

Har tatt en pause herifra, så dessverre ikke fått lest hva dere har skrevet før nå. Mamma lever merkelig nok enda! Men hun har nå blitt innlagt på Lindrende Enhet, det er på en måte det siste hvilestedet. Snakket litt med henne i dag, da det bare er et par dager siden hun sist egentlig ville gi opp og legge seg til for å dø. Men hun er så fordømte sta, og skal så absolutt kjempe for oss jentene. Det er både godt å vondt at hun fortsatt lever. For det er så utrolig hjerteskjærende å se hvor mye smerter hun har og hvor mye hun forfaller til enhver tid :'( Bare det å stryke henne på ryggen er så utrolig tungt å gjøre, for hun er jo blitt så tynn at man kjenner alt av bein og knokler, men samtidig så kjenner man alle kreftkulene hun har nedover hele ryggen :'(

 

Off, kjenner det sååå godt igjen fra når mamma var syk.
Skjønner veldig godt den tanken med at det både er godt og vondt at hun lever. Det er skikkelig tøft å se sine nærmeste i en slik situasjon.

Kan ikke gjøre så mye annet enn å sende en stor klem med luftpost din vei. [emoji173]️ Husk å ta vare på deg selv oppi alt!

 

Uff så trist å høre. Jeg har tenkt på deg og gått inn for å se om det var noen opptatering.

 

[emoji173][emoji173][emoji173][emoji173] sender deg mange styrkeklemmer!

 

<3 sender deg også mange klemmer! Har tenkt på deg. <3

 

Sender en stor klem og masse styrke. Lev for dine barn og den nærmeste familie !

 

Sender over mange styrkeklemmer <3

 

Så trist å lese, det må være forferdelig tøft. Mange klemmer til deg og dine.

 

HVordan går det med deg? Ikke hørt fra deg på lenge nå <3

 

Meeeget sen oppdatering her, men tok egentlig en fullstendig pause fra alt forum en lang tid.

Mamma var staere enn et esel kan man si. Vi fikk beskjeden i september 2016 at det ville gå fort, men dama overlevde mange lungebetennelser før hun tok sitt siste åndedrag januar 2018

Guttene husker mamma, spesielt han eldste. Han minste (januar gutten) er kjempe opptatt av henne, snakker nesten ukentlig om henne, at han savner henne, vil se på bilder av henne og reise på grava Så har vært veldig godt å se at han husker henne.

For min del så har det vært tøft, skikkelig tøft. Det å gå gjennom det i så lang tid, å se hvor dårlig hun ble, hvor mye hun mistet av seg selv både kroppslig og psykisk har slitt meg mye i ettertid også. Men nå vet jeg at hun har det mye bedre enn hun hadde det en god stund før hun gikk bort. Og det hjelper litt. Kjenner ekstra godt på savnet etter henne nå for tiden da jeg nok en gang venter et januar barn, men denne gangen er alene helt fra rett etter positiv test.