Missed abortion. Din erfaring.

[Løven93]

Jeg var på TUL i uke 7+5 og det ble oppdaget en MA, ingen liv og foster hadde sluttet å utvikle seg i uke 6. jeg gikk gjennom medisinsk behandling(cytotec) og blødde i et par dager og spotta i ca 3 uker. Fikk beskjed om å ikke ha samleie så lenge jeg spotta, skulle være helt fri for det i 24 timer før samleie grunnet infeksjonsfare. Graviditetstest slo ut i ca 4 uker. Vi prøvde i perioden jeg var blødningsfri, men ble ikke gravid. Kroppen var nok ikke klar. Fikk ikke lagt inn så mye aksjer i PP2 etter aborten, men i PP3 fikk vi lagt inn og er nå gravid igjen.

Kroppen er klar når den er klar. En blir ikke gravid om den ikke er klar. Fikk beskjed om å prøve så raskt vi ville så lenge jeg var blødningsfri. Det verste med MA er det psykiske.Sender mange klemmer

 

[CES]

Jeg skal på sykehuset nå på mandag. Jeg har hatt 2 runder med IVF. Første gang mistet jeg SA, 4 dager etter positiv test. Denne gangen var jeg på UL først 8+4. Og nå i går skulle jg vært 10+4. Fosteret var allerede lite første UL. Og de ville ha kontroll nå i går igjen. Jeg har ikke følt smerter, ikke hatt blødninger. Bare hatt de samme gravid symptomene jeg har hatt. Og så, så vi ikke hjerte rytme i går. Den hadde krympet i størrelse også. Så det var tydelig en MA.

Sist gang jeg mistet, SA etter 1.IVF runde, 3-4 dager etter positiv test hadde jeg STORE smerter både ala mens, men og sårhet/omhet i hele kroppen, minnet om influensa, kaldsvette og mye blødninger og jeg var sengeliggende i nesten en uke. Dette var også 2 gang jeg har opplevd å miste kort tid etter positiv hjemme test. Jeg ringte faktisk legevakt. For nattbind ble fult før 2 timer hadde gått. Og jeg hadde store smerter. Men når de sa jeg kunne ta Naproxen så gjorde jeg raskt det.

Gynekologen i går stilte og spm ved hvorfor jeg og partner gjennomgår assistert befruktning. Vi har prøvd å bli gravide siden januar 2020. Utredning hos en annen gynekolog som mente jeg kan ha PCOS. Mange egg, muligens ikke vanlig eggløsning. Hormonell acne på kjeve og hake. Hun sendte oss videre for IVF behandling og fikk Letrezol.
Vi hadde jo ikke klart å bli gravide på to år. Så 6 sykluser med Letrezol ble ventetiden det tok å komme til IVF. hvor jeg ble gravid 1.gang mens jeg gikk på Letrezol. Men mistet den raskt. Samme smertene som jeg beskrev over. Men jeg viste ikke at det å ha SA kunne gjøre så vondt. Og jeg fikk ikke komme til fastlege å ta blodprøve før jeg faktisk var så syk at jeg lå på sofaen der å kaldsvettett, med masse smerter og nattbind. Heldigvis hadde jeg ferie fra jobb når det skjedde juli 2022.


Nå gruer jeg meg veldig til mandag, og sykehuset. Har hørt både på podcaster og lest her. Så jeg føler meg kanskje mer forberedt. Men det å skulle føde og fullføre denne MA, i mitt eget hjem, ved hjelp av tabletter... ...føles utrolig skummelt. Og jeg er veldig klar over at dette kan bli enda mer smertefullt en disse to SA. Med veer og blødninger.

 

[CES]

Jeg skal på sykehuset nå på mandag. Jeg har hatt 2 runder med IVF. Første gang mistet jeg SA, 4 dager etter positiv test. Denne gangen var jeg på UL først 8+4. Og nå i går skulle jg vært 10+4. Fosteret var allerede lite første UL. Og de ville ha kontroll nå i går igjen. Jeg har ikke følt smerter, ikke hatt blødninger. Bare hatt de samme gravid symptomene jeg har hatt. Og så, så vi ikke hjerte rytme i går. Den hadde krympet i størrelse også. Så det var tydelig en MA.

Sist gang jeg mistet, SA etter 1.IVF runde, 3-4 dager etter positiv test hadde jeg STORE smerter både ala mens, men og sårhet/omhet i hele kroppen, minnet om influensa, kaldsvette og mye blødninger og jeg var sengeliggende i nesten en uke. Dette var også 2 gang jeg har opplevd å miste kort tid etter positiv hjemme test. Jeg ringte faktisk legevakt. For nattbind ble fult før 2 timer hadde gått. Og jeg hadde store smerter. Men når de sa jeg kunne ta Naproxen så gjorde jeg raskt det.

Gynekologen i går stilte og spm ved hvorfor jeg og partner gjennomgår assistert befruktning. Vi har prøvd å bli gravide siden januar 2020. Utredning hos en annen gynekolog som mente jeg kan ha PCOS. Mange egg, muligens ikke vanlig eggløsning. Hormonell acne på kjeve og hake. Hun sendte oss videre for IVF behandling og fikk Letrezol.
Vi hadde jo ikke klart å bli gravide på to år. Så 6 sykluser med Letrezol ble ventetiden det tok å komme til IVF. hvor jeg ble gravid 1.gang mens jeg gikk på Letrezol. Men mistet den raskt. Samme smertene som jeg beskrev over. Men jeg viste ikke at det å ha SA kunne gjøre så vondt. Og jeg fikk ikke komme til fastlege å ta blodprøve før jeg faktisk var så syk at jeg lå på sofaen der å kaldsvettett, med masse smerter og nattbind. Heldigvis hadde jeg ferie fra jobb når det skjedde juli 2022.


Nå gruer jeg meg veldig til mandag, og sykehuset. Har hørt både på podcaster og lest her. Så jeg føler meg kanskje mer forberedt. Men det å skulle føde og fullføre denne MA, i mitt eget hjem, ved hjelp av tabletter... ...føles utrolig skummelt. Og jeg er veldig klar over at dette kan bli enda mer smertefullt en disse to SA. Med veer og blødninger.

 

[RABLE89]

Jeg skal på sykehuset nå på mandag. Jeg har hatt 2 runder med IVF. Første gang mistet jeg SA, 4 dager etter positiv test. Denne gangen var jeg på UL først 8+4. Og nå i går skulle jg vært 10+4. Fosteret var allerede lite første UL. Og de ville ha kontroll nå i går igjen. Jeg har ikke følt smerter, ikke hatt blødninger. Bare hatt de samme gravid symptomene jeg har hatt. Og så, så vi ikke hjerte rytme i går. Den hadde krympet i størrelse også. Så det var tydelig en MA.

Sist gang jeg mistet, SA etter 1.IVF runde, 3-4 dager etter positiv test hadde jeg STORE smerter både ala mens, men og sårhet/omhet i hele kroppen, minnet om influensa, kaldsvette og mye blødninger og jeg var sengeliggende i nesten en uke. Dette var også 2 gang jeg har opplevd å miste kort tid etter positiv hjemme test. Jeg ringte faktisk legevakt. For nattbind ble fult før 2 timer hadde gått. Og jeg hadde store smerter. Men når de sa jeg kunne ta Naproxen så gjorde jeg raskt det.

Gynekologen i går stilte og spm ved hvorfor jeg og partner gjennomgår assistert befruktning. Vi har prøvd å bli gravide siden januar 2020. Utredning hos en annen gynekolog som mente jeg kan ha PCOS. Mange egg, muligens ikke vanlig eggløsning. Hormonell acne på kjeve og hake. Hun sendte oss videre for IVF behandling og fikk Letrezol.
Vi hadde jo ikke klart å bli gravide på to år. Så 6 sykluser med Letrezol ble ventetiden det tok å komme til IVF. hvor jeg ble gravid 1.gang mens jeg gikk på Letrezol. Men mistet den raskt. Samme smertene som jeg beskrev over. Men jeg viste ikke at det å ha SA kunne gjøre så vondt. Og jeg fikk ikke komme til fastlege å ta blodprøve før jeg faktisk var så syk at jeg lå på sofaen der å kaldsvettett, med masse smerter og nattbind. Heldigvis hadde jeg ferie fra jobb når det skjedde juli 2022.


Nå gruer jeg meg veldig til mandag, og sykehuset. Har hørt både på podcaster og lest her. Så jeg føler meg kanskje mer forberedt. Men det å skulle føde og fullføre denne MA, i mitt eget hjem, ved hjelp av tabletter... ...føles utrolig skummelt. Og jeg er veldig klar over at dette kan bli enda mer smertefullt en disse to SA. Med veer og blødninger.

Når du er såpass langt på vei ønsker de (iallfall her i Innlandet) at du gjennomfører aborten på sykehuset

 

[Prinsessa*]

Så leit å lese . Har selv hatt to MA i år . Og det er vel bare 2 % som må inn for utskraping , så dette bør gå fint . Tatt tablettene hjemme og det har gått greit for seg . Heldigvis lite smerte . Veldig tungt psykisk , men for min del skinner sola så fort man er i normal syklus igjen og man kan prøve på nytt. Fikk påvist MA i uke 8 første gang og uke 12 sist , men da stoppa i uke 8 rett etter ul . Så kjedelig å gå så mange uker som blir kasta bort på en måte .

Alt kom ut hvertfall , bare å kjøpe inn bind og godis og legge seg til rette på soffan under pleddet Dette går fint , ja det er grusomt , men det skjer veldig mange og gjerne flere ganger for noen desverre .

Klem til deg

 

[Ladyb]

Jeg skal på sykehuset nå på mandag. Jeg har hatt 2 runder med IVF. Første gang mistet jeg SA, 4 dager etter positiv test. Denne gangen var jeg på UL først 8+4. Og nå i går skulle jg vært 10+4. Fosteret var allerede lite første UL. Og de ville ha kontroll nå i går igjen. Jeg har ikke følt smerter, ikke hatt blødninger. Bare hatt de samme gravid symptomene jeg har hatt. Og så, så vi ikke hjerte rytme i går. Den hadde krympet i størrelse også. Så det var tydelig en MA.

Sist gang jeg mistet, SA etter 1.IVF runde, 3-4 dager etter positiv test hadde jeg STORE smerter både ala mens, men og sårhet/omhet i hele kroppen, minnet om influensa, kaldsvette og mye blødninger og jeg var sengeliggende i nesten en uke. Dette var også 2 gang jeg har opplevd å miste kort tid etter positiv hjemme test. Jeg ringte faktisk legevakt. For nattbind ble fult før 2 timer hadde gått. Og jeg hadde store smerter. Men når de sa jeg kunne ta Naproxen så gjorde jeg raskt det.

Gynekologen i går stilte og spm ved hvorfor jeg og partner gjennomgår assistert befruktning. Vi har prøvd å bli gravide siden januar 2020. Utredning hos en annen gynekolog som mente jeg kan ha PCOS. Mange egg, muligens ikke vanlig eggløsning. Hormonell acne på kjeve og hake. Hun sendte oss videre for IVF behandling og fikk Letrezol.
Vi hadde jo ikke klart å bli gravide på to år. Så 6 sykluser med Letrezol ble ventetiden det tok å komme til IVF. hvor jeg ble gravid 1.gang mens jeg gikk på Letrezol. Men mistet den raskt. Samme smertene som jeg beskrev over. Men jeg viste ikke at det å ha SA kunne gjøre så vondt. Og jeg fikk ikke komme til fastlege å ta blodprøve før jeg faktisk var så syk at jeg lå på sofaen der å kaldsvettett, med masse smerter og nattbind. Heldigvis hadde jeg ferie fra jobb når det skjedde juli 2022.


Nå gruer jeg meg veldig til mandag, og sykehuset. Har hørt både på podcaster og lest her. Så jeg føler meg kanskje mer forberedt. Men det å skulle føde og fullføre denne MA, i mitt eget hjem, ved hjelp av tabletter... ...føles utrolig skummelt. Og jeg er veldig klar over at dette kan bli enda mer smertefullt en disse to SA. Med veer og blødninger.

Så utrolig trist å høre

jeg opplevde en ma tidligere i høst, usikker om det er riktig begrep, men hjerte hadde sluttet å slå. Kroppen satte ikke i gang selv, så måtte bli satt igang. Var kommet til uke 16.
Før jeg fikk tablettene så hjalp det meg veldig å være i naturen, gå i skogen.
Snakk med sykehuset, om du ønsker så kanskje du kan være der? Jeg ble satt igang klokken 10, og var ferdig klokken 15.

Mange gode klemmer til deg

 

[SE2]

Jeg skal på sykehuset nå på mandag. Jeg har hatt 2 runder med IVF. Første gang mistet jeg SA, 4 dager etter positiv test. Denne gangen var jeg på UL først 8+4. Og nå i går skulle jg vært 10+4. Fosteret var allerede lite første UL. Og de ville ha kontroll nå i går igjen. Jeg har ikke følt smerter, ikke hatt blødninger. Bare hatt de samme gravid symptomene jeg har hatt. Og så, så vi ikke hjerte rytme i går. Den hadde krympet i størrelse også. Så det var tydelig en MA.

Sist gang jeg mistet, SA etter 1.IVF runde, 3-4 dager etter positiv test hadde jeg STORE smerter både ala mens, men og sårhet/omhet i hele kroppen, minnet om influensa, kaldsvette og mye blødninger og jeg var sengeliggende i nesten en uke. Dette var også 2 gang jeg har opplevd å miste kort tid etter positiv hjemme test. Jeg ringte faktisk legevakt. For nattbind ble fult før 2 timer hadde gått. Og jeg hadde store smerter. Men når de sa jeg kunne ta Naproxen så gjorde jeg raskt det.

Gynekologen i går stilte og spm ved hvorfor jeg og partner gjennomgår assistert befruktning. Vi har prøvd å bli gravide siden januar 2020. Utredning hos en annen gynekolog som mente jeg kan ha PCOS. Mange egg, muligens ikke vanlig eggløsning. Hormonell acne på kjeve og hake. Hun sendte oss videre for IVF behandling og fikk Letrezol.
Vi hadde jo ikke klart å bli gravide på to år. Så 6 sykluser med Letrezol ble ventetiden det tok å komme til IVF. hvor jeg ble gravid 1.gang mens jeg gikk på Letrezol. Men mistet den raskt. Samme smertene som jeg beskrev over. Men jeg viste ikke at det å ha SA kunne gjøre så vondt. Og jeg fikk ikke komme til fastlege å ta blodprøve før jeg faktisk var så syk at jeg lå på sofaen der å kaldsvettett, med masse smerter og nattbind. Heldigvis hadde jeg ferie fra jobb når det skjedde juli 2022.


Nå gruer jeg meg veldig til mandag, og sykehuset. Har hørt både på podcaster og lest her. Så jeg føler meg kanskje mer forberedt. Men det å skulle føde og fullføre denne MA, i mitt eget hjem, ved hjelp av tabletter... ...føles utrolig skummelt. Og jeg er veldig klar over at dette kan bli enda mer smertefullt en disse to SA. Med veer og blødninger.

Utrolig leit å høre! Ønsker bare å fortelle at jeg ble "positivt" overrasket over hvor greit det gikk med Cytotec-behandling for meg, i håp om at det kan redusere bekymringen din bittelitt. Var på OTUL uke 12, oppdaget MA, målt til drøye 10 uker. Fikk en tablett, ble sendt hjem og møtte opp på sengepost to dager etter. Basert på hvordan alle snakket om det på sykehuset trodde jeg det skulle være helt grusomt, men jeg var oppe og gikk hele tiden, spilte kort og hadde det helt ok. Hadde en snau halvtime med kaldsvette og ryggvondt, men det gikk over etter å ha duppet av så vidt noen få minutter. Fikk riktignok både kvalmedempende og smertestillende på forhånd, men det tror jeg alle gjør. Fikk alle tablettene ved 9-tiden og var skrevet ut igjen kl 15. Frisk og rask og litt skuffet for at vi hadde meldt avbud i bryllup senere på kvelden - for jeg hadde faktisk vært i form til å reise dit (iallfall fysisk). Hold deg oppe og gå så lenge du føler deg i form, det sa de iallfall at de trodde var deler av årsaken til at det gikk såpass greit for meg! Masse lykke til med alt sammen

 

[CanisBebis]

Jeg skal på sykehuset nå på mandag. Jeg har hatt 2 runder med IVF. Første gang mistet jeg SA, 4 dager etter positiv test. Denne gangen var jeg på UL først 8+4. Og nå i går skulle jg vært 10+4. Fosteret var allerede lite første UL. Og de ville ha kontroll nå i går igjen. Jeg har ikke følt smerter, ikke hatt blødninger. Bare hatt de samme gravid symptomene jeg har hatt. Og så, så vi ikke hjerte rytme i går. Den hadde krympet i størrelse også. Så det var tydelig en MA.

Sist gang jeg mistet, SA etter 1.IVF runde, 3-4 dager etter positiv test hadde jeg STORE smerter både ala mens, men og sårhet/omhet i hele kroppen, minnet om influensa, kaldsvette og mye blødninger og jeg var sengeliggende i nesten en uke. Dette var også 2 gang jeg har opplevd å miste kort tid etter positiv hjemme test. Jeg ringte faktisk legevakt. For nattbind ble fult før 2 timer hadde gått. Og jeg hadde store smerter. Men når de sa jeg kunne ta Naproxen så gjorde jeg raskt det.

Gynekologen i går stilte og spm ved hvorfor jeg og partner gjennomgår assistert befruktning. Vi har prøvd å bli gravide siden januar 2020. Utredning hos en annen gynekolog som mente jeg kan ha PCOS. Mange egg, muligens ikke vanlig eggløsning. Hormonell acne på kjeve og hake. Hun sendte oss videre for IVF behandling og fikk Letrezol.
Vi hadde jo ikke klart å bli gravide på to år. Så 6 sykluser med Letrezol ble ventetiden det tok å komme til IVF. hvor jeg ble gravid 1.gang mens jeg gikk på Letrezol. Men mistet den raskt. Samme smertene som jeg beskrev over. Men jeg viste ikke at det å ha SA kunne gjøre så vondt. Og jeg fikk ikke komme til fastlege å ta blodprøve før jeg faktisk var så syk at jeg lå på sofaen der å kaldsvettett, med masse smerter og nattbind. Heldigvis hadde jeg ferie fra jobb når det skjedde juli 2022.


Nå gruer jeg meg veldig til mandag, og sykehuset. Har hørt både på podcaster og lest her. Så jeg føler meg kanskje mer forberedt. Men det å skulle føde og fullføre denne MA, i mitt eget hjem, ved hjelp av tabletter... ...føles utrolig skummelt. Og jeg er veldig klar over at dette kan bli enda mer smertefullt en disse to SA. Med veer og blødninger.

Har hatt 2ma og en sa siste året. Første MA rakk jeg ikke inn til sykehuset. Ble oppdaget på privat ul på lørdag, men sykehuset tok ikke inn folk i helga, og selve aborten skjedde spontant søndag kveld. Var i 11+5 og skulle etter retningslinjene ha vært på sykehuset siden jeg var såpass langt på vei. Det gikk greit, men det var ingen god opplevelse hjemme, føltes som en minifødsel, med rier etc. MA nr 2 oppdaget i 7+6, da fikk jeg være på sykehuset, og det var mye bedre. En annen fordel med å være på sykehuset er at de sjekker det som kommer ut. I mitt tilfelle ble det oppdaget partiell blæremola (tok noen måneder med utredning å få endelig svar). Glad for at de fant ut av det, selv om det ble forsinkelse i videre prøving. Men det kan komme tilbake, og kan i verste fall utvikle seg kreft, så glad det ble oppdaget. Fikk utskraping pga mola-mistanken. Hadde deretter en SA i 5+4, og fikk utskraping av rester d pga mola-historikk. Jeg foretrekker faktisk utskraping, men så har jeg kun hatt det pga rester da, mulig "full" utskraping er annerledes. Men jeg synes restsymptomene ga seg fortere, og blødningen også. Ble fortere ferdig fyisk og det gjorde det noe lettere mentalt.

Silver lining: Jeg er nå gravid med tvillinger, unnfanget i siste "hjemmeforsøk" før oppsatt ivf syklusen etter.

 

[Tobr]

Har hatt 2ma og en sa siste året. Første MA rakk jeg ikke inn til sykehuset. Ble oppdaget på privat ul på lørdag, men sykehuset tok ikke inn folk i helga, og selve aborten skjedde spontant søndag kveld. Var i 11+5 og skulle etter retningslinjene ha vært på sykehuset siden jeg var såpass langt på vei. Det gikk greit, men det var ingen god opplevelse hjemme, føltes som en minifødsel, med rier etc. MA nr 2 oppdaget i 7+6, da fikk jeg være på sykehuset, og det var mye bedre. En annen fordel med å være på sykehuset er at de sjekker det som kommer ut. I mitt tilfelle ble det oppdaget partiell blæremola (tok noen måneder med utredning å få endelig svar). Glad for at de fant ut av det, selv om det ble forsinkelse i videre prøving. Men det kan komme tilbake, og kan i verste fall utvikle seg kreft, så glad det ble oppdaget. Fikk utskraping pga mola-mistanken. Hadde deretter en SA i 5+4, og fikk utskraping av rester d pga mola-historikk. Jeg foretrekker faktisk utskraping, men så har jeg kun hatt det pga rester da, mulig "full" utskraping er annerledes. Men jeg synes restsymptomene ga seg fortere, og blødningen også. Ble fortere ferdig fyisk og det gjorde det noe lettere mentalt.

Silver lining: Jeg er nå gravid med tvillinger, unnfanget i siste "hjemmeforsøk" før oppsatt ivf syklusen etter.

Hei!
Ser du har hatt påvist partiell mola. Kan jeg spørre hvor lenge måtte du vente før du fikk prøve igjen?
Er i utredning for det samme nå, etter MA i August. Venter på svar på tilleggsundersøkelser, men mistanken var sterk.

 

[CanisBebis]

Hei!
Ser du har hatt påvist partiell mola. Kan jeg spørre hvor lenge måtte du vente før du fikk prøve igjen?
Er i utredning for det samme nå, etter MA i August. Venter på svar på tilleggsundersøkelser, men mistanken var sterk.

Man skal egentlig vente 6mnd, men hos meg var det først mistanke om mola ved MA i april. Så sa de at det trolig ikke var det etter første analyse, uti mai en gang (prøven måtte sendes videre for var vanskelig å analysere etc), og deretter viste endelig analyse i juli at det hadde vært det. Jeg hadde dog en utskraping i mai der det ble konstatert normalt vev i det som ble tatt ut da. Så i samråd med 2 offentlige fertilitetsleger (sto i ivf kø)ble vi enige om at jeg bare skulle vente tre måneder på bakgrunn av det resultatet, fordi jeg er 39 år og på det tidspunktet hadde 2MA på 7 mnd. Ble deretter gravid med en gang, men mista igjen i uke 5+4. Ny utskraping, ingen mola funnet. Da ble det satt opp time for ivf i september- men ble gravid naturlig med tvillinger i august, siste pp før ivf. 15+0 med dem i morgen

Lang forklaring- men in short: alder og null mola i to påfølgende utskrapninger gjorde at de gikk for 3mnd i stedet for 6 (hadde også 0-2 i hcg raskt etter begge mist og fin nedgang). I Sverige, Danmark og et land til er 3mnd standard.

 

[Tobr]

Man skal egentlig vente 6mnd, men hos meg var det først mistanke om mola ved MA i april. Så sa de at det trolig ikke var det etter første analyse, uti mai en gang (prøven måtte sendes videre for var vanskelig å analysere etc), og deretter viste endelig analyse i juli at det hadde vært det. Jeg hadde dog en utskraping i mai der det ble konstatert normalt vev i det som ble tatt ut da. Så i samråd med 2 offentlige fertilitetsleger (sto i ivf kø)ble vi enige om at jeg bare skulle vente tre måneder på bakgrunn av det resultatet, fordi jeg er 39 år og på det tidspunktet hadde 2MA på 7 mnd. Ble deretter gravid med en gang, men mista igjen i uke 5+4. Ny utskraping, ingen mola funnet. Da ble det satt opp time for ivf i september- men ble gravid naturlig med tvillinger i august, siste pp før ivf. 15+0 med dem i morgen

Lang forklaring- men in short: alder og null mola i to påfølgende utskrapninger gjorde at de gikk for 3mnd i stedet for 6 (hadde også 0-2 i hcg raskt etter begge mist og fin nedgang). I Sverige, Danmark og et land til er 3mnd standard.

Aah!
Hørtes ut som litt av en prosess hos deg også. Jeg fikk streng beskjed om å ikke bli gravid i venteperioden nå, så må vel bare høre på det.
Jeg hadde medisinsk abort i august, men hCG sank ekstremt tregt, og fikk påvist rester i oktober. Ble utskrapning, men da var den nede på 3 uka etter, og 2 uka etter der igjen. Så vet ikke helt hvilke måneder jeg får godskrevet..
Venter tålmodig på svar på tileggsundersøkelser nå, da de ikke kunne konkludere ved første sykehus.

 

[CanisBebis]

Aah!
Hørtes ut som litt av en prosess hos deg også. Jeg fikk streng beskjed om å ikke bli gravid i venteperioden nå, så må vel bare høre på det.
Jeg hadde medisinsk abort i august, men hCG sank ekstremt tregt, og fikk påvist rester i oktober. Ble utskrapning, men da var den nede på 3 uka etter, og 2 uka etter der igjen. Så vet ikke helt hvilke måneder jeg får godskrevet..
Venter tålmodig på svar på tileggsundersøkelser nå, da de ikke kunne konkludere ved første sykehus.

Hvor gammel er du? Hos meg tok de alder inn i «mattestykket», siden jeg var 39. Hadde jeg vært ti år yngre ville de nok sagt seks måneder.

Kommer nok an på hva de evt finner, men med lav hcg og partiell mola kan det nok hende du får prøve relativt raskt.

Jeg mista jo første etter mola, men de tror ikke det var relatert til det. Fikk dog utskraping etter den også for å sjekke.

 

[Tobr]

Hvor gammel er du? Hos meg tok de alder inn i «mattestykket», siden jeg var 39. Hadde jeg vært ti år yngre ville de nok sagt seks måneder.

Kommer nok an på hva de evt finner, men med lav hcg og partiell mola kan det nok hende du får prøve relativt raskt.

Jeg mista jo første etter mola, men de tror ikke det var relatert til det. Fikk dog utskraping etter den også for å sjekke.

Jeg blir 31 i mars, så har tiden med meg heldigvis. Men på en annen side så var både min mor og bestemor i overgangen ved fylte 38, så føler jeg har det litt travelt lell.. Hadde heldigvis bra med egg enda. Får vel bare spørre på MINIMUM tid.

 

[CanisBebis]

Jeg blir 31 i mars, så har tiden med meg heldigvis. Men på en annen side så var både min mor og bestemor i overgangen ved fylte 38, så føler jeg har det litt travelt lell.. Hadde heldigvis bra med egg enda. Får vel bare spørre på MINIMUM tid.

Og så viser jo forskningen at det går bra med omtrent alle som evt blir gravide før karantenetida har gått ut og..

 

[Lille my.]

Hei. Jeg mistet i sommer. Uke 16.
Jeg måtte ta fødsel på sykehuset. Fikk sterke smertestillende og noe tabletter som ble satt i vagina. Alt gikk veldig fint. Blir også fulgt opp av gynekolog. Som skal prøve det finne ut flere svar.

Jeg har også 3 spontan abort bak meg. De ble mistet innen uke 8. Tok aborten hjemme. Fikk ingen spesial tabletter. Tok bare vanlig smertestillende.

 

[Lille my.]

Men jeg har 2 levende barn. Som er straks 9 år. Og 1 som er 2 år

 

[Vms]

Hei!
Jeg gjennomgår noe lignende nå. Hvilken type «støttemedisin» er det snakk om?

 

[SuperJules]

Jeg var på tidlig ul i dag, uke 8, og de fant ingenting. Tom fostersekk! Jeg har vært sint og lei meg, men innser at det ikke nytter. Nå er jeg bare redd for at aborten ikke skal kvitte seg med alt. Tok en tablett i dag for å stoppe utviklingen, og skal ta 4 vaginalt på søndag.
Hvordan var din erfaring med MA og hjemmeabort?

Hei. Jeg hadde MA i høst. Ultralyd uke 9 viste at fosteret sluttet å utvikle seg uke 6+2. Jeg ble anbefalt abort på sykehuset og det er jeg veldig glad for.

Aborten var vondt og brutalt, men det letteste ved hele aborten. Jeg fikk morfinlignende smertestillende da kroppen støtte ut fosteret. Det var vondt. Du kjenner at det kommer ut noe, bare så du er klar over det. Ikke uoverkommelig smerte, men det er igangsetting av rier og slikt og det merkes veldig godt. Blødde og spottet i 2-2,5 uke etterpå. Alt kom ut. Det tok ca 3,5 time fra jeg fikk pillene i vagina til ting satte igang ordentlig. Jeg blødde kun masse rundt selve utstøtelsen.

Ta nok smertestillende. Det kan bli ganske vondt.

Etterpå gikk jeg i sjokk tror jeg. Og jeg slet lenge etterpå. Det skjedde mye annet i livet samtidig, men det ble for mye for meg. Jeg har helseforsikring og fikk traumatisk førstehjelp = psykologtimer. Det er skikkelig tungt for mange å miste noe som aldri skulle bli. Jeg gikk inn i sorg som jeg ikke forventet. Jeg trodde jeg var mentalt forberedt på at dette kunne skje.

Så det er helt lov å sørge skikkelig og ganske lenge. Dette er vanskelige tanker og følelser. Det er også masse hormoner i spill. Jeg vil anbefale deg å få en sykemelding hvis det blir tungt for deg. Gå tur, gråt og prat om det. Tips gjerne de du snakker om at å si ting som at dette er vanlig, naturens gang, du ble hvertfall gravid, du får det til neste gang - at det ikke hjelper. Jeg trengte å bli lyttet til og at jeg fikk bekreftelse på følelsene mine. At det var greit å være skikkelig lei seg. Tiden hjelper - det blir mindre intenst. Og det vil alltid være en sorg - og det er helt ok. Og utrolig nok så prøver vi igjen og håper på det beste

Jeg tenker på deg. Jeg håper du har gode støttespillere rundt deg. Jeg håper du lar deg selv sørge. Amathea kan hjelpe. Jeg håper du kommer deg ok gjennom dette. Jeg vet det er usikkert og vondt og vanskelig og uforståelig - og hvorfor deg? Men det går bedre etter hvert det kan jeg skrive under på. Og ikke nøl med å kontakte sykehuset hvis det blir for mye for deg eller det gjør for vondt.

 

[SuperJules]

Jeg var på tidlig ul i dag, uke 8, og de fant ingenting. Tom fostersekk! Jeg har vært sint og lei meg, men innser at det ikke nytter. Nå er jeg bare redd for at aborten ikke skal kvitte seg med alt. Tok en tablett i dag for å stoppe utviklingen, og skal ta 4 vaginalt på søndag.
Hvordan var din erfaring med MA og hjemmeabort?

Vær også obs på at alle pillene du får gir bivirkninger som feks veldig løs mage og de senker tempen i kroppen så du kan bli veldig kald. Drikk varm drikke og ha varmeflaske klar. Og dette er helt normalt og går over relativt raskt, men varer noen lange timer.

 

[SuperJules]

Legen og jordmora sa i dag at de anbefalte å vente 2-3 sykluser fordi forholdene skulle ligge godt tilrette ellers var sjansen på sa større. Jeg sa det er uaktuelt og at jeg ikke kom til å følge anbefalingen (ja, jeg opptrådde barnslig, jeg var skikkelig lei meg og sur. Hadde jo ikke trengt å si det rett ut, men sånn ble det). Jeg tenker at en sa overlever jeg, da er jeg fort igang igjen. Ved MA er det vel utviklingen/ celledelingen som går galt, eller?
Men jeg er usikker på om jeg skal prøve før første mensen? Hvis jeg får EL før ny mensen altså. Greia er at jeg vanligvis har sykluser på 2 måneder, og ønsker ikke vente så lenge... Hva tror du?

Mine leger sa jeg bare måtte vente med bading og samleie til jeg sluttet å blø for å unngå infeksjon. Kunne begynne å prøve igjen så for vi ville. Ingen ting som viser at man bør vente. Men de sa også at man bør være psykisk klar. Så jobb gjennom sorgen hvis du kan.

Enig i at en SA hadde gått greiere - da ordner liksom kroppen opp på egenhånd.

Vi er nå på pp3 etter MA i høst. Håper det klaffer denne gangen. Kun 8 dpo i dag så fortsatt noen dager igjen før vi vet. Og selvfølgelig livredd for st det skal skje igjen.

Men sjansen for at det blir en MA etter en MA er kun 1% i følge forskning. Og stor sjanse for å bli gravid med vellykket svangerskap etter en MA visstnok. Jeg tviholder på disse små håpene.