Min sønn har ingen venner

[Mortilautist]

Min sønn fikk diagnosen autist (asperger & tourettes) da han var 11. I dag er han 14. Han har ingen venner som han omgås med på fritiden, og han har sterk sosial angst så det går ikke å få ham til å begynne med noen aktivitet der han møter nye mennesker. Å treffe andre med samme diagnose er også uaktuelt for ham. Han savner vennene han hadde i barnehagen...så ja, han lider av ensomheten. Han har nektet å ta i mot hjelp fra psykolog for å jobbe med sosialangsten, og jeg kan jo ikke tvinge ham.
Det er så trist. Han blir aldri bedt i bursdager, får aldri oppleve kameratskap, alt det som andre barn finner på sammen og har så mye glede av går han helt glipp av. Han sitter bare hjemme med meg og jeg får ham knappt med ut på en tur til butikken. Noen med lignende erfaring? Hva kan jeg gjøre?

 

[Regnbuebarn 2015]

Min sønn fikk diagnosen autist (asperger & tourettes) da han var 11. I dag er han 14. Han har ingen venner som han omgås med på fritiden, og han har sterk sosial angst så det går ikke å få ham til å begynne med noen aktivitet der han møter nye mennesker. Å treffe andre med samme diagnose er også uaktuelt for ham. Han savner vennene han hadde i barnehagen...så ja, han lider av ensomheten. Han har nektet å ta i mot hjelp fra psykolog for å jobbe med sosialangsten, og jeg kan jo ikke tvinge ham.
Det er så trist. Han blir aldri bedt i bursdager, får aldri oppleve kameratskap, alt det som andre barn finner på sammen og har så mye glede av går han helt glipp av. Han sitter bare hjemme med meg og jeg får ham knappt med ut på en tur til butikken. Noen med lignende erfaring? Hva kan jeg gjøre?

Delta på arrangementer der han kan møte likesinnede.

 

[RonjaR]

Så trist å høre
Min eldste med Tourettes og ADHD og min mellomste med Asperger-symptomer har heller ingen venner. Heldigvis er de 3 brødre så de har selskap av hverandre tror ikke de savner det å ikke ha venner, de er ikke komfortable blant andre folk.
Har ikke masse råd til deg, men ville ha jobbet med denne angsten hans framsnakke psykolog så kanskje han ombestemmer seg?

 

[Tigerbaby]

Vet du, dette kommer til å høres litt uvanlig ut, men tenk litt på det før du forkaster ideen!

Har han noen spill han liker å spille på nett, hvor de er i kontakt med mennesker? Om ikke fysisk tilstedeværelse er noe han takler så kan det være det å ha verbal kontakt med noen gjennom en felles interesse kan være et gjennombrudd?

 

[RonjaR]

Vet du, dette kommer til å høres litt uvanlig ut, men tenk litt på det før du forkaster ideen!

Har han noen spill han liker å spille på nett, hvor de er i kontakt med mennesker? Om ikke fysisk tilstedeværelse er noe han takler så kan det være det å ha verbal kontakt med noen gjennom en felles interesse kan være et gjennombrudd?

Flott tips!

 

[Nordlys2018]

I tillegg til tipsene som er gitt: har dere prøvd med terapi/assistansedyr? Type terapi-ridning, eller å ha litt tid med katt/hund/kanin eller noe? Hvis det har en effekt

 

[SoriaMoira]

Min sønn fikk diagnosen autist (asperger & tourettes) da han var 11. I dag er han 14. Han har ingen venner som han omgås med på fritiden, og han har sterk sosial angst så det går ikke å få ham til å begynne med noen aktivitet der han møter nye mennesker. Å treffe andre med samme diagnose er også uaktuelt for ham. Han savner vennene han hadde i barnehagen...så ja, han lider av ensomheten. Han har nektet å ta i mot hjelp fra psykolog for å jobbe med sosialangsten, og jeg kan jo ikke tvinge ham.
Det er så trist. Han blir aldri bedt i bursdager, får aldri oppleve kameratskap, alt det som andre barn finner på sammen og har så mye glede av går han helt glipp av. Han sitter bare hjemme med meg og jeg får ham knappt med ut på en tur til butikken. Noen med lignende erfaring? Hva kan jeg gjøre?

Hva med en støttekontakt? En trygg voksen person som kan hjelpe ham med å komme seg litt ut, og kanskje gjøre litt forsiktig eksponeringsterapi?
Det er oftere lettere å begynne med en aktivitet hvis den ikke er helt ny og fremmed, så å begynne litt på egenhånd kan gjøre mye.

 

[Bollebaker87]

Vet du, dette kommer til å høres litt uvanlig ut, men tenk litt på det før du forkaster ideen!

Har han noen spill han liker å spille på nett, hvor de er i kontakt med mennesker? Om ikke fysisk tilstedeværelse er noe han takler så kan det være det å ha verbal kontakt med noen gjennom en felles interesse kan være et gjennombrudd?

Signerer dette! Min lillebror som har Asberger har alltid syns det har vært vanskelig med det sosiale, slitt med sosial angst og ikke hatt noe særlig venner. Han er veldig flink til å tegne og fotografere og har via forum for dette blitt kjent med mennesker over hele verden på nett.
Jeg har inntrykk av at han har et rikt sosialt liv på nettet
For han er det lettere å skjule seg bak et nick, der stiller han sosialt på likere linje med de andre enn i det virkelige liv.
Å møte mennesker med samme interesser som anerkjenner han både som person og for hvor dyktig han er ser jeg er viktig for han, selv om han ikke klarer å «ta imot» det face to face.

 

[Prøver90]

Vet du, dette kommer til å høres litt uvanlig ut, men tenk litt på det før du forkaster ideen!

Har han noen spill han liker å spille på nett, hvor de er i kontakt med mennesker? Om ikke fysisk tilstedeværelse er noe han takler så kan det være det å ha verbal kontakt med noen gjennom en felles interesse kan være et gjennombrudd?

Var dette jeg skulle foreslå og faktisk. Idag er det jo veldig veldig mange som blir kjent via spill på nett

 

[Moderator Kristin]

Mange flotte tips her! Blir så glad av å lese sånt

 

[Mrs. Lynch]

Det må være utrolig vondt å vitne som mor Har ikke noen tips til deg egentlig. Fastlegen?

 

[Ccaa]

Min sønn fikk diagnosen autist (asperger & tourettes) da han var 11. I dag er han 14. Han har ingen venner som han omgås med på fritiden, og han har sterk sosial angst så det går ikke å få ham til å begynne med noen aktivitet der han møter nye mennesker. Å treffe andre med samme diagnose er også uaktuelt for ham. Han savner vennene han hadde i barnehagen...så ja, han lider av ensomheten. Han har nektet å ta i mot hjelp fra psykolog for å jobbe med sosialangsten, og jeg kan jo ikke tvinge ham.
Det er så trist. Han blir aldri bedt i bursdager, får aldri oppleve kameratskap, alt det som andre barn finner på sammen og har så mye glede av går han helt glipp av. Han sitter bare hjemme med meg og jeg får ham knappt med ut på en tur til butikken. Noen med lignende erfaring? Hva kan jeg gjøre?

Vet du, dette kommer til å høres litt uvanlig ut, men tenk litt på det før du forkaster ideen!

Har han noen spill han liker å spille på nett, hvor de er i kontakt med mennesker? Om ikke fysisk tilstedeværelse er noe han takler så kan det være det å ha verbal kontakt med noen gjennom en felles interesse kan være et gjennombrudd?

Tenkte akkurat det samme. Være sosial over spill på nettet. Jeg spilte selv MYE og følte meg aldri alene da jeg fant en stor vennegjeng på nettet jeg spilte med hver eneste dag. Følte tilhørighet og mestring, jeg savner dette miljøet så mye. «Desverre» ble jeg voksen, fikk barn, og da skiftet jeg fokus helt heldigvis, så har ikke spilt siden tidlig i graviditeten med eldstemann

 

[Mittnovemberbarn]

Mange gode tips her. Har selv en lillebror med autisme, han har et noen venner, men han velger helst å spille spill på PC/PlayStation. Der har han mange venner, og til og med fått seg en kjæreste.
Så vil absolutt råde til spill!
Lykke til, og håper han får seg en venn eller to

 

[Babybabywish]

Heihei nå har ikke mitt barn autisme, men moderat utviklingshemming. Men det med spilling å sånn hørtes ikke dumt ut her heller hun har ingen venner på fritiden så. Akkurat der er det likt..

 

[Tenshi]

Jeg er autistisk selv og er enig med de som skrive om finne noe med lik interesse. Jeg har alltid trivdes bedre på skrift og har hatt ulike nett venner. Det er lettere for meg å treffe noen av de i virkeligheten også, når jeg vet hva vi har i felles og har allerede skapt en liten vennskap.


Jeg fant min man på tinder og chattet en uke før vi traff hverandre. Vi er sammen for 5 pr nå.

 

[Tenshi]

Jeg er autistisk selv og er enig med de som skrive om finne noe med lik interesse. Jeg har alltid trivdes bedre på skrift og har hatt ulike nett venner. Det er lettere for meg å treffe noen av de i virkeligheten også, når jeg vet hva vi har i felles og har allerede skapt en liten vennskap.


Jeg fant min man på tinder og chattet en uke før vi traff hverandre. Vi er sammen for 5 pr nå.

5 år

 

[Smågoth]

Jeg er autistisk selv og er enig med de som skrive om finne noe med lik interesse. Jeg har alltid trivdes bedre på skrift og har hatt ulike nett venner. Det er lettere for meg å treffe noen av de i virkeligheten også, når jeg vet hva vi har i felles og har allerede skapt en liten vennskap.


Jeg fant min man på tinder og chattet en uke før vi traff hverandre. Vi er sammen for 5 pr nå.

Samme her! Er mye bedre på kommunikasjon på nett enn jeg er IRL, men når jeg først er komfortabel med folk går det som regel bra. Koronatiden var kjempeflott for meg; å aldri forlate huset, bare ha kontakt med folk på nett, og når jeg faktisk gikk ut, unngå fremmede og slippe sånne sosiale ritualer jeg aldri har skjønt, som klemming, håndhilsing osv. Resten av samfunnet har også blitt mer positiv til å jobbe hjemmefra, ha møter på nett / telefon osv. Det er veldig sjeldent jeg føler for å gå ut og treffe folk, av og til gjør jeg det og har det gøy, men så er det så slitsomt. Det krever rett og slett mye mindre energi å være sosial over nettet.

 

[StellaM]

Mange flotte tips her! Blir så glad av å lese sånt

Jeg satt å følte på det samme kjempe fint