I dag hadde vi en morsom samtale her, bare synd Alma ikke syntes det var like gøy at jeg lo.
Luna mistet en metallflaske fylt med vann ned på tåa mi, og jeg skrek til. Jeg sa høyt at det gjorde skikkelig vondt, og at tåa sikkert ville bli blå. Dette lurte Alma veldig på, og stilte mange spørsmål rundt det. Hun lurte på om jeg ikke ville ha plaster. Jeg spurte henne om hun var bekymret for meg, og sa til henne at det ikke gjorde vondt lenger. Sa noe sånt:
-heldigvis så er det sånn at når man slår seg, så går det nesten alltid veldig fort over. Det gjør veldig vondt med en gang, men så kjenner man ingenting
Så la jeg til, liksom mest til meg selv og i en bisetning:
-bortsett fra når man føder barn, da gjør det vondt ganske lenge
Jeg la merke til at Alma ble stille og satt og tenkte litt, og så sa hun:
-Mamma, men tenk om man føder barn OG mister en flaske på tåa si samtidig!
Da måtte jeg bare le SÅ godt, jeg fikk ganske rare bilder inni hodet mitt:) Og blir jo også litt overrasket over resonnementene hennes for tida, at hun tenker og undrer seg så mye. Hun likte som sagt ikke at jeg lo, men så lo vi litt av at deretter fikk tårer i øynene fordi jeg ble så stolt, for da lo hun godt av meg
Jeg sa til henne at jeg bare syntes det var så bra sagt.
Luna mistet en metallflaske fylt med vann ned på tåa mi, og jeg skrek til. Jeg sa høyt at det gjorde skikkelig vondt, og at tåa sikkert ville bli blå. Dette lurte Alma veldig på, og stilte mange spørsmål rundt det. Hun lurte på om jeg ikke ville ha plaster. Jeg spurte henne om hun var bekymret for meg, og sa til henne at det ikke gjorde vondt lenger. Sa noe sånt:
-heldigvis så er det sånn at når man slår seg, så går det nesten alltid veldig fort over. Det gjør veldig vondt med en gang, men så kjenner man ingenting
Så la jeg til, liksom mest til meg selv og i en bisetning:
-bortsett fra når man føder barn, da gjør det vondt ganske lenge
Jeg la merke til at Alma ble stille og satt og tenkte litt, og så sa hun:
-Mamma, men tenk om man føder barn OG mister en flaske på tåa si samtidig!
Da måtte jeg bare le SÅ godt, jeg fikk ganske rare bilder inni hodet mitt:) Og blir jo også litt overrasket over resonnementene hennes for tida, at hun tenker og undrer seg så mye. Hun likte som sagt ikke at jeg lo, men så lo vi litt av at deretter fikk tårer i øynene fordi jeg ble så stolt, for da lo hun godt av meg
Jeg sa til henne at jeg bare syntes det var så bra sagt.