Peppercat
Gift med forumet
Som dere vet har leie til babyen vår vært veldig ustabilt. Her er min historie fra igangsetting til vi var i mål
Det hele begynte på tirsdag. Da fikk jeg inn ballong for frøken dings lå med hodet ned. Tirsdag kveld var vi tilbake på føden med rier, men til legenes store overraskelse lå hun nå i tverre. Da fikk jeg epeduralkateter slik at jeg skulle være klar til et eventuelt ks for de ville prøve å snu henne. Riene stoppet opp pga stress og på ul lå hun i sete, men høyt oppe. Da droppet de vendingen og vi fikk beskjed om å vente for å se hva som skjedde.
Dagen etter kom det nye leger på jobb og de ønsket å vente for å se om babyen snudde seg selv i hodet og de kunne ta vannet. Så vi ble sendt inn på obsposten. Der snudde hun mye på seg, men hun snudde seg ikke i hodet. Etter et psykisk tøft døgn var vi tilbake i sete og det ble bestemt at jeg skulle på drypp og babyen skulle stabiliseres i sete. Vi ble sendt inn på føden. Legen på føden ville ikke gi drypp, men en modningspille. Og babyen ble ikke stabilisert, så etter 6 timer bar vi tilbake i tverre og en ny lege kom på jobb. Hun ville prøve å vende babyen og ta vannet, for nå måtte de gjøre noe. Vi ble sendt inn på operasjonstuen i tilfelle det skulle gå galt. Det gikk veldig fint å vende henne, men navlestrengen kom først og de kunne derfor ikke ta vannet. Babyen snudde seg tilbake i tverre og vi fikk beskjed om å vente igjen. Plutselig kjente jeg at babyen hadde snudd seg og legene kunne bekrefte at hun endelig hadde snudd seg til hodeleie. Babyen ble stabilisert og de tok vannet. Endelig var vi i gang.
Babyen sin puls falt ofte og jeg kunne kun ligge på venstre side. Riene kom og de skulle sette på en elektrone på babyen sitt hodet. Men da hadde det som ikke måtte skje, skjedd. Navlestrengen hadde falt ut og babyen vår holdt på å dø. Alarmen gikk og på to sekunder var rommet fullt av folk og jeg var på vei inn på operasjonstuen igjen. Alt gikk veldig fort og siden jeg alt hadde epeduralkateter i, slapp jeg full narkose. Ti min etter alarmen gikk kom vår lille jente til verden. De hadde greid å redde henne. Hun var 3310 og 48 cm. Hun er rett og slett perfekt. På toppen av det hele hadde hun, etter at vannet var tatt, greid å snu seg i tverre igjen.
Legene har vært lettere sjokkert over hvor mye dette barnet har snudd seg og alle på føden har hørt om oss. Det ble dramatisk og jeg har aldri vært så redd før, men på samme tid har jeg aldri følt meg så trygg før heller. KK har gjort en fantastisk jobb og jeg hadde aldri trodd jeg skulle si det, men takk Gud for at jeg fødte her.
Så sånn har vi hatt det siden tirsdag og frem til fredag kl 0223. Men nå har vi fått familierom og barna hjemme har reist til min tante for helgen. Nå trenger vi å være sammen og bli kjent med dette rampetrollet av en unge.
Det hele begynte på tirsdag. Da fikk jeg inn ballong for frøken dings lå med hodet ned. Tirsdag kveld var vi tilbake på føden med rier, men til legenes store overraskelse lå hun nå i tverre. Da fikk jeg epeduralkateter slik at jeg skulle være klar til et eventuelt ks for de ville prøve å snu henne. Riene stoppet opp pga stress og på ul lå hun i sete, men høyt oppe. Da droppet de vendingen og vi fikk beskjed om å vente for å se hva som skjedde.
Dagen etter kom det nye leger på jobb og de ønsket å vente for å se om babyen snudde seg selv i hodet og de kunne ta vannet. Så vi ble sendt inn på obsposten. Der snudde hun mye på seg, men hun snudde seg ikke i hodet. Etter et psykisk tøft døgn var vi tilbake i sete og det ble bestemt at jeg skulle på drypp og babyen skulle stabiliseres i sete. Vi ble sendt inn på føden. Legen på føden ville ikke gi drypp, men en modningspille. Og babyen ble ikke stabilisert, så etter 6 timer bar vi tilbake i tverre og en ny lege kom på jobb. Hun ville prøve å vende babyen og ta vannet, for nå måtte de gjøre noe. Vi ble sendt inn på operasjonstuen i tilfelle det skulle gå galt. Det gikk veldig fint å vende henne, men navlestrengen kom først og de kunne derfor ikke ta vannet. Babyen snudde seg tilbake i tverre og vi fikk beskjed om å vente igjen. Plutselig kjente jeg at babyen hadde snudd seg og legene kunne bekrefte at hun endelig hadde snudd seg til hodeleie. Babyen ble stabilisert og de tok vannet. Endelig var vi i gang.
Babyen sin puls falt ofte og jeg kunne kun ligge på venstre side. Riene kom og de skulle sette på en elektrone på babyen sitt hodet. Men da hadde det som ikke måtte skje, skjedd. Navlestrengen hadde falt ut og babyen vår holdt på å dø. Alarmen gikk og på to sekunder var rommet fullt av folk og jeg var på vei inn på operasjonstuen igjen. Alt gikk veldig fort og siden jeg alt hadde epeduralkateter i, slapp jeg full narkose. Ti min etter alarmen gikk kom vår lille jente til verden. De hadde greid å redde henne. Hun var 3310 og 48 cm. Hun er rett og slett perfekt. På toppen av det hele hadde hun, etter at vannet var tatt, greid å snu seg i tverre igjen.
Legene har vært lettere sjokkert over hvor mye dette barnet har snudd seg og alle på føden har hørt om oss. Det ble dramatisk og jeg har aldri vært så redd før, men på samme tid har jeg aldri følt meg så trygg før heller. KK har gjort en fantastisk jobb og jeg hadde aldri trodd jeg skulle si det, men takk Gud for at jeg fødte her.
Så sånn har vi hatt det siden tirsdag og frem til fredag kl 0223. Men nå har vi fått familierom og barna hjemme har reist til min tante for helgen. Nå trenger vi å være sammen og bli kjent med dette rampetrollet av en unge.
du er virkelig beintøff! 
