.. men to mødre som har nok av kjærlighet å gi.
Når jeg begynte prosessen og tanken på dette med barn, sto jeg på egenhånd. I et relativt nyetablert forhold, ville jeg ikke tvinge kjæresten inn i dette med barn. Men jeg er 33 år, og hun visste fra tidligere at jeg hadde ønsket barn en stund. Vi var venner før vi ble kjærester, og mitt siste forhold røyk nettopp fordi jeg ville videre med livet, mens hu andre ikke ville etablere seg.
Da jeg i januar sa at jeg MÅ følge dette behovet, fikk jeg hundre prosent støtte fra min nye kjæreste. Hun forstår meg. Hun sier hun ikke har tenkt seg noen steder, men jeg er litt redd for å å si "vårt barn" osv.. Fremdeles litt miljøskada fra forrige brudd.
Jeg ville begynne nå fordi man nettopp ikke vet hvor lang tid det kan gå. Jeg har tidligere fått påvist PCO og nylig lavt stoffskifte.. Jeg så for meg at det skulle ta evigheter, og det hjelper heller ikke på at ei av mine venninner har prøvd (uten hell) å bli gravid siden 2008.
Selve prosessen etter valg av donor, gikk lekende lett. Brukte StorkKlinik. Kjenner ingen som har vært her før, men var liksom disse jeg kom over først, og likte det jeg så. Fikk et godt inntrykk
2 Februar flekset jeg fra jobben, etter positiv el-test dagen før. Fløy ned til København for min første inseminasjon. Det var profesjonelt sted, en fantastisk atmosfære, og hyggelig staff. Etter inseminasjon fikk man ligge en halv time og høre på zen-musikk (som jeg kaller det), og bare embrace opplevelsen.
Resultatet blei en liten svak positiv strek allerede 10DPO. (På den tiden trudde jeg ikke strek var strek, så trudde jeg var i skyggestrek-land.) Det trudde jeg helt til noen her inne skreiv at strek betyr positiv, og da kjøpte jeg en CBD som fortalte meg den fantastiske nyheten; at spiren satt på første forsøk Nå skal det sies at jeg har kjøpt hele 10 enheter av samme donor, tilfelle det ikke skulle gå på de første. Så nå har jeg til gode til søsken, dersom denne sitter.
Jeg er over av begeistring, sommerfugler og enhjørninger all over the place.
Nå skal jeg bli mor. Og kjæresten min også (hvis hun vil, og det vil hun), og vi skal bli en fin liten familie.
2015 kunne ikke startet bedre, og jeg føler meg endelig komplett <3
Så får man bare håpe den lille sitter helt ut til termin <3 <3
5+0
Når jeg begynte prosessen og tanken på dette med barn, sto jeg på egenhånd. I et relativt nyetablert forhold, ville jeg ikke tvinge kjæresten inn i dette med barn. Men jeg er 33 år, og hun visste fra tidligere at jeg hadde ønsket barn en stund. Vi var venner før vi ble kjærester, og mitt siste forhold røyk nettopp fordi jeg ville videre med livet, mens hu andre ikke ville etablere seg.
Da jeg i januar sa at jeg MÅ følge dette behovet, fikk jeg hundre prosent støtte fra min nye kjæreste. Hun forstår meg. Hun sier hun ikke har tenkt seg noen steder, men jeg er litt redd for å å si "vårt barn" osv.. Fremdeles litt miljøskada fra forrige brudd.
Jeg ville begynne nå fordi man nettopp ikke vet hvor lang tid det kan gå. Jeg har tidligere fått påvist PCO og nylig lavt stoffskifte.. Jeg så for meg at det skulle ta evigheter, og det hjelper heller ikke på at ei av mine venninner har prøvd (uten hell) å bli gravid siden 2008.
Selve prosessen etter valg av donor, gikk lekende lett. Brukte StorkKlinik. Kjenner ingen som har vært her før, men var liksom disse jeg kom over først, og likte det jeg så. Fikk et godt inntrykk
2 Februar flekset jeg fra jobben, etter positiv el-test dagen før. Fløy ned til København for min første inseminasjon. Det var profesjonelt sted, en fantastisk atmosfære, og hyggelig staff. Etter inseminasjon fikk man ligge en halv time og høre på zen-musikk (som jeg kaller det), og bare embrace opplevelsen.
Resultatet blei en liten svak positiv strek allerede 10DPO. (På den tiden trudde jeg ikke strek var strek, så trudde jeg var i skyggestrek-land.) Det trudde jeg helt til noen her inne skreiv at strek betyr positiv, og da kjøpte jeg en CBD som fortalte meg den fantastiske nyheten; at spiren satt på første forsøk Nå skal det sies at jeg har kjøpt hele 10 enheter av samme donor, tilfelle det ikke skulle gå på de første. Så nå har jeg til gode til søsken, dersom denne sitter.
Jeg er over av begeistring, sommerfugler og enhjørninger all over the place.
Nå skal jeg bli mor. Og kjæresten min også (hvis hun vil, og det vil hun), og vi skal bli en fin liten familie.
2015 kunne ikke startet bedre, og jeg føler meg endelig komplett <3
Så får man bare håpe den lille sitter helt ut til termin <3 <3
5+0
Last edited: