Fluffinella
Flørter med forumet
Jeg har en venninne, og vi har kjent hverandre fra vi var bittsmå..................................................................................................................................................................................
Hun er sammen med en mann hun selv sier hun ikke elsker, hun savner ham ikke når han er borte, og han bor på eget rom i kjelleren. De lever sammen som om de bor i kollektiv. Og har et barn sammen som han tar minimalt med ansvar for. Hun er ikke lykkelig, det får jeg både høre, og jeg ser det. Jeg unner henne å være lykkelig. Og nå har han fridd, og hun sagt ja... Og jeg har vanskelig for å støtte dette.
..............................................................................................................................................................................................
Hvor går grensa i å unne venninna mi alt godt, være støttende i hva enn hun måtte foreta seg, eller være ærlig?