Mobbing

  • Trådstarter Trådstarter EJ
  • Opprettet Opprettet
Tenk at man skal være så fæle mot hverandre :( og det starter tidlig.. Kanskje ikke direkte mobbing, men utstøting. Det har jeg sett allerede i barnehage..
 
Jeg gråt når jeg leste den.
Denne historien og andre lignende historier burde vært en del av pensum på ungdomsskolen.
Er helt fryktelig!
 
Jeg måtte skumme gjennom siste del... klarte nesten ikke å lese mer! Jeg blir kvalm, sint og lei meg! Og denne verdenen skal våre barn vokse opp i! Det er faen ikke riktig!!! Det er mobberne som skal bytte skole, ikke de som blir mobbet!! Det er på tide å slutte å snakke, og faktisk gjøre noe med problemet!! At en 13 år gammel gutt tar livet av seg selv...hvis ikke det er en oppvekker, så er det faen ikke håp igjen. Det går rett og slett ikke an!!
 
Noen som har tenkt på hva de ville ha gjort i den situasjonen? Jeg tenker på det uvêr gang det dukker opp noe sånt. Med en gang tenker jeg at jeg ville bare plukka med meg ungen ved første tegn til mobbing og flytta. Men så er vel ikke det helt den beste strategien heller, å bare stikke av når livet blir vanskelig?

Kjenner jeg blir skikkelig sint på de skolene som helt tydelig ikke har tatt ansvar.
 
Noen som har tenkt på hva de ville ha gjort i den situasjonen? Jeg tenker på det uvêr gang det dukker opp noe sånt. Med en gang tenker jeg at jeg ville bare plukka med meg ungen ved første tegn til mobbing og flytta. Men så er vel ikke det helt den beste strategien heller, å bare stikke av når livet blir vanskelig?

Kjenner jeg blir skikkelig sint på de skolene som helt tydelig ikke har tatt ansvar.
Ser jo i dette tilfellet at det ikke hjalp å flytte.. Hjalp ei lita stund, men så ble han jo mobba på den mye skolen også :(
 
Ja, det kommer nok litt an på situasjonen, tenker jeg. De må jo hatt maks uflaks med å komme på to skoler som svikta så kraftig. Eller er det jeg som har for stor tro på den norske skolen? Ser ikke at det var noe særlig alternativ å bli heller. Selv om det selvsagt blir litt vanskelig å vurdere sånn ut fra en artikkel.
 
Noen som har tenkt på hva de ville ha gjort i den situasjonen? Jeg tenker på det uvêr gang det dukker opp noe sånt. Med en gang tenker jeg at jeg ville bare plukka med meg ungen ved første tegn til mobbing og flytta. Men så er vel ikke det helt den beste strategien heller, å bare stikke av når livet blir vanskelig?

Kjenner jeg blir skikkelig sint på de skolene som helt tydelig ikke har tatt ansvar.

DET ER MOBBERNE SOM SKAL FLYTTE, IKKE MOBBEOFRET!!! Jeg hadde troppet opp på rektors kontor og fortalt akkurat hvor landet ligger!!! Dette går ikke an!!! Jeg blir så sint!!!
 
Uff jeg bare gråter jeg nå :( Jeg ser det allerede i bhg og jeg hører om episoder hele tiden fra sønnen min på skolen. Jeg opplever at mage barn ikke forstår hvor fæle handlingene deres er, spesielt sånne "småting" som å stjele lua til en og kaste det rundt for "morroskyld". Mange sånne ting (fra artikkelen om å kaste matboks og jakke ol rundt) kan føles veldig nedverdigende i tillegg til ekskludering og bare blikk som sendes. Slike ting blir ofte ikke sett og hvertfall ikke slått ned på. Jeg "eksploderer" på unger som gjør sånt. Jeg synes de trenger en oppvekker og spør hva ER det du driver med? For det ser ikke ut til at de reflekterer over at det går utover noen. Og har selv fått tilsnakk fra andre foreldre fordi de er jo bare barn og mente ikke noe med det. Nei men da det på tide å lære seg å tenke seg om hva man mener med å gjøre negative ting mot andre, selv om det er "bagateller" som å rappe lua til noen eller dra de i jakka eller kalle noen tulling halvt på spøk. Går det for ofte ut over en og samme unge så kan det gi alvorlige konsekvenser. :(
 
Noen som har tenkt på hva de ville ha gjort i den situasjonen? Jeg tenker på det uvêr gang det dukker opp noe sånt. Med en gang tenker jeg at jeg ville bare plukka med meg ungen ved første tegn til mobbing og flytta. Men så er vel ikke det helt den beste strategien heller, å bare stikke av når livet blir vanskelig?

Kjenner jeg blir skikkelig sint på de skolene som helt tydelig ikke har tatt ansvar.
Hadde vært på skolen og avverget selv. Og hadde også hengt over foreldrene til mobberne.

Noen som har tenkt på hva de hadde gjort om deres unger var mobber?? Det synes jeg er enda viktigere å tenke over. Hva hadde dere ønsket av foreldrene til de som mobbet ditt barn hadde gjort?
 
Uff jeg bare gråter jeg nå :( Jeg ser det allerede i bhg og jeg hører om episoder hele tiden fra sønnen min på skolen. Jeg opplever at mage barn ikke forstår hvor fæle handlingene deres er, spesielt sånne "småting" som å stjele lua til en og kaste det rundt for "morroskyld". Mange sånne ting (fra artikkelen om å kaste matboks og jakke ol rundt) kan føles veldig nedverdigende i tillegg til ekskludering og bare blikk som sendes. Slike ting blir ofte ikke sett og hvertfall ikke slått ned på. Jeg "eksploderer" på unger som gjør sånt. Jeg synes de trenger en oppvekker og spør hva ER det du driver med? For det ser ikke ut til at de reflekterer over at det går utover noen. Og har selv fått tilsnakk fra andre foreldre fordi de er jo bare barn og mente ikke noe med det. Nei men da det på tide å lære seg å tenke seg om hva man mener med å gjøre negative ting mot andre, selv om det er "bagateller" som å rappe lua til noen eller dra de i jakka eller kalle noen tulling halvt på spøk. Går det for ofte ut over en og samme unge så kan det gi alvorlige konsekvenser. :(

Jeg mener at foreldrene har hovedansvaret her, for oppførselen til barna! Selvfølgelig bør man snakke med ungene også, men det er jo i utgangspunktet foreldrene som har ansvaret for å oppdra dem. At det går an med sånn ansvarsfraskrivelse både fra skolens side, men også foreldrene... Herregud! Det er jo for pokker ikke mobbeofret og foreldrene hans/hennes som er ansvarlig for å få slutt på dette! Mobbere og foreldre bør kobles opp mot barnevernet. Skolene bør straffes for å ikke gripe inn. Er helt utrolig at det skal gå utover de som ikke har gjort noe galt. Jeg blir direkte kvalm.
 
Ja, det kommer nok litt an på situasjonen, tenker jeg. De må jo hatt maks uflaks med å komme på to skoler som svikta så kraftig. Eller er det jeg som har for stor tro på den norske skolen? Ser ikke at det var noe særlig alternativ å bli heller. Selv om det selvsagt blir litt vanskelig å vurdere sånn ut fra en artikkel.
Siste forskningen jeg leste angående mobbing er det mye med mobbeofferet. Ikke at det på noen måte er det barnet sin skyld. Men "psykisk svak" og kanskje ikke veldig sosialt sterk, så blir slike unger lett bytte for mobbere som har behov for utløp. Og det er i hovedsak mobberne problemer ligger og de det går utover er ikke tilfeldig - det er mange likhetstrekk ved mobbeoffere (selv om det finnes ulike kategorier også). Det aller vitigste man gjør er å styrke barnets selvfølelse (det er ikke det samme som selvtillit). Og i tillegg lære barnet å behandle andre likeverdig. Det er alltid en "rangstige" i en klasse.
 
Hadde vært på skolen og avverget selv. Og hadde også hengt over foreldrene til mobberne.

Noen som har tenkt på hva de hadde gjort om deres unger var mobber?? Det synes jeg er enda viktigere å tenke over. Hva hadde dere ønsket av foreldrene til de som mobbet ditt barn hadde gjort?

Er litt avhengig av alder... Først og fremst ville jeg snakket til henne. Og sagt tydelig fra at jeg ikke aksepterer sånn oppførsel. At det ikke er lov å være slem mot andre. Og at det gjør at andre blir lei seg. Hvis ikke det hjelper så ville jeg gitt det andre konsekvenser, som å ta bort en gode for eks. Her er det også avhengig av alder da. Når de er i tenårene så vil det jo for eks svi ganske mye å inndra tlf, data... gi dem husarrest. Slutt på lommepenger.
 
Jeg mener at foreldrene har hovedansvaret her, for oppførselen til barna! Selvfølgelig bør man snakke med ungene også, men det er jo i utgangspunktet foreldrene som har ansvaret for å oppdra dem. At det går an med sånn ansvarsfraskrivelse både fra skolens side, men også foreldrene... Herregud! Det er jo for pokker ikke mobbeofret og foreldrene hans/hennes som er ansvarlig for å få slutt på dette! Mobbere og foreldre bør kobles opp mot barnevernet. Skolene bør straffes for å ikke gripe inn. Er helt utrolig at det skal gå utover de som ikke har gjort noe galt. Jeg blir direkte kvalm.
Helt enig!

Har hatt mange samtaler med foreldre av mobbere. En gang filmet jeg ungene uten at de visste det fordi foreldrene faktisk ikke trodde at ungen deres kunne være bevisst slem med vilje og uprovosert. En annen gang fikk jeg høre av foreldrene at de var lei av å høre negative ting om ungen sin hele tiden og at vi hang oss opp i bagateller, hvis det ikke var noe alvorlig farlig (som å ta kveletak eller sparke noen hardt i hodet) så ville de ikke høre om det. Dytting ol gadd de ikke bry seg om (det var liksom grei oppførsel). Ja de ble meldt til barnevernet (pga flere ting også) og pålagt veiledning. Mange foreldre sier at de opplever det vanskelig å ha et barn som mobber og prater med barnet om det - men på en alt for mild måte. De foreldrene som klart og tydelig sier til barnet at oppførselen er helt uakseptabel og ber om ar vi følger med å gir beskjed - da ser vi bedring. Så foreldrene har stort ansvar og er avgjørende vil jeg si for å få stoppet det.
 
Grusomt! Skummet kjapt igennom på jobb, måtte legge det bort da tårene presset på. :(
 
Hvis E noen gang blir mobbet så vil jeg først ha tillit til skolen og la de få sjansen til å rydde opp. Men jeg kommer til å lage et rent helvete hvis ikke skolen tar aktivt grep. Jeg kommer til å være på og ringe rektor daglig for oppdateringer, rett og slett konfrontere og bli et "problem" for skolen. Jeg kommer også til å forlange møte med foreldrene til mobberne. Jeg kommer aldri til å bli en sånn mor som sitter på sidelinja, tvinner tommeltotter og venter.

Om E ender på andre siden, at hun mobber, så vil jeg møte det med samme engasjement. Gjerne møte foreldrene til barnet som mobbes, dialog med foreldre og skole er viktig. Men jeg kommer til å gjøre alt jeg kan for å lære henne gode verdier fra dag en. At det er lov å være annerledes, og at alle er annerledes på sin måte. Kommer til å snakke aktivt om det å erte andre, dra inn erfaringer fra da jeg selv ble ertet som barn, dette med utfrysning og ekskludering. Det er ikke bare skolen sitt ansvar, det er vår jobb som foreldre å snakke om sånt, barna har ikke et ferdig moralsk kompass nødvendigvis. De ser ikke konsekvenser, det må læres.
 
Eg grein! Og griner berre eg tenker på det! Synes det er forferdelig at det skal vera slik! Kor er foreldrene til mobbarane? Kor er systemet, som SKAL hjelpe men feilar alt for ofte??

Om A blir mobba når han blir større, så veit eg heilt ærleg ikkje kva eg gjer. Eller kva eg ikkje gjer... Troppa opp på døra til mobbarane for å snakka med foreldrene, "bu" på skulen eller der mobbingen skjer. Henga over rektoren og lærarane til eg ser forbedring....

Kva gjer eg om A blir ein mobbar? Eg håpar så inderlig at eg lære han frå tidleg av å vera inkluderande! At han skal hjelpa og ikkje mobbe osv...
Korleis ein håndterar ein mobbar veit eg er vanskeleg, for me har vore i to slike situasjonar (der det har vore ille) med M der ho har mobba... Den første episoden var så grov at eg klarte faktisk ikkje å forholda meg til ho på ei stund. Kunne ikkje skjønna, fatta og begripa korleis ein kan finna på slikt eller berre "bli med på det"...
Gubben sa heile tida at "detta var ho andre som hadde fånne på"... Ja det er greitt det, men hugs at foreldrene til ho andre står sikkert å seie det samme om M. Ingen vil jo innrømma at ungen sin har gjort noko ondskapsfullt...
I den situasjonen fikk ikkje eg og gubben noko me skulle ha sagt da M var hjå mor si og dei tok seg av straffen, som var å prata om det. Ingen reaksjonar, "karantener" osv. Ho hadde lært av det fekk me beskjed om..
Ho har fleire gonger vore på rektors kontor, men hittil i år har det ikkje skjedd. Virkar som ho har begynt å forstå no.
Det eg tenker, er at når mobbing skjer er å tenke på korleis ein ville reagert dersom det var vårt barn som vart mobba... Kva "straff" ville me at mobbarane hadde fått?
 
Det er nok et av hovedproblemene, at man tenker for godt om sine egne barn. Det er altfor lett å skylde på "de andre". Den feilen skal jeg aldri gjøre. E skal lære seg å oppføre seg som folk.
 
Helt enig!

Har hatt mange samtaler med foreldre av mobbere. En gang filmet jeg ungene uten at de visste det fordi foreldrene faktisk ikke trodde at ungen deres kunne være bevisst slem med vilje og uprovosert. En annen gang fikk jeg høre av foreldrene at de var lei av å høre negative ting om ungen sin hele tiden og at vi hang oss opp i bagateller, hvis det ikke var noe alvorlig farlig (som å ta kveletak eller sparke noen hardt i hodet) så ville de ikke høre om det. Dytting ol gadd de ikke bry seg om (det var liksom grei oppførsel). Ja de ble meldt til barnevernet (pga flere ting også) og pålagt veiledning. Mange foreldre sier at de opplever det vanskelig å ha et barn som mobber og prater med barnet om det - men på en alt for mild måte. De foreldrene som klart og tydelig sier til barnet at oppførselen er helt uakseptabel og ber om ar vi følger med å gir beskjed - da ser vi bedring. Så foreldrene har stort ansvar og er avgjørende vil jeg si for å få stoppet det.

Herregud!!! At det fins sånne folk! Det er liksom synd på mobberne da fordi de får negativ tilbakemelding hele tiden. Er det mulig!!! Hvordan tror de at de ungene kommer til å bli når de blir større da?! Når de får lov å gjøre som de vil og ikke lærer forskjellen på rett og galt, og konsekvensene av handlinger. Har selv sett det i jobbsammenheng og det er ikke pent. Ungdommer som har null respekt for autoriteter og syns det er kult å bli stemplet som avviker. Da er det nesten for seint å gjøre noe med det.

Jeg tenker at på ungdomsskolenivå så bør det være et godt tverretatlig samarbeid mellom skole, helse, barnevern og politi. For da kan man se en sak fra flere sider - og forebygge på forskjellige måter.
 
Back
Topp