Var her inne tidligere :) Gravid etter IVF og termin 6. Januar. For noen dager siden skrev jeg et innlegg etter tidlig ultralyd hvor jeg takket for meg, da jeg hadde fått beskjed om at jeg hadde hatt ein MA (missed abortion) Utrolig urettferdig da jeg endelig var blitt gravid etter flere hormonkurer, diagnoser, operasjoner og en turbulent IVF behandling som resulterte i kraftig overstimulering. Her er fortsettelsen på historien: (lang, hehe)
Etter ultralyden på torsdag og den fæle beskjeden vi fikk, skulle jeg på ny time igår. Hun ville snakke skikkelig med meg, svare på eventuelle spørsmål som hadde formet seg iløpet av helgen osv. Så jeg dro meg avgårde (alene) og tenkte at det kunne være greit å få litt mer svar på ting og tang.
Vi satt å snakte ei stund og det hjalp egentlig ganske godt. Jeg hadde begynt å blø littegrann så det så ut som jeg skulle klare å ordne opp selv uten medisiner, noe jeg va glad for. Hun spurte om jeg ville ha en undersøkelse, men jeg sa at jeg va ganske øm og vond i magen, så hvis det ikke var nødvendig så ville jeg helst slippe . Det va helt greit sa hun. Vi avtalte ny time om 2 uker for å sjekke at alt va kommet ut.
Før jeg skulle gå skulle hun bare sjekke svarene på blodprøvene jeg tok på torsdag, og ble litt i tvil når hun så dem. "Hmm, du hadde ganske høye verdier av graviditetshormoner" sa hun. Men fortsatte med å si at det kunne være normalt, at det tok ofte ei stund før det sank. Men så ville hun gjerne se på meg en gang til, og som sagt så gjort.
Med en gang hun fikk bildet opp så jeg jo at, herregud - der er det jo et foster! Med hjertelyd og alt!! Vi fikk totalt sjokk begge to, og hun ble helt forfjamsa. Begynte å styre noe voldsomt med maskinen for å dobbelt og tribbeltsjekke dette her. Og da kom det søren meg fram et nydelig foster til med fantastisk hjertelyd!!
Så jeg skal rett og slett bli tvillingmamma!! :-) Alt så helt flott ut med begge to, god hjertelyd og alt! Så mirakler kan tydeligvis skje, hehe!
Hvordan i all verden dette går ann, det har vi ikke helt forstått. Men jeg og gynekologen kom fram til den eneste forklaringen som er mulig. Og det er at pga overstimuleringen etter IVFbehandlingen så var den ene eggstokken min på første ultralyd VELDIG forstørret (og den ligger fra før av litt rart til), så den må ha dekket til/presset fosterene opp så det var vanskelig å se dem. Jeg husker jo bildene fra torsdag, og det var ingenting der. Men igår så jeg det med en gang!
Så snakk om å bli sendt ner i kjelleren for så å fyke rett te himmels! Hehe :-)
Etter ultralyden på torsdag og den fæle beskjeden vi fikk, skulle jeg på ny time igår. Hun ville snakke skikkelig med meg, svare på eventuelle spørsmål som hadde formet seg iløpet av helgen osv. Så jeg dro meg avgårde (alene) og tenkte at det kunne være greit å få litt mer svar på ting og tang.
Vi satt å snakte ei stund og det hjalp egentlig ganske godt. Jeg hadde begynt å blø littegrann så det så ut som jeg skulle klare å ordne opp selv uten medisiner, noe jeg va glad for. Hun spurte om jeg ville ha en undersøkelse, men jeg sa at jeg va ganske øm og vond i magen, så hvis det ikke var nødvendig så ville jeg helst slippe . Det va helt greit sa hun. Vi avtalte ny time om 2 uker for å sjekke at alt va kommet ut.
Før jeg skulle gå skulle hun bare sjekke svarene på blodprøvene jeg tok på torsdag, og ble litt i tvil når hun så dem. "Hmm, du hadde ganske høye verdier av graviditetshormoner" sa hun. Men fortsatte med å si at det kunne være normalt, at det tok ofte ei stund før det sank. Men så ville hun gjerne se på meg en gang til, og som sagt så gjort.
Med en gang hun fikk bildet opp så jeg jo at, herregud - der er det jo et foster! Med hjertelyd og alt!! Vi fikk totalt sjokk begge to, og hun ble helt forfjamsa. Begynte å styre noe voldsomt med maskinen for å dobbelt og tribbeltsjekke dette her. Og da kom det søren meg fram et nydelig foster til med fantastisk hjertelyd!!
Så jeg skal rett og slett bli tvillingmamma!! :-) Alt så helt flott ut med begge to, god hjertelyd og alt! Så mirakler kan tydeligvis skje, hehe!
Hvordan i all verden dette går ann, det har vi ikke helt forstått. Men jeg og gynekologen kom fram til den eneste forklaringen som er mulig. Og det er at pga overstimuleringen etter IVFbehandlingen så var den ene eggstokken min på første ultralyd VELDIG forstørret (og den ligger fra før av litt rart til), så den må ha dekket til/presset fosterene opp så det var vanskelig å se dem. Jeg husker jo bildene fra torsdag, og det var ingenting der. Men igår så jeg det med en gang!
Så snakk om å bli sendt ner i kjelleren for så å fyke rett te himmels! Hehe :-)
. Gratulerer så mye.
