Eskimonika
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
Assistert-jentene
Himmelbarn
August 2018
Septemberhjertene 2018
Februarbarna 2020
Marsboere 2020
Ta vare på deg selv
Mistet uke 17
- Trådstarter Fia1985
- Opprettet
Går bra med meg. Snart 5 år sia nå... tida blir på et vis både venn og litt fiende!
Vet ikke hvordan det hadde blitt å se rett etter fødselen... eller om noen hadde tilbudt meg å se om jeg ikke krevde det... fikk bare beskjed da jeg kom på sykehuset og fortalte at jeg ville se... at de ikke ville jeg ikke skulle se rett etterpå. Mulig de skylte av ham eller noe... for trass den mørke fargen og hudløse så var har "ren og pen" eller hva jeg skal si da han ble presentert for meg. Mannen ville ikke se, så han gikk ut. Jeg ble sittende å synge hulkende nattasanger for lille med kurven i armene og ta bilder. Torde ikke løfte på kroppen for den så, så skjør ut. Hode var omtrent samme størrelse som ytterste leddet på tommelen min. Min egen Tommeliten [emoji7] skulle ønske jeg hadde huska på å ta bedre bilder av disse smådetaljene men takknemlig for det jeg fikk til. Så helsepersonellet gjorde ting veldig rett forhold til meg og mine ønsker.
Bra du fikk sett på et vis; selv om du ikke "så noen" eller hva man skal si. Din lille engleskatt hadde jo logget lengre enn min skatt uten liv i magen... og tiden tærer jo desverre på... gla du har folk rundt deg. Og bruk gjerne oss her inne om du trenger å lufte tanker, hyle ut sorg, fortvilelse eller rett og slett fortelle om solgløtt... for solgløtt og gode tider vil komme selv om det ikke føles sånn akkurat nå... stor klem.
Last edited:
Fia1985
Flørter med forumet
Var igjennom en dødfødsel i uke 25 i november, der gutten vår døde 2 dager før han ble født. Vet hvor tungt det kan være.. godt det gikk greit og håper du tar vare på deg selv framover! Kondolerer så mye
Det var utrolig trist å høre. Man tenker liksom at man skal være «safe» når man har kommet helt dit. Håper du har gode mennesker rundt deg og at du har fått tid og ro til å sørge. Stor klem!
M
Moderator Eve
Guest
Sender over mange klemmer
Så trist med tapet deres[emoji22] det er så brutalt! Har ikke mistet i senabort så vet ikke hvordan ting funker angående det. Mine gutter ble født i uke 25, men døde etter 1 døgn. Alt man har gledet seg til blir bare revet bort på så kort tid[emoji22] Livet er så urettferdig!
Fia1985
Flørter med forumet
Det er utrolig trist å høre, og det er vanskelig å forestille seg å gå igjennom det du har gjort. Så sent og med to. Håper du har fått god oppfølgning og støtte fra sykehus og de rundt deg. Dette er så urettferdig, men håper alt går bra og at lykken smiler til dere neste gang. Man må jo bare leve i håpet, hva har man ellers..? Gode klemmer!
Fia1985
Flørter med forumet
Tusen takk for det. Det går.. bra? Bedre? Jeg har startet på jobb og det har faktisk vært godt å få tankene på noe annet. Det er fortsatt vanskelig å få spørsmålet «hvordan går det med deg», men det går bedre.. nå vil jeg vare tilbake i syklus slik at vi kan prøve igjen. Hyggelig at du tenkte på meg, det gjorde meg glad. Klem
Hadde først tenkt å spørre om hvordan det gikk... men husker hvor mange ganger jeg svarte "bra" selv om det egentlig var langt fra bra! Periodevis var det tungt nok å bare holde nesa over den følelsesmessige vannskorpa, selv når "været" var stille... Godt å høre at dagene går greiere. Noen fortalte meg at sorgen var som en diger nedtyngende sekk i starten men med tida blir det en rund fin stein du kan ha i lomma. Den er der, med deg hele tiden... du lan ta den opp og fram når man har behov men tynger ikke på samme viset uansett om den er framme, eller "gjemt"(men ikke glemt) i lomma.
Det går fint med oss nå[emoji170] men det første året etter det skjedde var tøft. Men i underkant av ett år etter vi mistet tvillingene så fikk vi verdens nydeligste lille hjerteplaster[emoji170] han er nå 4 måneder[emoji4] også har vi storebror som blir 3 år i morgen[emoji170] det hjalp å ha han når vi gikk igjennom noe så tøft [emoji170] man må tenke så positivt man kan, men det er lov å grine, noe vi har gjort masse av [emoji22] man skal ha liv til å sørge over det man har mistet[emoji170]
Hei. Hvordan går det med deg nå? Jeg mistet på fredag i uke 16 å synes det er så ufattelig vondt at jeg vet ikke hvordan jeg skal få dagene til å gå rundt. Verker i hele kroppen å vil bare gråte. Har lyst å prøve igjen,men er på samme tid så redd at dette skal skje igjen
Min dypeste medfølelse! Jeg gikk gjennom senabort i neste fullgått uke 22,det blir 12uker imorgen og jeg kan bare si at du må ta tid for sørge og gråte. Det er ikke at alle vil forstå gjennom hva du går nå
Uff stakker deg
Har dere prøvd på ny eller venter dere?
Det tok 7uker å få mens etter abort,vi prøvde,jeg er ikke gravid men mens er forsikret 1 hele uke. Det er første gang at mens er forsinket,kroppen begynner å tulle med megUff stakker deg
Fia1985
Flørter med forumet
Det var trist å høre. Da har vi vært i samme situasjon. Var det MA? Jeg vil anbefale deg å få tatt deg en liten pause fra jobb om du vil det. Jeg var sykemeldt i to uker. Da fikk jeg tenkt mye. Det var egentlig fint å komme tilbake på jobb å få tankene på noe annet - selv om det var ganske tøft de første dagene. Jeg har kommet frem til at jeg bare må slutte meg til at naturen ordnet opp og at det hendte for en grunn. Noe annet går ikke for meg. Snakk med folk rundt deg, det er nok mange som har vært i lignende situasjoner, og man hører gjerne ikke om det før man har vært der selv.
Det går bra med meg. Vi ble gravide igjen i pp1 etter MA. Er nå i uke 6. Helt uventet og ikke planlagt, men syklusen var nok litt endret. Jeg har valgt å gå inn i dette med utgangspunkt om at jeg ikke skal tenke så mye på det og ikke tillate meg å glede meg ennå. Jeg tror det går dårlig, og det er nok en beskyttelsesmekanisme. Vet ikke om det er det lureste, men det er sånn jeg må gjøre det.
Håper du føler deg bedre snart, men det tar den tiden det tar. Det er ingen fasit. Ta vare på deg selv
Det tok 7uker å få mens etter abort,vi prøvde,jeg er ikke gravid men mens er forsikret 1 hele uke. Det er første gang at mens er forsinket,kroppen begynner å tulle med meg
Håper spiren sitter snart hos deg
Sender mange lykkeønskinger.Det var trist å høre. Da har vi vært i samme situasjon. Var det MA? Jeg vil anbefale deg å få tatt deg en liten pause fra jobb om du vil det. Jeg var sykemeldt i to uker. Da fikk jeg tenkt mye. Det var egentlig fint å komme tilbake på jobb å få tankene på noe annet - selv om det var ganske tøft de første dagene. Jeg har kommet frem til at jeg bare må slutte meg til at naturen ordnet opp og at det hendte for en grunn. Noe annet går ikke for meg. Snakk med folk rundt deg, det er nok mange som har vært i lignende situasjoner, og man hører gjerne ikke om det før man har vært der selv.
Det går bra med meg. Vi ble gravide igjen i pp1 etter MA. Er nå i uke 6. Helt uventet og ikke planlagt, men syklusen var nok litt endret. Jeg har valgt å gå inn i dette med utgangspunkt om at jeg ikke skal tenke så mye på det og ikke tillate meg å glede meg ennå. Jeg tror det går dårlig, og det er nok en beskyttelsesmekanisme. Vet ikke om det er det lureste, men det er sånn jeg må gjøre det.
Håper du føler deg bedre snart, men det tar den tiden det tar. Det er ingen fasit. Ta vare på deg selv
Ja det var en MA Er sykemeldt fra jobb 14 dager i første omgang så får vi se. Alt er bare helt grusomt akkuratt nå iallefall
Håper spiren sitter hos deg å ønsker deg alt godt videre i svangerskapet