Popper innom for å ønske deg lykke til, også vil jeg bare meddele at etter den forrige graviditeten jeg skrev om her i tråden, så har vi vært gravide og fått enda et barn etter det. Så det kan gå veldig bra etter MA også
Popper innom for å ønske deg lykke til, også vil jeg bare meddele at etter den forrige graviditeten jeg skrev om her i tråden, så har vi vært gravide og fått enda et barn etter det. Så det kan gå veldig bra etter MA også
Jeg var på oul nå på mandag (19+1)
De fant ikke hjerteslag. Vi hørte hjerteslag 15dager tidligere, å babys utvikling ble målt til 17uker. Jeg ble igangsatt på onsdags morgen, å 10 min før midnatt kom det en liten jente, stille. Vi fikk hånd og fotavtrykk på et lite kort fra sykehuset med hjem. Legen mistenker kromosomavvik grunnet litt lavtstående ører, mer spesifikt turners syndrom. Nipt var helt fin å ingen andre tidlige tegn på noe galt.
De fant ikke hjerteslag. Vi hørte hjerteslag 15dager tidligere, å babys utvikling ble målt til 17uker. Jeg ble igangsatt på onsdags morgen, å 10 min før midnatt kom det en liten jente, stille. Vi fikk hånd og fotavtrykk på et lite kort fra sykehuset med hjem. Legen mistenker kromosomavvik grunnet litt lavtstående ører, mer spesifikt turners syndrom. Nipt var helt fin å ingen andre tidlige tegn på noe galt.
PrøverÅblimamma123
Elsker forumet
Jeg hadde ma i uke 16. da fikk jeg en tablett for å stoppe alt/ starte det . Så en ny på sykehuset . Om jeg husker riktig . Dette er endel år siden , så vet ikke om jeg husker riktig . Men jeg var på sykehuset med rier i 6-8 timer før foster kom ut . Alt gikk som det skulle og jeg kunne dra hjem.
2 gang fikset kroppen opp selv, men da viste jeg ikke noe selv før noen dager før jeg begynte blø. Men når jeg da begynte blø, haddde jeg sterke smerter og det kom en .. morkakelignende ting formet som en ailion om forståelig .. nesten som ved engøeste sa jeg hadde . Bare ting skjedde i ikke normal rekkefølge ..
Men jeg ville valgt sykehuset bare for da er jeg i «trygge» hender ,,
Lykke til
Kjærringa96
Elsker forumet
Jeg hadde MA for snart 1 år siden. Spiren døde uke 6 og jeg tok medisinsk abort uke 9/10. Mistanken om MA på UL uke 7+2.
Jeg vil bare si at jeg hadde veldig lite smerter da jeg gjennomførte aborten medisinsk hjemme. Tok kun det jeg måtte ta av tabletter for hadde ikke behov for mer.
Jeg reagerte på ene tabletten dagen etter med å føle meg relativt bra tross situasjonen, men to dager etter den medisinske aborten var jeg helt kjørt psykisk og fysisk. Hadde en liten «lykkerus», selv om jeg var ulykkelig og i sorg.
For meg har den psykiske biten vært veldig tøff, der jeg enda kan kjenne sorg. Heldigvis har jeg vært åpen til nære venner og fått profesjonell hjelp.
Jeg blødde og spottet i ca. 5 uker etter aborten og var inne på kontroll der det ble funnet noe rester.
Jeg vil bare si at jeg hadde veldig lite smerter da jeg gjennomførte aborten medisinsk hjemme. Tok kun det jeg måtte ta av tabletter for hadde ikke behov for mer.
Jeg reagerte på ene tabletten dagen etter med å føle meg relativt bra tross situasjonen, men to dager etter den medisinske aborten var jeg helt kjørt psykisk og fysisk. Hadde en liten «lykkerus», selv om jeg var ulykkelig og i sorg.
For meg har den psykiske biten vært veldig tøff, der jeg enda kan kjenne sorg. Heldigvis har jeg vært åpen til nære venner og fått profesjonell hjelp.
Jeg blødde og spottet i ca. 5 uker etter aborten og var inne på kontroll der det ble funnet noe rester.
Lille my.
Glad i forumet
Jeg mistet i i fjor sommer. Uke 16. Ungen ble målt til uke 14 da den va død. Fødte på sykehuset. Det gikk greit. Trygge omgivelser.
Sorgen over barnet vil nok aldri gi seg helt. Jeg savner den. Komme så langt. Og ingenting igjen.
Jeg velger å akseptere sorgen. Og komme meg igjennom dagene. Noen dager bedre enn andre.
Vi håper at graviditet skal skje på nytt. Har lite egg igjen
Sorgen over barnet vil nok aldri gi seg helt. Jeg savner den. Komme så langt. Og ingenting igjen.
Jeg velger å akseptere sorgen. Og komme meg igjennom dagene. Noen dager bedre enn andre.
Vi håper at graviditet skal skje på nytt. Har lite egg igjen
Skulle ønske jeg hadde fått kvalmedempende. Jeg gjorde alt hjemme. Tok Cytotec og smertestillende tidlig om morgenen og kastet opp 40 minutter senere. Kvalmen og oppkastet fortsatte gjennom hele aborten, og jeg var helt ødelagt etterpå. Samboer måtte ringe legen og ordne med smertestillende i stikkpiller siden jeg kasta opp så mye. Tok omtrent tre timer før jeg begynte å blø. Lite koagler, veldig mye blod. Dette er elleve dager siden og jeg blør ennå. Kvalmen ga seg etter 13-14 timer.Utrolig leit å høre! Ønsker bare å fortelle at jeg ble "positivt" overrasket over hvor greit det gikk med Cytotec-behandling for meg, i håp om at det kan redusere bekymringen din bittelitt. Var på OTUL uke 12, oppdaget MA, målt til drøye 10 uker. Fikk en tablett, ble sendt hjem og møtte opp på sengepost to dager etter. Basert på hvordan alle snakket om det på sykehuset trodde jeg det skulle være helt grusomt, men jeg var oppe og gikk hele tiden, spilte kort og hadde det helt ok. Hadde en snau halvtime med kaldsvette og ryggvondt, men det gikk over etter å ha duppet av så vidt noen få minutter. Fikk riktignok både kvalmedempende og smertestillende på forhånd, men det tror jeg alle gjør. Fikk alle tablettene ved 9-tiden og var skrevet ut igjen kl 15. Frisk og rask og litt skuffet for at vi hadde meldt avbud i bryllup senere på kvelden - for jeg hadde faktisk vært i form til å reise dit (iallfall fysisk). Hold deg oppe og gå så lenge du føler deg i form, det sa de iallfall at de trodde var deler av årsaken til at det gikk såpass greit for meg! Masse lykke til med alt sammen
Støttes. Varmeposer på mage og rygg hjalp mye for meg.
Da jeg prøvde medisinsk abort hjemme våren 2023 fikk jeg med kvalmestillende. Det var rart du ikke fikk det...
Jeg fikk en kvalmestillende tablett for å ta to dager før Cytotec, men ingenting underveis.
Det var rart... Jeg fikk til å ta samme dag som cytotec.
P
prøver igjen
Guest
Velger å skrive et innlegg om min erfaring med missed abortion da jeg føler at jeg har lest alt som er, og jeg syns at det mangler fremdeles informasjon rundt dette. Håper at dette kan hjelpe andre i lignende situasjoner.
Bakgrunn:
Er 29 år. Et barn fra tidligere (april 22).
Startet prøving i august 24. Ble gravid i desember, som dessverre endte i en spontanabort i uke 8. Alt gikk greit og var ikke på noe oppfølging etterpå. Tok og en negativ test for å sjekke at det var en vellykket abort.
Jeg ble gravid rett etterpå, hadde ikke hatt mensen etter aborten. Positiv test 9.februar. Kjente på de fleste gravidsymptomene og hadde troen på at dette gikk bra. Var på første svangerskapskontroll 9+4 og ble henvist til tidlig UL. Fikk ikke time før 13+2. Syntes dette var sent og dro derfor på privat tidlig UL. Skulle da vært 9+6. Ultralyd viste et foster som hadde sluttet å vokse i uke 6, de fant ingen hjertelyd. Sjokket var stort, da jeg var sikker på at alt gikk bra mtp gravidsymptomene som var så sterke. Hadde ikke hatt noe smerter eller blødninger. Legen henviste meg til kontroll på sykehus for å bekrefte en MA. Ny UL på sykehuset 3 dager senere, bekreftet MA. Deretter informasjon om medisinsk abort, fikk valget om å utføre det hjemme eller bli innlagt på sykehus. Er anbefalt å være på sykehus om svangerskapet har vart lenger enn 9 uker, men grunnet fosterets størrelse og nærhet til sykehuset fikk jeg være hjemme. Startet med å ta Mifegyne som stanser svangerskapet samme dag. Fikk beskjed om å starte prosessen 2 dager etterpå. Tror "abortpakken" varierer litt fra sykehus til sykehus, så dette fikk jeg med meg:
- 4 + 2 cytotek
- 4x paracet 1g
- 3x Voltaren 50 mg
- 3x Afripran 10mg (kvalmestillende)
Fikk og et informasjonskriv om når kontakte sykehuset. Legen ønsket meg inn på kontroll 2 dager etter aborten.
Startet med magekramper og litt blødninger på kvelden etter jeg tok Mifegyne. Ble overrasket over smertene denne påførte og vil kategorisere det som sterke menstruasjonssmerter.
Dagen kom for selve utdrivingen. Startet kl 07 med å ta 1 paracet, 1 Afripran og 2 Voltaren. 4 cytotek tabletter innførte jeg i skjeden. Sovnet etter dette i 3 timer. Når jeg våknet følte jeg meg bra, men hadde ikke kommet noe særlig med blod. Fortsatte derfor med to nye cytotek under tungen. Kort tid etterpå kom smertene, og kvalmen. Tok da ny runde med paracet, Voltaren og afipran. Smertene forsatte, eneste sammenligning er stormriene jeg hadde under første fødsel. Klarte ikke å slappe av. Gikk til toalettet konstant for jeg følte at det lettet på trykket. Kom store blodkoagler hver gang. Hadde og diare som er en vanlig bivirkning av cytotek. Klarte ikke å finne roen så tok en varm dusj, dette hjalp noe. Lå og med 2 varmeflasker kontinuerlig, på mage og rygg. 14.30 toppet det seg og jeg kastet opp. Følte at smertene forsvant litt etter dette og 15.30 var jeg så og si smertefri. Usikker på om livmoren har fått tømt seg fullstendig, så glad jeg skal på ultralydkontroll.
Det jeg sitter igjen med nå er sinne over mangel på informasjon, mangel på god nok smertelindring og feilaktig beskrivelse av prosessen. Det er ikke godt nok at informasjonen en får er at det er som sterke menstruasjonssmerter. Savner og oppfølging rundt det psykiske rundt det å miste et svært ønsket barn.
Spør derfor om andres erfaringer i etterkant av SA og MA. Får en ekstra oppfølging i form av tidligere ultralyd for å se om det er liv? Ser for meg at ved neste graviditet kommer jeg til å være redd for å miste hver dag
Bakgrunn:
Er 29 år. Et barn fra tidligere (april 22).
Startet prøving i august 24. Ble gravid i desember, som dessverre endte i en spontanabort i uke 8. Alt gikk greit og var ikke på noe oppfølging etterpå. Tok og en negativ test for å sjekke at det var en vellykket abort.
Jeg ble gravid rett etterpå, hadde ikke hatt mensen etter aborten. Positiv test 9.februar. Kjente på de fleste gravidsymptomene og hadde troen på at dette gikk bra. Var på første svangerskapskontroll 9+4 og ble henvist til tidlig UL. Fikk ikke time før 13+2. Syntes dette var sent og dro derfor på privat tidlig UL. Skulle da vært 9+6. Ultralyd viste et foster som hadde sluttet å vokse i uke 6, de fant ingen hjertelyd. Sjokket var stort, da jeg var sikker på at alt gikk bra mtp gravidsymptomene som var så sterke. Hadde ikke hatt noe smerter eller blødninger. Legen henviste meg til kontroll på sykehus for å bekrefte en MA. Ny UL på sykehuset 3 dager senere, bekreftet MA. Deretter informasjon om medisinsk abort, fikk valget om å utføre det hjemme eller bli innlagt på sykehus. Er anbefalt å være på sykehus om svangerskapet har vart lenger enn 9 uker, men grunnet fosterets størrelse og nærhet til sykehuset fikk jeg være hjemme. Startet med å ta Mifegyne som stanser svangerskapet samme dag. Fikk beskjed om å starte prosessen 2 dager etterpå. Tror "abortpakken" varierer litt fra sykehus til sykehus, så dette fikk jeg med meg:
- 4 + 2 cytotek
- 4x paracet 1g
- 3x Voltaren 50 mg
- 3x Afripran 10mg (kvalmestillende)
Fikk og et informasjonskriv om når kontakte sykehuset. Legen ønsket meg inn på kontroll 2 dager etter aborten.
Startet med magekramper og litt blødninger på kvelden etter jeg tok Mifegyne. Ble overrasket over smertene denne påførte og vil kategorisere det som sterke menstruasjonssmerter.
Dagen kom for selve utdrivingen. Startet kl 07 med å ta 1 paracet, 1 Afripran og 2 Voltaren. 4 cytotek tabletter innførte jeg i skjeden. Sovnet etter dette i 3 timer. Når jeg våknet følte jeg meg bra, men hadde ikke kommet noe særlig med blod. Fortsatte derfor med to nye cytotek under tungen. Kort tid etterpå kom smertene, og kvalmen. Tok da ny runde med paracet, Voltaren og afipran. Smertene forsatte, eneste sammenligning er stormriene jeg hadde under første fødsel. Klarte ikke å slappe av. Gikk til toalettet konstant for jeg følte at det lettet på trykket. Kom store blodkoagler hver gang. Hadde og diare som er en vanlig bivirkning av cytotek. Klarte ikke å finne roen så tok en varm dusj, dette hjalp noe. Lå og med 2 varmeflasker kontinuerlig, på mage og rygg. 14.30 toppet det seg og jeg kastet opp. Følte at smertene forsvant litt etter dette og 15.30 var jeg så og si smertefri. Usikker på om livmoren har fått tømt seg fullstendig, så glad jeg skal på ultralydkontroll.
Det jeg sitter igjen med nå er sinne over mangel på informasjon, mangel på god nok smertelindring og feilaktig beskrivelse av prosessen. Det er ikke godt nok at informasjonen en får er at det er som sterke menstruasjonssmerter. Savner og oppfølging rundt det psykiske rundt det å miste et svært ønsket barn.
Spør derfor om andres erfaringer i etterkant av SA og MA. Får en ekstra oppfølging i form av tidligere ultralyd for å se om det er liv? Ser for meg at ved neste graviditet kommer jeg til å være redd for å miste hver dag
Er heller ikke imponert over informasjon og oppfølging i forbindelse med MA. Hadde selv en som ble oppdaget i uke 9 i mai fjor (på privat UL). Måtte kjempe for å komme til på sykehuset og da var det bare tabletter med hjem og et lykke til. Ikke noe oppfølging, ikke noe sjekk i ettertid. Det var min fjerde abort på et år. Når jeg ble gravid igjen rett over 2 måneder etterpå var det i utgangspunktet ikke noe oppfølging. Men med min historikk og med bakgrunn av at jeg var begynt prosessen med å bli utredet for habituell abort så gråt jeg til fastlegen og var veldig fortvilet. Hun kontaktet gynekologen som fikk presset meg inn på en hastetime. Vondt når man må kjempe for den ekstra oppfølgingen. Det siste svangerskapet mitt endte dessverre med en dødfødsel I uke 27+6, og har blitt lovet ekstra oppfølging neste gang. Men kjenner at erfaringsmessig så klarer jeg ikke helt å tro at den oppfølgingen er noe å skryte av.
Så lei for å høre at du måtte gå igjennom dette
Min erfaring med MA var veldig lik som din abort, men jeg tok det på sykehuset. Var virkelig ikke forberedt på smertene eller kvalmen! Kunne ikke sammenlignes med vanlig mensensmerter for meg i hvert fall, og kastet opp mange ganger. Smertene forsvant dog øyeblikkelig når aborten var over, og jeg hadde heldigvis ingen rester igjen i etterkant. Håper det løser seg likt for deg, og at du får klarsignal til ny prøving når du er klar!
Ved denne graviditeten fikk jeg en ultralyd allerede i uke 6, men det er litt fordi jeg hadde en exu også etter MA. Så vet egentlig ikke om jeg ville fått det uten den exu-en. Men jeg ville tatt en samtale med fastlegen, så hen er informert allerede nå at ved neste graviditet ønsker du bedre oppfølging pga historikken. Det er nok litt vanskelig å få «godkjent» tidligere ultralyd av sykehusene, men legen min henviste meg til en privat gynekolog rett etter positiv test. Da ringte jeg den aktuelle gynekologen samme dag og ba dem ringe meg om de fikk noen avbestillinger, og at jeg kunne møte på veldig kort varsel. Det fordi det dessverre kan være litt lang ventetid på slike klinikker. Men om du blir henvist rett etter positiv test (typ uke 4), så vil du forhåpentligvis få time innen uke 8 i hvert fall - sannsynligvis tidligere om du kan være fleksibel på tid
Jeg har opplevd MA/SA 3 ganger på rad, heldigvis tidlig - uke 8 to ganger og uke 11 en gang. Jeg fikk ekstra ultralyd da jeg mistet 11+4, en ul i uke 8 og en i uke 10 der alt så bra ut. Men på ordinær tidlig ultralyd hadde hjertet sluttet å slå 4 dager før.
Nå er jeg gravid på nytt, og vet ikke helt om jeg kommer til å be om tidlige ultralyder, for det kan jo gå galt uansett.
Savner ingen oppfølging, men jeg har jo 3 barn. Så selv om fjerde er sterkt ønsket, vet jeg at det kan gå galt igjen og det er ingenting jeg kan gjøre med det. Mest sannsynlig er det noe feil med fosteret, og da er det bedre at det går til grunne av seg selv, enn at vi måtte ta et vanskelig valg selv.
Og glad jeg har mistet såpass "tidlig", kan ikke tenke meg hvor fælt det må være å miste senere.
Jeg har opplevd en SA og en MA. SAen var i uke 5 og jeg trengte ikke oppfølging. Var ikke smertefullt. Målte bare hcg for å få det bekreftet. Ble gravid syklusen etter, og da ble jeg henvist til ultralyd, men det var mest fordi vi var usikre på termindato.
MAen ble oppdaget på privat ultralyd. Jordmoren der var helt nydelig. Henviste meg til sykehuset og sendte meg en melding noen uker senere for å høre hvordan det gikk. Fikk time på sykehuset to dager senere hvor den ble bekreftet. Fikk med piller og hadde aborten hjemme. Jeg opplevde veldig lite smerter, så de smertestillende fungerte her. Fikk med oxycodon eller hva det heter hvis det skulle bli veldig ille, men den hadde jeg aldri bruk for. Alt gikk fint fysisk og jeg hadde ikke behov for oppfølging med ultralyd. Fikk tilbud om samtale med jordmor på helsestasjonen, men ønsket ikke å dra dit når jeg ikke var gravid.
Akkurat testet positivt igjen, og skal be om hcg-måling neste uke. Kommer til å ta ultralyd privat igjen, tviler på om det blir dekket offentlig.
MAen ble oppdaget på privat ultralyd. Jordmoren der var helt nydelig. Henviste meg til sykehuset og sendte meg en melding noen uker senere for å høre hvordan det gikk. Fikk time på sykehuset to dager senere hvor den ble bekreftet. Fikk med piller og hadde aborten hjemme. Jeg opplevde veldig lite smerter, så de smertestillende fungerte her. Fikk med oxycodon eller hva det heter hvis det skulle bli veldig ille, men den hadde jeg aldri bruk for. Alt gikk fint fysisk og jeg hadde ikke behov for oppfølging med ultralyd. Fikk tilbud om samtale med jordmor på helsestasjonen, men ønsket ikke å dra dit når jeg ikke var gravid.
Akkurat testet positivt igjen, og skal be om hcg-måling neste uke. Kommer til å ta ultralyd privat igjen, tviler på om det blir dekket offentlig.
Jenny060695
Flørter med forumet
Hei dere 
Jeg lurer på om noen av dere vet, siden dere også har opplevd MA.
Jeg har opplevd MA i uke 9 (foster utviklet til uke 6-7) for noen år siden, kom som et brutalt sjokk. Har i mellomtiden fått et barn. Ble nå gravid igjen og gjenkjenner svake tester i lang tid, helt identisk som da jeg mistet i MA sist gang. Har derfor tatt blodprøver som har bekreftet at det ikke er liv laga. Doblet seg ikke engang på 4 døgn.
Det jeg lurer på nå er om jeg må gå rundt sånn her og vente til jeg kan ta tidlig ultralyd i uke 7?
Jeg er nå 5+2. Sliter med migrene og tar ikke anfallsmedisiner pga graviditet. Kan man henvises til tidlig ul/ta privat allerede nå for å konstatere MA? Eller holder det ikke å ha lavt, men stigende hcg? Må man uansett vente til man kunne sett hjerte slå i uke 6+++?
Kjenner jeg blir sur og grinete av å måtte gå å vite at det ikke blir baby, men fortsatt leve som gravid og lide meg gjennom migreneanfall.
Noen erfaringer?
Jeg lurer på om noen av dere vet, siden dere også har opplevd MA. Jeg har opplevd MA i uke 9 (foster utviklet til uke 6-7) for noen år siden, kom som et brutalt sjokk. Har i mellomtiden fått et barn. Ble nå gravid igjen og gjenkjenner svake tester i lang tid, helt identisk som da jeg mistet i MA sist gang. Har derfor tatt blodprøver som har bekreftet at det ikke er liv laga. Doblet seg ikke engang på 4 døgn.
Det jeg lurer på nå er om jeg må gå rundt sånn her og vente til jeg kan ta tidlig ultralyd i uke 7?
Jeg er nå 5+2. Sliter med migrene og tar ikke anfallsmedisiner pga graviditet. Kan man henvises til tidlig ul/ta privat allerede nå for å konstatere MA? Eller holder det ikke å ha lavt, men stigende hcg? Må man uansett vente til man kunne sett hjerte slå i uke 6+++?
Kjenner jeg blir sur og grinete av å måtte gå å vite at det ikke blir baby, men fortsatt leve som gravid og lide meg gjennom migreneanfall.
Noen erfaringer?
Lillafrosk
Firebarnsmamma♡
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
Sensommerlykke 2017
Oktoberbarna 2021♡
Julilykke 2023
Marsfiolene 2026 ♡
Hei dere
Jeg har opplevd MA i uke 9 (foster utviklet til uke 6-7) for noen år siden, kom som et brutalt sjokk. Har i mellomtiden fått et barn. Ble nå gravid igjen og gjenkjenner svake tester i lang tid, helt identisk som da jeg mistet i MA sist gang. Har derfor tatt blodprøver som har bekreftet at det ikke er liv laga. Doblet seg ikke engang på 4 døgn.
Det jeg lurer på nå er om jeg må gå rundt sånn her og vente til jeg kan ta tidlig ultralyd i uke 7?
Jeg er nå 5+2. Sliter med migrene og tar ikke anfallsmedisiner pga graviditet. Kan man henvises til tidlig ul/ta privat allerede nå for å konstatere MA? Eller holder det ikke å ha lavt, men stigende hcg? Må man uansett vente til man kunne sett hjerte slå i uke 6+++?
Kjenner jeg blir sur og grinete av å måtte gå å vite at det ikke blir baby, men fortsatt leve som gravid og lide meg gjennom migreneanfall.
Noen erfaringer?
Ang migrene og graviditet, så kan du ta triptaner om du må. Da helst under konsultasjon med lege ofc, men jeg har fått skriv selv fra legen at sumatriptan, som jeg selv går på, er helt innafor; til tross for at det selvsagt er best uten medisiner.
Ang MA vet jeg ikke, men prøv å skrive et eget innlegg, så kanskje du får mer svar!
Sjeleglad da jeg fant ut vi var gravide i starten av april 25. Bestilte privat ultralyd til 8+0. Så med en gang på ultralydskjermen at noe ikke stemte, og hun som tok ultrlayd sa at hun ikke fant noe hjertelyd og at det målte 6+2 og hun sa at det var nok en MA, så hun henviste meg til sykehus for behandling. Det tok 1 uke før jeg fikk time på sykehuset, noe som var den værste og lengste uken i mitt liv; gravidsymptomer og det å vite at du hadde noe dødt inni deg som skulle bli noe... etter en ukes venting fant sykehuset det samme, ingen tegn til at kroppen ville ordne opp selv. Fikk med meg tabletter, et ark og et lykke til. Ingen oppfølging i ettertid... Bestilte time hos privat gynekolog for å sjekke at alt var som det skulle en måned etter aborten og det var ingen tegn på rester og alt så normalt ut, men syklus er helt ustabil, vet ikke hvor lang tid det skal ta før alt er stabilt igjen.
Huff, så leit at du måtte gå gjennom dette Jeg ble gravid en måned etter deg og opplevde MA tilfeldig på UL 10+0 ifbm NIPT. Hadde sett hjertelyd 7+4. Gikk privat etter med abort for å se etter rester og det hadde jeg dessverre. Fikk en ny runde medisiner som heller ikke hjalp så ble kirurgisk abort til slutt. Syns det er ufattelig dårlig oppfølging etter MA og blir ganske provosert av at kvinnehelse er så nedprioritert! Det burde i det minste vært en UL etter medisinsk abort for å se etter om alt er ute. Min kir abort var 18/8 og har endelig fått EL så glad for å forhåpentligvis få en kropp som fungerer igjen Håper din syklus stabiliserer seg igjen snart men er veldig varierende fra person til person virker det som.
Kine 95
Elsker forumet
Jeg anbefaler alle å velge og ta abort på sykehuset. Da kan de ta UL med en gang for å se at fosteranlegget har kommet seg ut eller om man trenger videre oppfølging. Hvis ikke er man ute av systemet, noe som er utrolig kjipt!