Mistet uke 17

Fia1985

Flørter med forumet
Hei.
Vi fikk på en helt tilfeldig ultralyd på fredag konstatert at det ikke lenger er liv. Jeg er i uke 17 og barnet sluttet å vokse i uke 12. Totalt uforberedt. Var på ultralyd tidlig i uke 12 og da så alt bra ut. Jeg ble satt over en uke frem, noe jeg ikke fikk til å stemme med syklusen. Så tenkte litt på dette i ettertid.. at jeg synes det var rart.
Jeg har fått en tablett i dag og skal inn på sykehuset i morgen. Gruer meg veldig. Men har hørt at man får mye smertestillende.

Jeg skjønner ikke når jeg skal klare å slutte å gråte.. helt plutselig var alt av planer og drømmer bare revet bort. Vi har en sønn fra før, heldigvis. Det er til god trøst nå.

Får man tilbud om å se barnet når det er så lite som 12 uker?.. og har vært dødt så lenge? Jeg har ikke tatt stilling til om jeg evt vil dette. Kan man se kjønnet?

Jeg hadde liksom aldri tenkt at jeg skulle bli en del av denne statistikken.. selv om man hører om hvor vanlig det er, er det like tungt. Å ha vært gravid i fire måneder, med alt av tanker og følelser i løpet av denne tiden, for at det plutselig skal være borte og forgjeves. Brutalt.
 
:( Jeg føler med deg. Jeg hadde senabort på onsdag,uke 21+6. Helt utrolig! Du vil få masse smertestillende og det hjelper. Vi fikk å se og bli med babyen men du bør snakke med jordmor om dette. Hun kan forberede deg og babyen før du får den lille. Jeg fortsatt har problem å tro at dette skjedde men sånt er livet. :(
 
:( Jeg føler med deg. Jeg hadde senabort på onsdag,uke 21+6. Helt utrolig! Du vil få masse smertestillende og det hjelper. Vi fikk å se og bli med babyen men du bør snakke med jordmor om dette. Hun kan forberede deg og babyen før du får den lille. Jeg fortsatt har problem å tro at dette skjedde men sånt er livet. :(

Så utrolig trist å høre. Kondolerer. Det er så brutalt.

Er du glad for at du så? Måtte du være lenge på sykehuset? Varte smertene etter at du kom hjem? Vet at dette nok er individuelt.. men tror ikke jeg klarer gå på jobb om jeg fortsatt blør og har smerter.
 
Så leit å høre. Hadde en senabort i uke 21 for et år siden. Vi valgte å se, men han døde bare et par dager før fødselen. Anbefaler både å se, bruke tid med den lille og å ta bilder til minne. Lurt å snakke med jordmor også, en vet jo ikke hvordan de ser ut etter en stund uten liv. Kondolerer så mye, det er det mest brutale en går gjennom [emoji173]️
 
Ang smerter så får du god smertelindring. Mentalt er det nok lurt å gi det litt tid før du jobber igjen, det er jo individuelt selvsagt. Jeg var tilbake i jobb etter seks uker, det var litt tidlig for meg men gikk greit, jobbet meg gradvis opp i full stilling igjen. Vi var pp sykehuset bare den dagen, kom kl 8, lille ble født kl 11:45 og dro hjem 16:30, kommer nok også helt an på formen din etterpå.
 
Ang smerter så får du god smertelindring. Mentalt er det nok lurt å gi det litt tid før du jobber igjen, det er jo individuelt selvsagt. Jeg var tilbake i jobb etter seks uker, det var litt tidlig for meg men gikk greit, jobbet meg gradvis opp i full stilling igjen. Vi var pp sykehuset bare den dagen, kom kl 8, lille ble født kl 11:45 og dro hjem 16:30, kommer nok også helt an på formen din etterpå.

Takk for at du svarer. Så utrolig trist å høre. Det er så urettferdig! Alt av tid, tanker, drømmer og følelser som er investert - så svosj -borte!

Jeg må nok snakke med jordmor ja. Har hørt at det kan være bra for sorgprosessen å se, men om det feks ikke ser ut som en baby lenger tror jeg ikke at jeg vil sitte med de bildene i hodet..

Er det slik at man får en slags type rier? Er selve utpressingen vond?
 
De anbefaler å ikke se når fosteret har vært dødt så lenge som fem uker. De blir ganske fort preget av det.

Kondolerer med tapet deres. [emoji173]
 
Så utrolig trist å høre. Kondolerer. Det er så brutalt.

Er du glad for at du så? Måtte du være lenge på sykehuset? Varte smertene etter at du kom hjem? Vet at dette nok er individuelt.. men tror ikke jeg klarer gå på jobb om jeg fortsatt blør og har smerter.
Veldig glad å holde,kose og snakke til babyen. Vi har vært i sykehuset fra onsdag morgen til torsdag morgen. Smertestillende fikk jeg bare på sykehuset men det er ok. Du får sykemeldt 4 til 6 uker men spør om det. Jeg tok bare 2 uker,skal på ferie etter det og jeg kan jobbe fra hjem også. Dette har vært min første vaginal fødsel,ser ut den er samme som fødsel med termin svangerskap men å presse babyen ut må være lettere.
 
Takk for at du svarer. Så utrolig trist å høre. Det er så urettferdig! Alt av tid, tanker, drømmer og følelser som er investert - så svosj -borte!

Jeg må nok snakke med jordmor ja. Har hørt at det kan være bra for sorgprosessen å se, men om det feks ikke ser ut som en baby lenger tror jeg ikke at jeg vil sitte med de bildene i hodet..

Er det slik at man får en slags type rier? Er selve utpressingen vond?

Ja, det er virkelig urettferdig. Det er en sorg som aldri forsvinner, men en lærer seg på et vis å leve med den.

Lurt p snakke med henne ja. Kan jo være de fraråder deg siden hun har vørt død en stund. Ikke godt å si. Kanskje dere uansett kan få hånd/fotavtrykk-det fikk vi og det er et kjært minne.

Ja, en får en slags rier. Syns ikke utpressingen var vond, men åpningsfasen var. Fikk morfin og noe beroligende, og masse omsorg. Du kan få mye smertestillende, siden barnet ikke tar skade av det.
 
Veldig glad å holde,kose og snakke til babyen. Vi har vært i sykehuset fra onsdag morgen til torsdag morgen. Smertestillende fikk jeg bare på sykehuset men det er ok. Du får sykemeldt 4 til 6 uker men spør om det. Jeg tok bare 2 uker,skal på ferie etter det og jeg kan jobbe fra hjem også. Dette har vært min første vaginal fødsel,ser ut den er samme som fødsel med termin svangerskap men å presse babyen ut må være lettere.

Jeg har født før og syns smertene var like vonde som ved fullgått svangerskap. Men pressing var ikke vondt og tok ikke lang tid heldigvis.
 
Jeg har født før og syns smertene var like vonde som ved fullgått svangerskap. Men pressing var ikke vondt og tok ikke lang tid heldigvis.
Ja,jeg tror det stemmer. Jeg hadde keisersnitt med første barn.
 
Ja,jeg tror det stemmer. Jeg hadde keisersnitt med første barn.

Er nok individuelt, men sykepleieren som var med på fødselen sa at vanligvis så hjelper jo barnet til med åpninga og å komme nedover. Her må kroppen gjøre alt selv og da kan det kjennes vel så vondt.
 
Huff, så ille[emoji22][emoji174] Føler virkelig med deg[emoji173]️ Var gjennom det samme for to uker siden. Var 17+1, men fosteret ble målt til 14 uker. Var på ul 15+1 og da var alt bra. Send meg gjerne pm om du vil snakke eller spørre om noe.
 
Da var det overstått. Gikk mye bedre enn fryktet. Startet med tabletter 0830, og fikk reise hjem kl 17. Måtte få hentet ut morkaka som ikke kom ut av seg selv. Det var nok det som var mest ubehagelig, var ellers bare som middels menssmerter.. babyen så jeg så vidt, men så bare en slags klump, lignet ikke på noe..
godt å være ferdig med denne dagen!
 
Uendelig trist å høre om lilleskatten din. Jeg var 15+1 da jeg fødte engleskatten min og han hadde fått vingene sine i slutten av uke 12+ el i starten av uke 13+. Jeg sa klart ifra at jeg ville se. Og er SÅÅÅ gla for at jeg turte. Vet ikke om de som var inne hos meg var jordmødre eller ikke. Men de tok med seg lille i bekkenet etter fødselen.

Da de kom tilbake hadde de lagt ham i en liten kurv. Under ham lå en ren bit med sånn tidsplanen. Og over ham hadde de brettet og lagt en liten duk el no liknende over så jeg kunne dra denne ned å se i den farta jeg sjøl ville. Føltes så godt at de behandlet meg, mine ønsker og bittelille med respekt og omsorg. Det var det minste lille menneskekroppen jeg har sett, på et vis "hudløs" og "mørkerødaktig" og ansiktet var ikke helt ferdig... men ble så oppslukt i de små detaljene; at de faktisk er så ferdige allerede da... en liiiten nesespiss, 5 fingre på ørsmå hender og de 10 søteste små tær på 2 ørsmå føtter...

Håper du fikk gjort/får mulighet til å gjøre det som føler riktigst ut for deg! Også vil jeg sende deg en stoooor klem og masse varme tanker. Ta den tida du trenger på å sørge. Ingen mennesker er like og det er ikke sorg heller.
0101c389a6c6ed10cb41e7fc74fc0469.jpg
 
Da var det overstått. Gikk mye bedre enn fryktet. Startet med tabletter 0830, og fikk reise hjem kl 17. Måtte få hentet ut morkaka som ikke kom ut av seg selv. Det var nok det som var mest ubehagelig, var ellers bare som middels menssmerter.. babyen så jeg så vidt, men så bare en slags klump, lignet ikke på noe..
godt å være ferdig med denne dagen!
Godt å få dagen overstått ja og godt å høre at det gikk bedre enn forventa! Håper du har trygge snille og omsorgsfulle mennesker rundt deg denna tida.
 
Da var det overstått. Gikk mye bedre enn fryktet. Startet med tabletter 0830, og fikk reise hjem kl 17. Måtte få hentet ut morkaka som ikke kom ut av seg selv. Det var nok det som var mest ubehagelig, var ellers bare som middels menssmerter.. babyen så jeg så vidt, men så bare en slags klump, lignet ikke på noe..
godt å være ferdig med denne dagen!

Så godt å være ferdig, og godt du fikk se baby selv om det ikke liknet en baby [emoji173]️ de måtte dra ut morkaka her og.
 
Uendelig trist å høre om lilleskatten din. Jeg var 15+1 da jeg fødte engleskatten min og han hadde fått vingene sine i slutten av uke 12+ el i starten av uke 13+. Jeg sa klart ifra at jeg ville se. Og er SÅÅÅ gla for at jeg turte. Vet ikke om de som var inne hos meg var jordmødre eller ikke. Men de tok med seg lille i bekkenet etter fødselen.

Da de kom tilbake hadde de lagt ham i en liten kurv. Under ham lå en ren bit med sånn tidsplanen. Og over ham hadde de brettet og lagt en liten duk el no liknende over så jeg kunne dra denne ned å se i den farta jeg sjøl ville. Føltes så godt at de behandlet meg, mine ønsker og bittelille med respekt og omsorg. Det var det minste lille menneskekroppen jeg har sett, på et vis "hudløs" og "mørkerødaktig" og ansiktet var ikke helt ferdig... men ble så oppslukt i de små detaljene; at de faktisk er så ferdige allerede da... en liiiten nesespiss, 5 fingre på ørsmå hender og de 10 søteste små tær på 2 ørsmå føtter...

Håper du fikk gjort/får mulighet til å gjøre det som føler riktigst ut for deg! Også vil jeg sende deg en stoooor klem og masse varme tanker. Ta den tida du trenger på å sørge. Ingen mennesker er like og det er ikke sorg heller.
0101c389a6c6ed10cb41e7fc74fc0469.jpg

Så fint at du fikk se. Det er jo så rart at alt er helt ferdig, et lite menneske som bare skulle vokse. Høres ut som sykehuset gjorde ting veldig riktig for dere.
Hos meg var jeg egentlig ganske usikker på hva som kom ut. Turde ikke se ordentlig på det, og synes bare det så ut som en mørk deig-klump og ikke noe menneske. De spurte meg heller ikke om jeg ville se etterpå, så da regner jeg med det var best å la være.
Håper det går bra med deg! [emoji173]️
 
Back
Topp