Min mor har fått kols

[Amaryllis85]

Klem til deg

Takk <3

 

[Amaryllis85]

Min mor har alvorlig grad av kols og min stefar litt mildere variant.

Her har tilrettelagt trening for økt lungekapasitet (hos fysio og på sykehuset) utgjort stor forskjell.
De har også fått mange gode tips på LHL kurs.

Så trist å høre

Jeg må høre med hun om hun får tilrettelagt trening. Hvis ikke må vi i familien motivere hun!!

 

[Politifrue]

Har du mulighet til å fortelle litt? (Innenfor taushetspliktens grenser)

Ja, jeg kan ta litt på generell basis. De som kommer til oss, er veldig dårlige og ofte er de utskrevet noen dager før de kommer inn igjen. Det er 4 ulike grader kols, så jeg antar det er en grad 1 eller 2 siden det er nyoppdaget. Ved grad 4 er du som regel avhengig av oksygen. Det blir gradert etter lungekapasitet. Mange sykehus har egne kolsskoler. Anbefaler å være med på det. Lærer masse om sykdommen, og hvordan en skal takle det. Det er også for pårørende.

Mange lever et forholdsvis normalt liv på medisiner i starten, men noen er det kommet så langt at oksygen må vurderes. Mange blir avhengig av oksygen. En ting som er viktig, er at en er rolig overfor pasienten hvis en får et pusteanfall og ringer 113 hvis det ikke går over innen kort tid.

Trening er veldig viktig, for å øke lungekapasiteten og muskulaturen rundt brystkassen. Og hoste og slimløsende teknikker. Det er fysioterapeuten som gjør. Ta kontakt med fysio, og be om program og opplæring.

Mange lever lenge med kols, men med gradvis forverring og etterhvert vil det bli aktuelt å ta et standpunkt for når en skal avslutte behandling. Altså HLR. Det kan være brutalt å høre, men det er viktig at det er snakket om på forhånd.

Dette er bare generelt, og vet ikke om dere har fått info og vært på opplæring. Spør mer om du lurer på noe. Gjerne på pm.

 

[Lutzern]

Når man slutter å røyke så øker lungekapasiteten med manfe prosent. Pappa røyker "bare" 10 på slutten pga kols (røyket 40 før). Da han sluttet helt gikk lungekapasiteten opp 20%. Det er viktig å trene lungene, altså gjøre seg andpusten flere ganger daglig.

 

[2 søte små]

Begge svigerforeldrene mine hadde kols. Svigermor døde av sykdom relatert til kols før jeg og gubben møttes så henne har jeg aldri møtt. Vet hun gikk med krykke på slutten og klarte seg greit. Bakte til jul rett før hun døde. Svigerfar døde av lungebetennelse som han aldri kom seg fra etter mange år med kols. Han forfalt en del etter svigermor døde og klarte ikke helt å ta vare på seg selv pga det og satt seg ned og ble vel egentlig sittende. Han var avhengig av rullestol skulle han ut, klarte å gå inne hos seg selv med rullator. Han var kommet til det siste stadiet av kolsen da han døde (stadie 4). Han måtte realitetsorienteres helt til det siste da han selv ikke så hvor syk han var. Han var avhengig av oksygen og skulle lite til før han slet med pusten de siste par årene. Klarte kun å holde mini i kanskje 2 min på det beste hvis han virkelig anstrengte seg og orket. Var avhengig av at gubben hjalp han med dagligdagse gjøremål som handling, henting av medisiner, kjøring til lege/undersøkelser osv. Da han lå på sykehuset siste gang nå var det snakk om at sykehuset anbefalte sykehjem med han selv ville hjem. Da ble det hjemmespl. Men så langt kom han ikke. Var på rehabiliteringsopphold (som gubben og broren sa til han det var men de visste i samråd med legene at han nok aldri kom hjem igjen pga tilstanden).

 

[Amaryllis85]

Ja, jeg kan ta litt på generell basis. De som kommer til oss, er veldig dårlige og ofte er de utskrevet noen dager før de kommer inn igjen. Det er 4 ulike grader kols, så jeg antar det er en grad 1 eller 2 siden det er nyoppdaget. Ved grad 4 er du som regel avhengig av oksygen. Det blir gradert etter lungekapasitet. Mange sykehus har egne kolsskoler. Anbefaler å være med på det. Lærer masse om sykdommen, og hvordan en skal takle det. Det er også for pårørende.

Mange lever et forholdsvis normalt liv på medisiner i starten, men noen er det kommet så langt at oksygen må vurderes. Mange blir avhengig av oksygen. En ting som er viktig, er at en er rolig overfor pasienten hvis en får et pusteanfall og ringer 113 hvis det ikke går over innen kort tid.

Trening er veldig viktig, for å øke lungekapasiteten og muskulaturen rundt brystkassen. Og hoste og slimløsende teknikker. Det er fysioterapeuten som gjør. Ta kontakt med fysio, og be om program og opplæring.

Mange lever lenge med kols, men med gradvis forverring og etterhvert vil det bli aktuelt å ta et standpunkt for når en skal avslutte behandling. Altså HLR. Det kan være brutalt å høre, men det er viktig at det er snakket om på forhånd.

Dette er bare generelt, og vet ikke om dere har fått info og vært på opplæring. Spør mer om du lurer på noe. Gjerne på pm.

Takk for et utfyllende og ærlig svar! Hun ble innlagt med lungebetennelse sist uke. Ble oppdaget da. Jeg fikk ikke vite at det hadde blitt oppdaget kols før i går. Hun syns det var så fælt å skulle fortelle det.
Jeg er spent på oppfølgingen videre.

 

[Amaryllis85]

Når man slutter å røyke så øker lungekapasiteten med manfe prosent. Pappa røyker "bare" 10 på slutten pga kols (røyket 40 før). Da han sluttet helt gikk lungekapasiteten opp 20%. Det er viktig å trene lungene, altså gjøre seg andpusten flere ganger daglig.

Oi, ja det er tydelig at det hjelper! Jeg skal fortelle det til hun!

 

[Amaryllis85]

Begge svigerforeldrene mine hadde kols. Svigermor døde av sykdom relatert til kols før jeg og gubben møttes så henne har jeg aldri møtt. Vet hun gikk med krykke på slutten og klarte seg greit. Bakte til jul rett før hun døde. Svigerfar døde av lungebetennelse som han aldri kom seg fra etter mange år med kols. Han forfalt en del etter svigermor døde og klarte ikke helt å ta vare på seg selv pga det og satt seg ned og ble vel egentlig sittende. Han var avhengig av rullestol skulle han ut, klarte å gå inne hos seg selv med rullator. Han var kommet til det siste stadiet av kolsen da han døde (stadie 4). Han måtte realitetsorienteres helt til det siste da han selv ikke så hvor syk han var. Han var avhengig av oksygen og skulle lite til før han slet med pusten de siste par årene. Klarte kun å holde mini i kanskje 2 min på det beste hvis han virkelig anstrengte seg og orket. Var avhengig av at gubben hjalp han med dagligdagse gjøremål som handling, henting av medisiner, kjøring til lege/undersøkelser osv. Da han lå på sykehuset siste gang nå var det snakk om at sykehuset anbefalte sykehjem med han selv ville hjem. Da ble det hjemmespl. Men så langt kom han ikke. Var på rehabiliteringsopphold (som gubben og broren sa til han det var men de visste i samråd med legene at han nok aldri kom hjem igjen pga tilstanden).

Forferdelig trist å lese Det kan ikke ha vert enkelt for noen av dere <3
Kan jeg spørre, røykte han, og røykte han da til det siste?

 

[Politifrue]

Takk for et utfyllende og ærlig svar! Hun ble innlagt med lungebetennelse sist uke. Ble oppdaget da. Jeg fikk ikke vite at det hadde blitt oppdaget kols før i går. Hun syns det var så fælt å skulle fortelle det.
Jeg er spent på oppfølgingen videre.

Det er en helt vanlig reaksjon, fordi mange forbinder kols med skam. Det kommer ofte av røyking og mange tenker det er selvforskyldt. Men det er mange andre grunner også til at en kan få kols.

Det er viktig at en ikke setter seg ned, og tenker at en ikke kan være i aktivitet. Aktivitet er gull verdt, og kan hindre mange komplikasjoner. Les på nhi.no og folkehelseinstitutet. Der har de både videoer og godt forklart hva kols er, og hvordan det virker på lungene.