et ikke hvor jeg skal begynne...Er ikke sint lengre heller bare forferdelig skuffet og fortvilt at man kan være slik[:(]
Får ta det i grove trekk. For litt over 1 årsiden kom min ex til meg å sa at hun var gravid og at eg skulle bli far.Jeg ble kjempe paff og skjønte ikke så mye, for vi hadde prøvd maaange ganger å få barn mens vi var i lag, men begge hadde litt "problemer" med å få selv med utallige forsøk. Var både glad og forfjamsett, men fikk tenkt meg litt og ble litt gla i den tanken å bli far.
Gikk et par uker til så var eg på besøk hos henne, da spør hun om eg vil prøve på nytt å bli sammen(vi har vært på og av mange ganger),
og da sa eg at eg ikke kunne stole på henne nok til det pga alle di gangene eg hadde gått så var det pga hun hadde vært utro mot meg, og løy meg oppi øynene hele tiden, så eg måtte vise henne bevisene, noe jeg gjorde, og selv da så fikk eg aldri noen unnskyldninger.
Men eg sa at eg ble å støtte opp om ungen uansett!!
Vi hadde god og kjekk kontakt i ukes vis, plutselig fikk eg beskjed at eg måtte holde meg borte....hva har skjedd? har eg gjort noe gale? men ka?
Eg ringte, sendt meldinger men fikk ingen svar. Ringte til moren hennes og sa eg ville snakke med henne, noe hun gikk med på.
Da ringte exen plutselig etterpå, hun hadde vært på ultra lyd og di hadde kalkulert seg fram til at det ikke var sikkert eg var faren, det kunne være en annen....Eg ble så sint!!! Tenk å lure meg slik!!!
ca 3 månder etterpå så satt jeg og tenkte: hun har det sikkert tungt og ensomt, og den andre potensielle faren ville hun ikke ha noe med å gjøre, så eg skrev melding til hun:visst du ønsker at eg skal være faren,biologisk eller ikke, så var jeg villig til det.For det var vel viktigst at ungen hadde en som vil være far?
Hun ble kjempe gla og spurte om eg virkelig ville det? Ja det vil eg, er kansje den eneste ungen eg kan få.
Månder gikk, hun ble større og større,diskuterte barne navn, sendte bilder til meg og kalte meg pappa(+mitt navn), Var en staselig tittel:) Hun sendte ofte meldinger om at hun var snope syk, jeg bodde ca 2 mil unna, men hoppet gledelig i bilen og dro på butikken, kjørte snopet ut til hun, kjente på magen og dro hjem igjen.En kveld hadde jeg kjøpt inn duftlys, olje og en handuk det sto"verdens beste mor" på, og ga henne en laang massasje, hun var skikkelig oppblåst.
Ca 1 måned før termin så skulle jeg på min første syden reise, ei uke. Da var moren lagt inn på sykehuset med fostervann forgifting, skulle ligge til observasjon ble jeg fortalt. Så det ble no med delte følelser eg dro, håper jo alt går bra.Fikk tak i en pc og skrev mailer til hun, og alt gikk bare bra, men di ble å framskynde fødselen om det forverret seg. Så en morgen var "mirakelungen" født, det var ei jente:) Hun var prematur, men alt skulle gå bra og ho ble å hete ****** okei? Fikk eg ikke være med å bestemme navnet allike vel? Var ingen av di navnet vi hadde diskutert, fikk til svar at hun hadde bestemt det for lenge siden.....ja okei...tenkte at eg skal ikke henge meg oppi slike bagateller.
Eg kunne ikke komme meg fort nok hjem, dro rett fra flyplassen og til sykehuset og fikk holde den nydeligste jenta i verden!!! Hun såg jo faktisk lik meg ut. Var der noen timer, så måtte di ta kveld. Hun lurte på om eg ville ligge over hos henne noen uker når hun kom hjem fra føden, var egentlig mora som skulle være der å hjelpe til, men hun ønsket at eg skulle gjøre det:) Ja det vil eg mer enn gjerne!
Dro på sykehuset etter jobb dagen etter på men noe var blitt forandret, følte at eg var kommet inn på et annet sitt teritorium..var ikke samme gleden av å se meg.
Hun sa at hun skulle ta kontakt med meg når hun kom hjem. Hun kom hjem og vi koste oss, ble ikke så mye soving på meg for eg lå å hørte om babyen pustet og sjekket hele tiden,hehe. Exen sa at alt var fint og eg skulle bare legge meg å sove.
Etter 2 dager så fikk eg beskjed at eg ikke trengte å overnatte mer, hun klarte det selv. Ble litt snurt, men ok. Så begynte det turbolente tiden. Ble mye krangling om besøks tider, eg ville se henne mer, men hun ville ikke at eg bare skulle komme å gå når det passet for meg. Jeg jobbet ganske mye og døgnet strakk aldri til.
Hun kjeftet at eg ikke kunne komme etter klokka 6, måtte komme mellom 2 og 3 for da var hun våken, og det måtte passe moren sitt skjema og ikke mitt. Men eg hadde mine jobbe tider, så vi måtte no kunne sette oss ned å diskutere faste tider? Nei ikke tale om!!
Eg hadde bare krav på 1 time i uken, og hun kom ikke til å gi meg mer, og ble ikke å skrive under på at eg fikk se henne 3 ganger i uken som jeg ønsket.
Eg ble regel rett forbanna, at det ikke kun løses på noen som helst måte???
Gikk noen uker uten at vi hadde kontakt. Fikk melding på på tlf en dag at eg kunne få ha dattera di dagen hun skulle på trening, 3 ganger i uken. Ja greit sa eg, men da vil eg ha det på papir, men det fikk eg ikke, hun skulle gi meg en sjangs og den burde eg ta.
Greit. Så eg dukket opp på det første samvære etter di 2 ukene, men hun dro ikke på trening men begynte å diskutere med meg om koffer eg var så vanskelig og at eg valgte å prioritere jobben foran dattera mi?
Det er no ikke tillfellet, men besøkstidene som hun ville (fra klokken 2) lot seg ikke gjøre, da måtte eg jo si opp jobben. Hun ville ikke skjønne den, bare kjeftet i vei og prøvde å lukke ørene og leke videre med dattera mi for det var derfor eg kom.
Så jeg tok besluttningen med å gå ned 50% stilling på butikkjobben for å rekke over alt.
Ble fort slutt med den ordningen for jeg måtte komme å "passe" ungen i tider og utider(som ikke var avtalt) for hun skulle på fest eller "trene", selv om eg var mitt i en jobb så ga hun blaffen i det, truet med å nekte meg å se hun om eg ikke kom, så var flere ganger eg ringte kunder og sa at eg fikk bilen dems på kvelden/natta.
Det haglet inn meldinger at eg var dårlig far, eg ikke visste ansvar og ungen kunne ikke ha en så ustabil far.
Det gikk så langt at eg skrev til henne at eg fant meg ikke i dette tullet, og visst eg var uønsket som far, så fikk ho bare ta ungen å la meg være i fred.
Fikk da svaret: Synd du er oppført som far da...
Hva??? Har du oppført meg som far?? visst du ikke vil at eg skal være faren, hvorfor skrev du meg opp da?
Fordi ungen har rett til å vite hvem faren er, sa hun.
Fikk brev fra nav at eg var oppført som far. Tok kontakt med di, krysset under på der det sto"ikke godtar" med en begrunnelse med at eg ikke fikk se ungen og ikke kunne komunisere med mor, så sa eg meg ikke frivelig på dette. MEN eg krysset av at eg var villig til å ta en dna prøve. Det ble KRIG på den andre fronten!! om eg var helt idiot som krysser av for at eg ikke var faren, når alle kunne se at hun lignet på meg??? Eg sa at eg ville vite det for å være sikker. Eg var helt udugelig og det var ikke måte på ka gale eg hadde gjort.
1 måned etterpå uten å få se ungen, sendte meldinger om det var noe babyen trengte, hun har det meste fikk eg til svar, og eg var ikke intrisert i å ha noe med ungen å gjøre så eg måtte bare holde meg unna...sendte melding tilslutt at eg kunne bestille noe til babyen på nette å sende det til henne anonymt omså, bare hun ikke kastet leken eller klærne. Ok sa hun, du kan kjøpe en uroe. Bestilte en uroe og et sett med rosa sokker med princess på.Di kom etter noen dager i posten, moren skulle være hjemme det klokken 4 så eg dro ut, men ingen var der, så eg pakket opp esken og la det innenfor døren.
2 timer etterpå ringte hun og sa at eg kunne få se babyen om eg ville, eg dro med en gang!! Vi lekte og koste oss, ingen stygge ord ble utvekslett.
Hadde med min bror neste dag slik at jenta kunne få se onkelen sin, han gliste godt og syns at det her var stas. Så spør brodern: har du tenkt på noe dåp? ja dåpen blir **desember.....eg snudde meg mot exen......sa ingenting, kjente det stakk inni meg.
Brodern dro hjem og eg ble igjen, spurte hvorfor hun ikke hadde sagt noe? Nei fordi hun regnet med at eg ikke ville komme, så hun hadde ordnet det selv, og bestevenninna hennes skulle være med hun til alteret. Syns det var trist at det var blitt slikt,men eg var bare glad for at eg fikk se dattera mi, så eg tidde stilt.
1 uke før dåpen så blir eg ringt opp av barnets mor:har du lyst å følge meg og (*) til alteret på dåpsadagen?
hun og veninna hadde vært i en førdåpsmøte og da hadde presten sagt at det var finest at mor og far døpte ungen sammen. JA KLART EG KAN!! JESS!!!:) var med på dåpsmøte, fikk innvitasjon til middag og kaffe etter dåpen, supert:) Eg dro på gullsmeden og kjøpte et smykke som het "min første diamant", en dåpsramme og et sett med "min første tann/hårlokk og en tåteflaske i sølv. Ble endel 1000 lapper, men i dont care:)
Kvelden før så kom eg med gavene og kortet og skulle være med å ordne til dåpen. På kortet hadde eg skrevet: tillykke med dagen (*) du er den største gaven på jord, hilsen pappa.
Både barnets mor og søsteren ble rørt, og eg ble litt flau,hihi.
Klokka ble langt på natt, så eg fikk spm om å ligge over så eg kunne hjelpe til morgenen etterpå? ja det kunne jeg.
Det tok sin tid den morgenen, da di var klare så hadde eg bare 45 minutt på å komme meg hjem, dusje, kle meg om og møte i kirka. Stressa fælt, men eg rakk det med god margin. Alt gikk på skinner, perfekt dåp, middag og kaffe, eg var mest opptatt av å leke og dulle med(*), hun smilte så mye til meg, og "snakket" og gurglett, eg kunne ikke be om mer, var SKIKKELIG glad inni meg:)
I gangen sto "gavebordet" med alle gavene, fikk så mye skryt av det eg hadde kjøpt, så følte meg litt ekkel at eg kansje hadde overdrevet litt iforhold til di andre, leser igjennom kortene der.....hvor er mitt kort?? letet men fant det ikke, merkeligt...
Kvelden kom og vi ryddet, jeg la noen kopper ved mikroen, der............i en kurv under noen blader stikker kortet mitt fram........Var det ikke ment at noen skulle få se hva jeg hadde skrevet.......beklager, sa barnets mor, glemte å legge det fram da vi leste det i går kveld.
okei...
Eg dro hjem, fikk melding på tlf fra exen: takk for all hjelpa, du var kjempe flink i dag:)
Et par dager senere var bilen hennes gått i stykker, men det ble ikke så mye gjort med saken, eg ble spurt om eg kunne fikse den, noe jeg kunne, men det kunne gå tid i det sa jeg, kom alt ann på hvor mange kunde biler jeg hadde men kunne få tauet den til verkstedet å få sett hva det var og ta det derifra.
Var et mareritt å få den dit, ingen strøm på batteriet, det snødde, men etter noen timer fikk jeg og brodern den til verkstedet.
Det var en stooor jobb, etter 16 timers skruing fant jeg problemet, en plastring til 40 kr var sprengt i kulden, men måtte demontere halve mororen for å komme til, det var 4 dager til jul og da ble eg alene på verkstedet pga den andre mekanikeren skulle ha ferie i 2 uker.
Jobbet 50% i butikk pluss at eg drev verkstedet og et treningslokale, så eg stresset fælt.Fikk meldinger fra exen om når bilen var ferdig og hva det kostet. Da hadde jeg jobbet med bilen hennes i over 28 timer tilsammen til da, og pluss delene så var oppe i 7700kr til da, og da var det bare DEMONTERT. Det rablett for hun, koffer skulle ho betale 7700kr når delen bare kostet 40 kr????
Prøvde å forklare at hun måtte ha ny olje,kjølevæske og slanger for alt var ødelagt. Eg var helt på styr, og det kom til å gå utover ungen!!! skriker hun.
Sa at det var no bare tull, men eg kunne ta bilen innimellom kundebiler, for da mistet jeg ikke noen inntekt, så fikk eg heller skru på natta på hennes bil. Nei det var heller ikke greit, for da hadde eg ikke tid til ungen, og ho kom alltid i 2 rekke...hæ?
Så koss skal
eg klare det da? må jo ha super krefter!! Men greit sa eg, eg tar di kunde bilene eg har, så skrur eg hele juledagen, så har du bilen 1 juledag. Ja det var greit.
Jula kom, eg hadde jobbet fra 7.30 til klokken 2, rakk og kjøpe en julegave til (*) og spurte om eg kunne få komme å levere den?
Ja klart eg kunne, og om eg ikke kunne være der litt?
Sa at eg skulle jo fikse bilen hennes. Glem den bilen for i dag, hadde vært koseligt om du kunne være her med familien min, og dattera di.
Nja....eg vet no ikke....følte det kom til å bli ukomfertabelt med tanke på så mye opp og ned det hadde vært, men greit, på en betingelse: at eg ikke får kjeft for at bilen ikke er fikset til i morgen. Det sku eg ikke tenke på nå:)
Kommmer til di med pakken, da *svigermor* kommer til meg og spør om eg ikke kan spise julemiddag ilag med di? jo det kan eg, og hun ble så gla, og sa at det var så kjekt at barnefaren(meg) kunne være der i jula.
Exen kommer bort til meg klokken 4 og spør om det er greit at hun drar å leverer en pakke til veninnen som bodde ca 15 minutter unna? Jo det går fint, eg var opptatt med å "snakke" med dattera mi, ho smilte og var bare sjønn, så eg var jo ikke "alene" der med hennes familie.
"svigermor" kommer til meg og viser meg bilder av (*) som hun hadde printet til meg, hun var prikk lik faren sin sa hun, aldeles nydelig. Ble litt flau, og hun sier at det er viktig at eg var der og at ungen fikk kontakt med barnefaren, og eg måtte ikke tro at det fantes perfekte familier, og kikket ned, alle har noe å stri med...så gikk hun på kjøkkenet.
2 timer var gått, og "svigerfar og svigermor" begynner å lure på hvor dattera deres blir av, ringer til hun og spør om hun ikke bare skulle levere en pakke? det var gått over 2 timer og maten var klar,
joda, hun var på vei, det var bare litt trafikk....fin start tenkte eg.
Maten er spist og alle er mette og di små begynner å bli utolmodige på å åpne pakker(det var barn,barnebarn, onkler og tanter der og)
Så di spør om eg ikke kan bli å åpne pakker? føler meg veldig ukonfortabel, for eg har kun pakke til min unge med, men eg velger å bli og heller leke med (*) under oppakningen.
Hadde lyst å gi noe til den minste dattera(16) til "svigers" for hun hadde tatt noen fine bilder i dåpen og på sykehuset osv, og eg hadde overhørt at hun ønsket seg en englands tur. Gikk til foreldrene hennes og sa at jeg ville gi henne det i gave og di ble helt satt ut, og sa at det bla alt for dyrt, men fikk overtalt di, syns det var værd det.
Exen min åpnet pakken fra denne søstra si, og hun hadde laget et kjempe flott album til henne, med bilder fra fødslen til nå, og midt i albummet var det biler av meg og dattra mi, med stor tekst MY DADDY AND ME.
Eg var utrolig rørt og beæret at eg var blitt tatt med, og da følte eg at eg var velkommen i familien. Datteren sa at mitt album ikke var ferdigt, men eg skulle få den snart.
Da eg sa at hun fikk plukke seg en englands tur, ble det helt stilt....exen som ikke visste noe om dette snudde seg og såg på meg, klarte ikke helt å tolke det smilet eg fikk, men var nok et blandet smil.
Hun som fikk englandsturen strigråt og var overlykkelig, beste jula ever, skrek hun. Alle var glade, kansje...
Eg gikk ut å tok meg en røyk, da eg kom inn hørte eg exn og "svigers" snakke, fikk med meg: spørr han!
Exen snur seg og spør om eg ikke kan overnatte der, alle sammen skulle ligge i det huset.
Er det plass da, spør eg? Klart, vi lager plass:) Kanon!!! for da kunne eg ta meg av babyen så di kunne ta seg noen pils, om det var greit?
Ja eg hadde ikke lyst på alkohol, og en hel dag/natt med dattera mi hadde eg ikke hatt siden di 2 dagene di kom hjem fra sykehuset.
"svigermor" hadde lagt seg for å lese ei bok, jeg ble med på en drikke lek(eg drakk brus),"svigerfar" ryddet og onklene utforsket julegavene di hadde fått.
Klokken var blitt 2 på natta, hadde lagt baybyen i en fellesgang/hobbyrom for der sto krybba hennes, og eg var dødsliten, hadde tross alt vært opp fra 7.30, vært på jobb og feiret jul, så eg tusslet meg opp i "gangen" der dattera mi sov, men ser at det er jo ingen senger ledige, alle rom er opptatt.
Går ned i stuen der sitter alle og drikker og slapper av, sier til exen: eg tror eg må ta kveld, er skikkelig sliten.
Hun snur seg og sier: eeee, kor har du tenkt og sove da???
Det blir helt stilt....nei det må du si kor eg skal legge meg, eg vet jo ikke for du som har spurt om eg sku ligge her.
Så kommer det en komentar: du kan jo ligge i hundekurven,hahahaha alle ler...eg føler meg som en DUST!!!!!!!!!! Eg bare smiler, snur og sier: eg finner en plass eg.....
kjenner en stor klump i halsen, har lyst å grine,men sinne tar over. kler på meg skoene og går ut mot bilen,
da kommer eg på at exen har jakken min på seg, og der er nøklene
. Skriver melding til ho: kom ut med jakka mi!! 2 minutt går, så kommer hun ut: kor du skal? du sa du skulle sove her og da deg av dattera di, for eg har jo drukket!
Eg sa at eg var sint og ville hjem, få di jævla nøklene!
herregud du e så vanskelig!! hun gir meg nøkklene og sier, kan du ikke bare ligge i mitt hus da?(ligger rett over "svigers hus") koss iallverden skal eg høre om dattera mi våkner om eg ligger på andre siden av veien i et annet hus???
Greit, bare dra!, sier hun.
Eg kjører, og kjenner at dette er jo typisk, og eg burde vita at det alltid blir slik.
Eg får melding: du...kom tilbake...eg lager plass til deg no... Eg stopper og tenker, det blir flaut å komme tilbake nå, men svelger "stoltheten" og tenker på babyen og svarer: Greit, men eg drar å kjøper meg en pakke røyk først.
Er 500meter igjen før eg er komt tilbake, får melding: bare bli heime. kjører ned til huset, der sitter hun ute å røyker, og sier at "svigerfaren" er forbanna på meg som startet bilen, så eg vekte ungene, og eg kunne bare dra for ho ville ikke ha meg der.
Hva er det som feiler deg egentlig?,spør eg.
Du er så jævla vanskelig, sier hun. Velger å holde kjeft, og kjører hjem.
Syns dette var så sjofelt gjort, er sint og lei meg, så eg forteller dette til broren min og 2 veninner, må bare få ut med det.
Går noen dager uten kontakt, dukker plutelig melding opp fra exen:
når er bilen ferdig? du har hatt bilen leeenge no, nå må det skje noe!
Eg sier: Har ikke skrudd mer på bilen din, det må deler til, du vil ikke betale så eg får ta den innimellom.
Ho trengte bilen NO så eg måtte bare bli ferdig med den asap!!
Ja greit, men det blir å koste for eg må kanselere di andre kundene.
Eg kunne bare glemme at ho ble å betale 7700kr for en del som bare kostet 40 kr!!!!
Prøvde igjen og si at beløpet var oppe i 7700kr ALLEREDE og da var det bare halveis ferdig.
Det skulle eg bare glemme at ho betalte, da gikk det utover babyen, og ho hadde snakket med faren og han hadde sagt at det var en horribel pris!!!
Greit sa eg!!! da tauer eg bilen utpå plassen her, så får du få faren din til å fikse det da!!
Nei eg hadde bare med å fikse den i dag sa pappa, så skulle han betale, men da skal bilen være ferdig i morgen!!!!
eeeee, det er iallefall 20 timers jobb igjen minimum, pluss at eg må til byen å få tak i deler, sa eg.
Du har bare med å fikse det!!! sa hun.
Greit.
Satte igang.
Etter 12 timer så dukket det enda mere opp, plastdeksell hadde også istykker i kulden, så det ble 10 timer ekstra skruing. Informerte exen at det var mer alvorlige ting som var skjedd, og det kom til å ta litt lengre tid, men eg jobba med saken.
Var en roligere tone i dag, ok sa hun, hva blir det å koste tilsammen?
Eg sa: kommer på 1400kr i di delene så visst du betaler di, så sier vi at det er greit. Fikk melding tilbake: eg har ikke 1400 kr.....skrev tilbake Hm.......greit....Da får eg legge ut for deg, sa eg.
Fikk melding utpå kvelden fra hun:
hoff da...var ikke meningen at du skulle slite deg ut da vennen:(.......måtte lese det engang til.....av en eller annen grunn så fikk eg en ny energi og gledde meg litt til å få bilen i orden.
3 dager senere med konstant skruing, var bilen så klar den kunne bli, motoren startet, men den synger på siste værsj.
Hun kom på verkstedet mitt "for første gang", hadde med seg datteren vår,
lenge siden eg hadde sett hun, så benyttet sjangsen og "snakke babyspråk" , men di hadde det travelt så eg informerte at bilen har nok ikke så lenge igjen, men den fungerer no.
Var på besøk noen dager senere, kjøpt lavendel olje for eg hadde lest på nettet at babyer i den alderen likte å bli masert, og lavendel olje gjorde en avslappet atmosfære. Leste og leste, og gledet meg til å prøve dette.
Eg kom inn til exen, satt olje på bordet og sa til dattera mi: i dag skal vi kose oss, med massasje og leking:)
Hvorfor skal du det? spør eksen.
For eg hadde lest at i den alderen så likte di å bli massert, og di begynte å utvikle sanser.
Pffff, er no leeenge siden ho begynte med det, og no skulle hun bades...åja....den dagen i dag tenkte eg og lot vær å gjøre noe utav det.
Etter badinga så lekte vi litt, ga henne flaske med morsmelkerstatning, hun sovnet i armene mine, exen sa at eg kunne legge hun i sengen sin, la henne og vugget litt til hun var sovnet helt.
Kom inn i stuen så ble eg møtt med det blikket og spurt: koffer går du rundt å snakker dritt om familien min??
Ka snakker du om???? sa eg.
Ja eg har gått rundt og sagt til folk at alle var drita fulle på julafta og ikke kunne ta var på ungene sine, og at foreldrene skulle skilles!!!!
Ka i allverden??????
Det er det dummeste eg hadde hørt, sa eg. Det har eg no vel aldri sagt, for det har no aldri vært i mine tanker engang!!!
Jo det hadde eg, skrek hun.
ALLE i familien hennes var sinte på meg, di som hadde tatt i mot meg med åpne armer på julaften, og eg hadde ikke sagt takk en gang, og ho syns godt eg kunne gi dem en jule gave eller en blomst!!
Eg ble så forfjamsett og oppgitt, for dette hang jo ikke på greip, hvorfor skulle jeg si noe slikt??
Greit at eg var sint på exen for hvordan julekvelden utartet seg, men familien har eg no aldri hatt noe i mot!!
Eg satte meg i bilen og dukke opp på dørene til di 2 veninnene mine og broderen som jeg hadde sagt dette til og sa:
Tenk dere godt om før dere svarer, og eg vil ha et ærligt svar: hvem har sagt til exen at eg har sagt di var drit fulle og foreldrene skulle skilles?
Den ene venninnen og brodern skjønte ikke bæra av hva jeg mente, eg hadde no aldri sagt noe slik til di og skulle foreldrene skilles? svarer di, og ingen av di har snakket med exen eller noen andre om det, for di var vandt med at vi alltid kranglet, så det gikk inn et øre og ut det andre nå eg kom til di for å "blåse ut litt damp"
Den 2dre veninna ble eg litt i tvil om, pga hun bare stormet ut av rommet da eg spurte hun om dette.
Men hun hevder sin uskyld i mange meldinger etterpå, og hun kjenner ikke exen i det hele tatt, så eg tror litt på hun.
Men hvem andre kan ha sagt det? eg aner ikke, og exen sier ikke hvem som har sagt det, så eg heller litt mot at dette er har blitt lagt på fra deres "kilde".
Igjen blir eg nektet samvær over en tid.
Prøver gang på gang og lage avtale til å se babyen, men begynner alltid med krangling.
Om eg sier jeg ønsker å få se hun så skal det være på exen sine premisser, og hun vil ikke at jeg skal komme ofte,
får ofte slengt det mot meg at eg bare har rett å se hun 1 time i uken.
Eg har spurt mange ganger om ungen trenger noe, men får bare til svar: hun får det hun trenger av meg. okei...
Det hagler inn med meldinger om dna prøven, eg har vært 2 ganger hos nav og purrett men ingen svar og få, den ligger har ikke blitt behandlet står det på maskinen.
Forklarer det til eksen, og hun sier at hun har snakket med nav og di har sendt brevet for lenge siden.
Tar kontakt med bidragskontoret, og di sier:
så flott at du ringte, vi har bare fått brevene vi har sendt, i retur. adressen eg ble oppgitt med var riktig, så ber di sende det til verkstedet istedet.
Tiden går, dritt lei av og bli kaldt for dårlig far, ikke tar eg ansvar, ikke vil eg se dattera mi heller tydligvis,
selv om eg prøver å forklare at eg har jo prøvd i evigheter, men du vil jo ikke bli enig med noen ting!
Du sier at eg ikke vil se dattera mi, men eg prøver å få sett hun mest mulig, men det passer ikke for deg, og eg har bare rett til å se hun i 1 time i uka!!! du sier jo bare mot deg selv hele tiden!
Eg har 15 meldinger der eg spør: er det noe babyen trenger? Nei hun har det mest, får eg igjen.
Så går det i den samme argumentet en god stund:
Hun sier at jeg kan passe dattera mi di gangene hun skal trene, og eg prøver å forklare at eg må være med både ho og babyen så eg kan få lære å skifte bleier, barne stell, tyde tegn(sult,sorg osv) i begynnelsen,
men nei, eg skal være barnepasser når det passer for hun, og ikke er det aktuelt at hun vil skrive under på noen samvær avtale.
Eg foreslår at eg kan ha ungen her di få timene, men det er uaktuelt for hun.
Nei men da må eg få komme dit da, nei ho vil ikke ha meg i sitt liv så eg fikk ikke sette en fot innforbi dørene. Ho ble ikke å komme smiskende til meg for at eg skulle få se dattera, eg fikk vise ansvar og stå litt på!
Uansett hva jeg gjorde eller sa så spilte det ingen rolle,
det var hennes unge, og eg tok ikke ansvar, ho trengte ikke meg idet hele tatt og eg var ikke ønsket som far. Visst eg kom inn i bildet nå så ville hun ikke kjenne meg, og det var best slik.
GREIT!!!
Eg klarer ikke mere, dette er en håpløs situasjon.
Da for du ta ungen, eg kan ikke slå av og på av med å være pappa, og du vil ikke at det skal løses, så er det ikke mer eg kan gjøre.
Nei hun klarte seg utmerket, og en mannelig rollefigur hadde ungen så det trengte hun ikke!!
Eg bare døde inni meg......ka iallverden har gjort for å fortjene dette?.....
Dagen etter kommer det en melding fra exen:
Jeg skriver på en lapp at du kan ha Ungen fra 4 til 6 hver onsdag, kommer innom med lappen når eg får en sjangs.
Eg svarer ikke.....mistet troen på at hun holder ord....men gir tvilen komme hun tilgode og venter på at hun skal komme med lappen..
Regner sammen bil reperasjon regninga, 46 timer(450kr pr time) + delene.
Tapte mange tusen på andre kunde som eg måtte kannselere, tenkte leenge.....regninga ble satt til 5900kr med alt.
En latterlig sum, men eg er ingen drittsekk(tror eg), + hun fikk 1 måned betalingsfrist.
1 måned går og ingen lapp. ingen meldinger....ingen regning betalt...
Sender ei melding til hun at fristen var gått ut og om hun ikke skulle betale?, hun svarer: du er ikke sann...
Jo jeg er sann, og regninga skal betales. Er en latterlig liten sum, og eg får ikke se dattera mi, så betal eller så går den til inkasso tilslutt, skriver jeg.
Hun skrek ut at eg gjorde det KUN for å straffe hun, og det gikk kun ut over Ungen, da hadde hun ikke penger til mat, klær osv osv
Sa at da betaler du regninga di på bilen så skal eg kjøpe det babyen trenger, ingen problem!
Nei!!! eg fikk ikke kjøpe meg tid med dattera HENNES! Kjøpe meg tid? må eg kjøpe meg tid?
Så hele regla, eg var ubrukelig som far, ikke tar ansvar og eg ville ikke se ho.
Ho hadde ikke penger nå, og eg visste hvorfor, sa hun.....noe jeg enda ikke vet..
Eg bøyde meg i støvet og beklaget alt eg hadde gjort, ka enn det var, og plutselig hadde vi ordnet en ny avtale som HUN hadde lagd og eg godtok den, for det var no en begynnelse sa hun. Hver onsdag, fra 4 til 6. FLOTT!!!
Dagen etterpå begynte jeg tidlig på butikkjobben, tok sjefen til side og spurte om han kunne fikse det slik at jeg ikke hadde noen skift på onsdager mellom 4 og 6, for det var blitt en samværavtale på det.
Selfølgelig skal eg fikse det, godt å se deg smile igjen:),sa han.
Sendt melding til exen at eg hadde fiksa vaktene alle onsdager:) så bra, svarer hun.
Tirsdagen var det kontordag, og purring på bilregninga ble sendt i posten, med varsel om videre innkreving( må sendes pga lovforskrifter som må følges), men er jeg som velger å sende det til inkasso, så det er kun en obligatorisk faktura som må utav regnskaps programmet, ikke noe er sendt til inkasso.
Gledet meg som en unge til å få se hvor mye ungen hadde hadde vokst, med en visst bismak av at eg syns eg hadde gått glipp av mye av oppveksten, men skulle no ikke lage noe kvalme, BLANKE ARK tenkte jeg:)
Pluteslig dukket det opp en melding fra et ukjent nummer datert 13mars:
hei:) nå har (lillesøstra) funnet biletta til englands turen!! 6775kr, skal reise i begynnelsen av mars:)
Dæven det var no en dyr bilett, og litt vel kort varsel!! Men mulig det er så dyrt, så skriver tilbake:
flott:) send meg linken på mailen min så eg får betalt den:)
Fikk da til svar
:Beklaga, eg såg feil, da va visst 6289.- hu sku sende linken når hun kom heim:)
Prøvde å lete opp nummeret, men var ikke listet på gule sider, pytt pytt, sikkert ei veninne, for eg hadde nummeret til "svigers"
Så var onsdagen kommet!!!! BLANKE ARK:)
Hadde vært å kjøp biteleker med vann, rangler og en brun bamse:)
Sende melding klokken 10 til exen: husk klokken 4 i dag:)
Ingen svar...var vanligt at hun var opptatt, så tenkte ikke over det, bare jobbet videre. Var ferdig klokken 2, så eg dro til verkstedet.
klokka 14.45: får eg melding av exen: kan du glemme.
Hæ? skriver eg.
Ingen svar. ringer og ringer og ringer. Ta telefonen, skriver eg.
Telefonen blir tatt, og det er den nest største søstra som svarer:
få snakke med exn, sier jeg. Nei det fikk eg ikke.
Hvorfor det?spør jeg.
Fordi du har sendt inkasso på bilreperasjonen.
Sier da at det er et obligatorisk faktura påminning, og det er en purring, ikke inkasso!
Det blir stilt....så sier hun:
koffer snakker du drit om familien min?
Ka ialle......nei vett du ka, det her har eg forklart gang på gang, så dette gidder eg ikke, og slenger på røret.
Så ringer eksen,
eg trengte ikke å ta noe kontakt, eg snakka drit om familien, og sender en inkasso på bilreprasjoner, det viste tydeligt at eg ikke brydde meg en plass om babyen!
Men kjære deg, er jo du som har lagd denne avtalen, du sier at eg ikke bryr meg og ikke vil se dattera mi, så skal du en slik bagatell ødlegge en avtale DU har lagd?????
Eg Var ikke ønsket som far, eg var udugelig og heilt fjern i hode, var ikke måte på ka gale eg hadde gjort, det var eg som hadde ødlagt for Dattera mi.
Eg Slengte på tlf, NÅ ER DET NOK!!!!!!!!
Det svartnet helt, var SINT!!
Skrev dette:
Da drar du ned på nav og trekker tilbake meg som far. Nå er det jaggu nok fanskap fra deg! hva er som feiler deg????
Fikk tilsvar: det kan ikke trekkes tilbake
FIKS DET, skrev eg, eg betaler ikke noe bidrag om eg ikke er ønsket som barnefar, og du nekter å la meg få se henne, tillogmed i ussle 2 timer i uka!!!!!
hehe, du er nå helt lost, skrev hun.
Det sier jo seg selv det da, koffer iallverden skal eg måtte finne meg i å betale bidrag, når det er ikke noe eg kan gjøre for å få se ungen???,skriver jeg
Får da tilsvar:
jaja, kansje du lærer at du må forandre på ting og tang da, for farskapstesten kommer du ikke ifra.
Nei den skal eg ta, og den har eg aldri nekta og ta heller, og problemet med di papirene har ikke vært fra meg, er nav som er trege, sier jeg.
Så slutt å møs til meg om den da, får eg igjen.
Er det jeg som møser, er jo du lager tull av ingenting! ka har eg gjort deg? spør eg
Nå slutter du å plage oss, får eg til svar.
Så blir det ringt,
kjefting fram og tilbake om bilen, hun kunne ikke betale regninga nå for ungen måtte ha ei ny seng, og den kostet 6000kr.
eg gjorde kun dette for å straffe hun, og det gikk utover babyen
Det ble lagt på.
Dagen etterpå....sitter helt lost...uansett hva jeg gjør så er det jo aldri rett.
om eg maser at eg vil se ungen, så plager jeg ho, om eg ikke sier noe så bryr eg meg ikke....
Er det kun penger jeg er brukende til???
Dagen etter på så setter jeg inn 2500kr inn på konto til exen, merker innbetalinga med "mitt bidra med seng til ungen"
Samme dag får jeg melding av exen:
Du har jo laget bulk i panseret på bilen. Noe som har ligget under panseret når du har smelt det igjen.
Svarer da: ka? den bulken som som har vært der siden du kjøpte bilen du tenker på? hehe, den har vi jo kommentert for over 2 år siden;)
Nei den er etter du har hatt den, svarer hun.
Jeg har skrudd biler i mange år frøken, og har ALDRI smelt igjenn panser med noe under, så eg tror neppe at den gangen det skulle skje, at skulle være med akkurat din bil;) så tror nok du husker litt feil:)
Svar: javel? denne er fra innsiden.
Ja okei, skriver jeg.
Visst det er jeg som har laget den bulken, så må den tingen ligge fastklemt der nå, så sjekk det. eg har smelt igjen panseret dit, og kjørt bilen utav verkstedet, så da må du vise meg hva som ligger klemt under:) for den må ligge der enda om det er jeg som har glemt noe...
Svar: denne er en ny bulk.
Ja kom med den tingen som har laget bulken da, sier jeg.
ingen svar...
Dagen etter, får melding fra exn:
eeeee, hvorfor har du satt inn 2500kr til meg??
Svarer: for du hylte og skrek at ungen trengte ei seng, så da satt eg inn det eg hadde, til ei seng.
Fikk da til svar: hvorfor det?visst du vil gi henne noe så får du sette di inn på en konto i hennes navn.
Javel........skriver eg, før di tilbake til meg da:(
3 timer etterpå får eg svar: la di på sparebørsa hennes.
svarer ikke.......er bare oppgitt......
25 februar:
Purringa på bilen gikk ut, jeg sender melding: Blir du ikke å betale for bilreperasjonen?
Får til svar: Eg betaler ikke 6000kr til DEG når du har laget bulk i panseret!
Telefonen ringer,
kjefting med så mye vissvas, kun om penger og at eg er syk i hodet og masse annet(prøvde å bare la det gå forbi),
griper seg bare etter halmstrå,
er ikke hold i noe av det hun sier, og jeg har mer eller mindre mistet håpet at eg noen gang blir å få se dattera mi igjen,
nå kunne det ikke være noen sjangs.
Jeg hadde sjønt at uansett hva jeg gjorde eller sa, så måtte hun bare ødelegge det.
Pluteslig så kom eg til å spørre:
hva med englandsturen til lillesøsteren din da?
Hvem fant den og hvorfor kom den på så mangen tusen?
Eg fikk aldri noen link til den turen, og hun skulle jo reise nå i begynnelsen av mars.
Nei det hadde ho ingenting med....oi var du våkna no lille tulle(babyen våknet sånn helt plutselig visst)
, og hun måtte legge på.
Ja men kan du hjelpe meg med det tlf eg fikk meldinga på, det var ikke oppført på gule sider? Ka er nummeret til den nest største søstra di?,
nei det husket hun ikke,
Må legge på no, sier hun,
Ja ok, eg sender nummeret på melding til deg, sa jeg tilslutt.
Får til svar på meldingen fra hun: søk det selv da, er lillesøster sitt sikkert.
Søkte på gule sider: ingen resultat, skrev eg tilbake.
Fikk til svar: vet ikke eg
Slår nummeret inn på 1881......okei?
Det var mellomsøstra sitt nummer...
Så eg får melding av hun om englands turen til en dyyr pris, alt er bare velstand med smile fjes og det hele og dagen etter så tar hun telefonen for exen og er med på å sabotere så eg ikke skal få se dattera mi,
men eg er god når det var snakk om penger???
NÅ GÅR DET OPP FOR MEG, men er det virkelig tilfellet???
Eg må sjekke, eg er ikke født igår selv om det kan virke slik av og til, men når eg summerer opp ting som jeg søker svar på, så har jeg alltid hatt rett når eg har fått en mage følelse, men gjør ikke noe med det før eg har håndfaste bevis, det er da eg får forgang på mine planer.
(litt bakgrunns info om denne søsteren og familien hennes.
Før exen ble gravid så ble jeg forespurt om å være med eier i et treningstudio,av typen til denne søsteren og min ex.
Litt skeptisk men di virket så giret så ble med i dragsuget.
Det var en stoor husleie, og binningstiden var på 1 år.
Før vi hadde fått lest noen kontrakter, så hadde typen signert under, for han var på reise jobb og det måtte avgjøres kjapt.
Exen fikk med di andre kontraktene som vi skulle skrive under,
men di ble mer eller mindre glemt i all oppussingen, som ble gjort av meg og min bror
, og innimellom av typen når han var hjemme.
Så hadde "svigers" ikke likt at exen skulle skrive under dette, og syns hele ideen var tåpelig, så hun trakk seg.
Så ble det en hel masse styr rundt "svigers" og typen til søstra, han var uansvarlig og var nesten aldri heime med ungen ble det sagt,
og han ble var korte turer innom og hjelpte til, var ingen tvil at han egentlig ville dette.
Men så kom det den dagen da han kom og sa at han måtte trekke seg, pga "svigers" hadde gitt han så mye pes, og det begynte å bli kjefting i familien
okei?
Bare jeg og min bror igjen, som bare ble med, men nå sto som eiere for et så stort prosjekt.
Vi var litt forbanna, og sa at da trakk vi og også
Men så lett var det ikke, kontrakten var signert av typen, og eierene av bygget sa at han ble stående ansvarlig for dette, og di ble å lage sak utav det.
Vi hadde ikke skrevet noe, så vi ble ikke ansvarlig, sa eierene.
Frustrasjonen ble større og større hos typen, vi fikk et valg av eierene, visst eg og broren min tok over kontrakten, så skulle di droppe saken, og rive kontraktem som var signer av typen.
Etter mye tenking og grubling, så skrev eg til typen: dra på reise jobben du, tjen penger til dama di og den nyfødte ungen, så tar vi over kontrakten.
Han ble lettet og sa takk og vi skulle bare si ifra så skulle han hjelpe det han kunne.
Hjelpa uteble, husleien hopet seg umenneskelig fort, hadde plutselig 16 timers arbeids dager. og det bare hopet seg opp
. Måneden etterpå så ble det sammlivs brudd med min bror og kona hans. så han uteble mye, med full forståelse, di hadde vært i lag lenge.
Så eg bestemte meg for at skulle dette gå, så måtte eg si opp leiligheten min i sentrum, flytte inn i camping vogn på brodern sin tom, for å kunne hanskes med alt dette på engang
, og da hadde eg litt ekstra penger for å kunne betale på huseleia på treningsenteret, ha penger til når dattera mi kom til værden og sammtidig ta vare på broren min, som hadde det tungt i månedsvis.) Er mye mer men må kutte ned litt.
Så var det denne englands turen og søstra eg måtte finne utav.
Skrev meldingen til hun
:Eg er veldig skuffa at du har rottet deg sammen med exen og er med å sabotere for at ungen ikke skal få treffe faren sin. eg har trødd til og berga deg,typen og sønnen din fra en helsikkes gjeld og dette er takken??
Tror du jeg ikke likte å bo i leiligheten min? Tror du eg liker å kjøre det skrapet av en bil eg kjører? Dere kjører ny bil, bor i hus og har ingen bekymringer.
Har enda ikke fått den linken på englandsturen, men det var vel ingen englands tur var det vel....
Om du velger å stå for søsteren din sine valg og versjoner, så har eg bevis for at det ikke er sant i det hun sier, eg har prøvd og prøvd.
Får til svar: what? kem fan e du og ka har du prøvd på?
Jeg svarer: hallo....meldingene kom fra din telefon (navnet hennes), så ikke gidd. Du står oppført på 1881
Får til svar:kan no ikke nummeret ditt eg! Men skjønner at det er deg (mitt navn)
svarer: ja du vet det er meg....visst den turen hastet slik og det var no litt av en pris, hvorfor har eg ikke fått linken til reise planene da?
Må ha di i kveld senest om hun skal reise snart. Men det var vel ingen Englandstur var det vel, spør jeg igjen,
Får til svar: Klart det var!
Men eg sa da bare for(lillesøstra), vet da fan ka tur det var snakk om. Så du mener det er tidsfrist på det? Det sa du ingenting til(lillesøstra) om!
Svarer da tilbake? hæ ka du snakke om? eg sier at visst (lillesøstra) skulle reise i begynnelsen av mars, og det er 25.02 i dag, så haster det vel litt å få sendt reiseplanen så eg kan få betalt den?
Får til svar: åja på det viset. jaja, skal sei det til ho.
Svarer da: eg orker ikke dette barnslige greiene lengre. du skal få en sjangs til å si hvem sin ide dette er.
Er det exen eller har du gjort dette? Hadde det vært en reel reiseplan og ho sku reise i begynnelsen av mars, så hadde det vel hasta litt?
Får til svar: det var din ide!! jo det hastet vel. husker ikke når hun ville reise, skrev tross alt bare det (lillesøstra) sa :)
Jeg Skrev da: eg forstår ikke denne trakaseringa, og iallefall ikke fra deg? Sku ha latt typen din sittet med treningsenteret hadde eg visst at dette var takken! ingen takk eller forståelse? Eg bare fortjener dette?
Alt drittsnakkinga om familien er bare bull, alt er vrengt fra denne "kilden" dere påstår er!
Har ingen grunn til å påstå at di skal skilles, eller at alle var fulle og ikke kunne ta vare på ungene, for det har aldri vært tillfellet, men ingen av dere vil høre på det, men "kilden" til løgnen holder dere skjult....Og visst di og vil være med å sabotere for at eg ikke skal få treffe dattera mi, så blir du dratt inn i dette og sannheten vil komme fram engang for alle om alt!
Eg kan tilgi om du har noe du vil si, men da skal eg høre det i kveld, og linken SKAL sendes i kveld
.
Ble ringt opp, og ho var nett lik som exen, forklarte ho ang skittpratinga om familien, tror ikke ho brydde seg litt engang.
Så spør eg rett ut: ka iallverden har eg gjort gale? kan du iallefall svare meg på det? koffer får eg ikke se dattera mi??? så kommer svaret:
FORDI DU BOR I EI CAMPINGVOGN, SKAFF DEG EN LEILIGHET................................................................................................................................................................
Fikk ingen link den natta, ingen unnskyldning på at det var fabrikert tur...
Idag ringer exen....eg orker ikke mer....skriver at eg har ikke noe å si, har hørt nok.
Får til svar: du må slutte å plage søstra mi og familien hennes. Hold deg langt borte fra
alle oss, det er du som sender melding hele tiden og plager.
Svarer: har sagt mitt og fått vite det eg vil vite, så eg blir ikke å ta kontakt.
Får til svar: ja for du sender melding til alle døgners tider å vekker unger. Er du som tar kontakt og ikke omvendt.SLutt nå
Jeg svarer: er nå du som ringer, har ikke sagt et ord i dag eg.
Hun svarer; ja for du sendte melding i natt til ho
Svarer tilbake: ja for eg ville vite om englandsturen og venta på linken eg skulle få, men den kom jo aldri, så eg sa at tiden var brukt, og regna egentlig med at det var svindelforsøk.
Fikk til svar: Da sender du ikke melding midt på natta og vekker ungen! det sier seg selv.
Jeg svarer. Det er sant. du får si til henne at jeg beklager visst eg vekte ungen,
Ingen svar....
Så nå sitter jeg her. har prøvd nok syns eg, og nå har di trillet i ei grøft di ikke kommer seg utav, og eg har ikke noe mer å tape.
Ble et langt innlegg, er nok små ting som mangler innimellom.
Hva gjør man i en slik situasjon??
Hvor snudde tingene seg?
Vil bare en ting, Å få se dattera mi, MINS 2 timer i uken, og alt kunne vært vært iorden.
Må eg virkelig ha en leilighet bare for å få se ungen min? Skal eg bare finne meg i å stille opp KUN når eg når eg trengs for barnemoren sitt behov(når noe skal fikses/kjøpes,dåp/jul og bursdag) og da skal itillegg må aksepter å bli kalt det ene og det andre, skal stå på pinne og fikse for andre, må bli fortalt kor udugelig eg er, at eg ikke bryr meg og ikke tar ansvar, når eg bare vil se dattera mi? Når det ikke er SJANGS å få noen som helst sjangs, man må akseptere denne jojo bølgen av godhet, og et plutselig og grunnløst hat mot meg, for så å gå tilbake at eg kan komme på besøk.
Eg har supt til meg di få timene eg har fått tilbringt med "min" datter, totalt så er det vel 1 uke på 5,5 måndene hun kom til verden, og det har vært nok til at eg ser smilet hennes hver gang eg lukker øynene................ men vet nå at det blir en umulig oppgave å få det som man ønsket fra dag 1.......Bare få se henne, omså bare 2 timer i uken, nei........er for mye forlangt..............og nå er det for sent.....Ble ikke som man ønsket, for den andre parten vil ikke dele.........er kun hennes........[:(]
Venter på DNA,
er du mi lille jente,
ikke glem meg.
Pappa kommer.
Sanheten skal frem
Nok er nok
Får ta det i grove trekk. For litt over 1 årsiden kom min ex til meg å sa at hun var gravid og at eg skulle bli far.Jeg ble kjempe paff og skjønte ikke så mye, for vi hadde prøvd maaange ganger å få barn mens vi var i lag, men begge hadde litt "problemer" med å få selv med utallige forsøk. Var både glad og forfjamsett, men fikk tenkt meg litt og ble litt gla i den tanken å bli far.
Gikk et par uker til så var eg på besøk hos henne, da spør hun om eg vil prøve på nytt å bli sammen(vi har vært på og av mange ganger),
og da sa eg at eg ikke kunne stole på henne nok til det pga alle di gangene eg hadde gått så var det pga hun hadde vært utro mot meg, og løy meg oppi øynene hele tiden, så eg måtte vise henne bevisene, noe jeg gjorde, og selv da så fikk eg aldri noen unnskyldninger.
Men eg sa at eg ble å støtte opp om ungen uansett!!
Vi hadde god og kjekk kontakt i ukes vis, plutselig fikk eg beskjed at eg måtte holde meg borte....hva har skjedd? har eg gjort noe gale? men ka?
Eg ringte, sendt meldinger men fikk ingen svar. Ringte til moren hennes og sa eg ville snakke med henne, noe hun gikk med på.
Da ringte exen plutselig etterpå, hun hadde vært på ultra lyd og di hadde kalkulert seg fram til at det ikke var sikkert eg var faren, det kunne være en annen....Eg ble så sint!!! Tenk å lure meg slik!!!
ca 3 månder etterpå så satt jeg og tenkte: hun har det sikkert tungt og ensomt, og den andre potensielle faren ville hun ikke ha noe med å gjøre, så eg skrev melding til hun:visst du ønsker at eg skal være faren,biologisk eller ikke, så var jeg villig til det.For det var vel viktigst at ungen hadde en som vil være far?
Hun ble kjempe gla og spurte om eg virkelig ville det? Ja det vil eg, er kansje den eneste ungen eg kan få.
Månder gikk, hun ble større og større,diskuterte barne navn, sendte bilder til meg og kalte meg pappa(+mitt navn), Var en staselig tittel:) Hun sendte ofte meldinger om at hun var snope syk, jeg bodde ca 2 mil unna, men hoppet gledelig i bilen og dro på butikken, kjørte snopet ut til hun, kjente på magen og dro hjem igjen.En kveld hadde jeg kjøpt inn duftlys, olje og en handuk det sto"verdens beste mor" på, og ga henne en laang massasje, hun var skikkelig oppblåst.
Ca 1 måned før termin så skulle jeg på min første syden reise, ei uke. Da var moren lagt inn på sykehuset med fostervann forgifting, skulle ligge til observasjon ble jeg fortalt. Så det ble no med delte følelser eg dro, håper jo alt går bra.Fikk tak i en pc og skrev mailer til hun, og alt gikk bare bra, men di ble å framskynde fødselen om det forverret seg. Så en morgen var "mirakelungen" født, det var ei jente:) Hun var prematur, men alt skulle gå bra og ho ble å hete ****** okei? Fikk eg ikke være med å bestemme navnet allike vel? Var ingen av di navnet vi hadde diskutert, fikk til svar at hun hadde bestemt det for lenge siden.....ja okei...tenkte at eg skal ikke henge meg oppi slike bagateller.
Eg kunne ikke komme meg fort nok hjem, dro rett fra flyplassen og til sykehuset og fikk holde den nydeligste jenta i verden!!! Hun såg jo faktisk lik meg ut. Var der noen timer, så måtte di ta kveld. Hun lurte på om eg ville ligge over hos henne noen uker når hun kom hjem fra føden, var egentlig mora som skulle være der å hjelpe til, men hun ønsket at eg skulle gjøre det:) Ja det vil eg mer enn gjerne!
Dro på sykehuset etter jobb dagen etter på men noe var blitt forandret, følte at eg var kommet inn på et annet sitt teritorium..var ikke samme gleden av å se meg.
Hun sa at hun skulle ta kontakt med meg når hun kom hjem. Hun kom hjem og vi koste oss, ble ikke så mye soving på meg for eg lå å hørte om babyen pustet og sjekket hele tiden,hehe. Exen sa at alt var fint og eg skulle bare legge meg å sove.
Etter 2 dager så fikk eg beskjed at eg ikke trengte å overnatte mer, hun klarte det selv. Ble litt snurt, men ok. Så begynte det turbolente tiden. Ble mye krangling om besøks tider, eg ville se henne mer, men hun ville ikke at eg bare skulle komme å gå når det passet for meg. Jeg jobbet ganske mye og døgnet strakk aldri til.
Hun kjeftet at eg ikke kunne komme etter klokka 6, måtte komme mellom 2 og 3 for da var hun våken, og det måtte passe moren sitt skjema og ikke mitt. Men eg hadde mine jobbe tider, så vi måtte no kunne sette oss ned å diskutere faste tider? Nei ikke tale om!!
Eg hadde bare krav på 1 time i uken, og hun kom ikke til å gi meg mer, og ble ikke å skrive under på at eg fikk se henne 3 ganger i uken som jeg ønsket.
Eg ble regel rett forbanna, at det ikke kun løses på noen som helst måte???
Gikk noen uker uten at vi hadde kontakt. Fikk melding på på tlf en dag at eg kunne få ha dattera di dagen hun skulle på trening, 3 ganger i uken. Ja greit sa eg, men da vil eg ha det på papir, men det fikk eg ikke, hun skulle gi meg en sjangs og den burde eg ta.
Greit. Så eg dukket opp på det første samvære etter di 2 ukene, men hun dro ikke på trening men begynte å diskutere med meg om koffer eg var så vanskelig og at eg valgte å prioritere jobben foran dattera mi?
Det er no ikke tillfellet, men besøkstidene som hun ville (fra klokken 2) lot seg ikke gjøre, da måtte eg jo si opp jobben. Hun ville ikke skjønne den, bare kjeftet i vei og prøvde å lukke ørene og leke videre med dattera mi for det var derfor eg kom.
Så jeg tok besluttningen med å gå ned 50% stilling på butikkjobben for å rekke over alt.
Ble fort slutt med den ordningen for jeg måtte komme å "passe" ungen i tider og utider(som ikke var avtalt) for hun skulle på fest eller "trene", selv om eg var mitt i en jobb så ga hun blaffen i det, truet med å nekte meg å se hun om eg ikke kom, så var flere ganger eg ringte kunder og sa at eg fikk bilen dems på kvelden/natta.
Det haglet inn meldinger at eg var dårlig far, eg ikke visste ansvar og ungen kunne ikke ha en så ustabil far.
Det gikk så langt at eg skrev til henne at eg fant meg ikke i dette tullet, og visst eg var uønsket som far, så fikk ho bare ta ungen å la meg være i fred.
Fikk da svaret: Synd du er oppført som far da...
Hva??? Har du oppført meg som far?? visst du ikke vil at eg skal være faren, hvorfor skrev du meg opp da?
Fordi ungen har rett til å vite hvem faren er, sa hun.
Fikk brev fra nav at eg var oppført som far. Tok kontakt med di, krysset under på der det sto"ikke godtar" med en begrunnelse med at eg ikke fikk se ungen og ikke kunne komunisere med mor, så sa eg meg ikke frivelig på dette. MEN eg krysset av at eg var villig til å ta en dna prøve. Det ble KRIG på den andre fronten!! om eg var helt idiot som krysser av for at eg ikke var faren, når alle kunne se at hun lignet på meg??? Eg sa at eg ville vite det for å være sikker. Eg var helt udugelig og det var ikke måte på ka gale eg hadde gjort.
1 måned etterpå uten å få se ungen, sendte meldinger om det var noe babyen trengte, hun har det meste fikk eg til svar, og eg var ikke intrisert i å ha noe med ungen å gjøre så eg måtte bare holde meg unna...sendte melding tilslutt at eg kunne bestille noe til babyen på nette å sende det til henne anonymt omså, bare hun ikke kastet leken eller klærne. Ok sa hun, du kan kjøpe en uroe. Bestilte en uroe og et sett med rosa sokker med princess på.Di kom etter noen dager i posten, moren skulle være hjemme det klokken 4 så eg dro ut, men ingen var der, så eg pakket opp esken og la det innenfor døren.
2 timer etterpå ringte hun og sa at eg kunne få se babyen om eg ville, eg dro med en gang!! Vi lekte og koste oss, ingen stygge ord ble utvekslett.
Hadde med min bror neste dag slik at jenta kunne få se onkelen sin, han gliste godt og syns at det her var stas. Så spør brodern: har du tenkt på noe dåp? ja dåpen blir **desember.....eg snudde meg mot exen......sa ingenting, kjente det stakk inni meg.
Brodern dro hjem og eg ble igjen, spurte hvorfor hun ikke hadde sagt noe? Nei fordi hun regnet med at eg ikke ville komme, så hun hadde ordnet det selv, og bestevenninna hennes skulle være med hun til alteret. Syns det var trist at det var blitt slikt,men eg var bare glad for at eg fikk se dattera mi, så eg tidde stilt.
1 uke før dåpen så blir eg ringt opp av barnets mor:har du lyst å følge meg og (*) til alteret på dåpsadagen?
hun og veninna hadde vært i en førdåpsmøte og da hadde presten sagt at det var finest at mor og far døpte ungen sammen. JA KLART EG KAN!! JESS!!!:) var med på dåpsmøte, fikk innvitasjon til middag og kaffe etter dåpen, supert:) Eg dro på gullsmeden og kjøpte et smykke som het "min første diamant", en dåpsramme og et sett med "min første tann/hårlokk og en tåteflaske i sølv. Ble endel 1000 lapper, men i dont care:)
Kvelden før så kom eg med gavene og kortet og skulle være med å ordne til dåpen. På kortet hadde eg skrevet: tillykke med dagen (*) du er den største gaven på jord, hilsen pappa.
Både barnets mor og søsteren ble rørt, og eg ble litt flau,hihi.
Klokka ble langt på natt, så eg fikk spm om å ligge over så eg kunne hjelpe til morgenen etterpå? ja det kunne jeg.
Det tok sin tid den morgenen, da di var klare så hadde eg bare 45 minutt på å komme meg hjem, dusje, kle meg om og møte i kirka. Stressa fælt, men eg rakk det med god margin. Alt gikk på skinner, perfekt dåp, middag og kaffe, eg var mest opptatt av å leke og dulle med(*), hun smilte så mye til meg, og "snakket" og gurglett, eg kunne ikke be om mer, var SKIKKELIG glad inni meg:)
I gangen sto "gavebordet" med alle gavene, fikk så mye skryt av det eg hadde kjøpt, så følte meg litt ekkel at eg kansje hadde overdrevet litt iforhold til di andre, leser igjennom kortene der.....hvor er mitt kort?? letet men fant det ikke, merkeligt...
Kvelden kom og vi ryddet, jeg la noen kopper ved mikroen, der............i en kurv under noen blader stikker kortet mitt fram........Var det ikke ment at noen skulle få se hva jeg hadde skrevet.......beklager, sa barnets mor, glemte å legge det fram da vi leste det i går kveld.
okei...
Eg dro hjem, fikk melding på tlf fra exen: takk for all hjelpa, du var kjempe flink i dag:)
Et par dager senere var bilen hennes gått i stykker, men det ble ikke så mye gjort med saken, eg ble spurt om eg kunne fikse den, noe jeg kunne, men det kunne gå tid i det sa jeg, kom alt ann på hvor mange kunde biler jeg hadde men kunne få tauet den til verkstedet å få sett hva det var og ta det derifra.
Var et mareritt å få den dit, ingen strøm på batteriet, det snødde, men etter noen timer fikk jeg og brodern den til verkstedet.
Det var en stooor jobb, etter 16 timers skruing fant jeg problemet, en plastring til 40 kr var sprengt i kulden, men måtte demontere halve mororen for å komme til, det var 4 dager til jul og da ble eg alene på verkstedet pga den andre mekanikeren skulle ha ferie i 2 uker.
Jobbet 50% i butikk pluss at eg drev verkstedet og et treningslokale, så eg stresset fælt.Fikk meldinger fra exen om når bilen var ferdig og hva det kostet. Da hadde jeg jobbet med bilen hennes i over 28 timer tilsammen til da, og pluss delene så var oppe i 7700kr til da, og da var det bare DEMONTERT. Det rablett for hun, koffer skulle ho betale 7700kr når delen bare kostet 40 kr????
Prøvde å forklare at hun måtte ha ny olje,kjølevæske og slanger for alt var ødelagt. Eg var helt på styr, og det kom til å gå utover ungen!!! skriker hun.
Sa at det var no bare tull, men eg kunne ta bilen innimellom kundebiler, for da mistet jeg ikke noen inntekt, så fikk eg heller skru på natta på hennes bil. Nei det var heller ikke greit, for da hadde eg ikke tid til ungen, og ho kom alltid i 2 rekke...hæ?
Så koss skal
eg klare det da? må jo ha super krefter!! Men greit sa eg, eg tar di kunde bilene eg har, så skrur eg hele juledagen, så har du bilen 1 juledag. Ja det var greit.
Jula kom, eg hadde jobbet fra 7.30 til klokken 2, rakk og kjøpe en julegave til (*) og spurte om eg kunne få komme å levere den?
Ja klart eg kunne, og om eg ikke kunne være der litt?
Sa at eg skulle jo fikse bilen hennes. Glem den bilen for i dag, hadde vært koseligt om du kunne være her med familien min, og dattera di.
Nja....eg vet no ikke....følte det kom til å bli ukomfertabelt med tanke på så mye opp og ned det hadde vært, men greit, på en betingelse: at eg ikke får kjeft for at bilen ikke er fikset til i morgen. Det sku eg ikke tenke på nå:)
Kommmer til di med pakken, da *svigermor* kommer til meg og spør om eg ikke kan spise julemiddag ilag med di? jo det kan eg, og hun ble så gla, og sa at det var så kjekt at barnefaren(meg) kunne være der i jula.
Exen kommer bort til meg klokken 4 og spør om det er greit at hun drar å leverer en pakke til veninnen som bodde ca 15 minutter unna? Jo det går fint, eg var opptatt med å "snakke" med dattera mi, ho smilte og var bare sjønn, så eg var jo ikke "alene" der med hennes familie.
"svigermor" kommer til meg og viser meg bilder av (*) som hun hadde printet til meg, hun var prikk lik faren sin sa hun, aldeles nydelig. Ble litt flau, og hun sier at det er viktig at eg var der og at ungen fikk kontakt med barnefaren, og eg måtte ikke tro at det fantes perfekte familier, og kikket ned, alle har noe å stri med...så gikk hun på kjøkkenet.
2 timer var gått, og "svigerfar og svigermor" begynner å lure på hvor dattera deres blir av, ringer til hun og spør om hun ikke bare skulle levere en pakke? det var gått over 2 timer og maten var klar,
joda, hun var på vei, det var bare litt trafikk....fin start tenkte eg.
Maten er spist og alle er mette og di små begynner å bli utolmodige på å åpne pakker(det var barn,barnebarn, onkler og tanter der og)
Så di spør om eg ikke kan bli å åpne pakker? føler meg veldig ukonfortabel, for eg har kun pakke til min unge med, men eg velger å bli og heller leke med (*) under oppakningen.
Hadde lyst å gi noe til den minste dattera(16) til "svigers" for hun hadde tatt noen fine bilder i dåpen og på sykehuset osv, og eg hadde overhørt at hun ønsket seg en englands tur. Gikk til foreldrene hennes og sa at jeg ville gi henne det i gave og di ble helt satt ut, og sa at det bla alt for dyrt, men fikk overtalt di, syns det var værd det.
Exen min åpnet pakken fra denne søstra si, og hun hadde laget et kjempe flott album til henne, med bilder fra fødslen til nå, og midt i albummet var det biler av meg og dattra mi, med stor tekst MY DADDY AND ME.
Eg var utrolig rørt og beæret at eg var blitt tatt med, og da følte eg at eg var velkommen i familien. Datteren sa at mitt album ikke var ferdigt, men eg skulle få den snart.
Da eg sa at hun fikk plukke seg en englands tur, ble det helt stilt....exen som ikke visste noe om dette snudde seg og såg på meg, klarte ikke helt å tolke det smilet eg fikk, men var nok et blandet smil.
Hun som fikk englandsturen strigråt og var overlykkelig, beste jula ever, skrek hun. Alle var glade, kansje...
Eg gikk ut å tok meg en røyk, da eg kom inn hørte eg exn og "svigers" snakke, fikk med meg: spørr han!
Exen snur seg og spør om eg ikke kan overnatte der, alle sammen skulle ligge i det huset.
Er det plass da, spør eg? Klart, vi lager plass:) Kanon!!! for da kunne eg ta meg av babyen så di kunne ta seg noen pils, om det var greit?
Ja eg hadde ikke lyst på alkohol, og en hel dag/natt med dattera mi hadde eg ikke hatt siden di 2 dagene di kom hjem fra sykehuset.
"svigermor" hadde lagt seg for å lese ei bok, jeg ble med på en drikke lek(eg drakk brus),"svigerfar" ryddet og onklene utforsket julegavene di hadde fått.
Klokken var blitt 2 på natta, hadde lagt baybyen i en fellesgang/hobbyrom for der sto krybba hennes, og eg var dødsliten, hadde tross alt vært opp fra 7.30, vært på jobb og feiret jul, så eg tusslet meg opp i "gangen" der dattera mi sov, men ser at det er jo ingen senger ledige, alle rom er opptatt.
Går ned i stuen der sitter alle og drikker og slapper av, sier til exen: eg tror eg må ta kveld, er skikkelig sliten.
Hun snur seg og sier: eeee, kor har du tenkt og sove da???
Det blir helt stilt....nei det må du si kor eg skal legge meg, eg vet jo ikke for du som har spurt om eg sku ligge her.
Så kommer det en komentar: du kan jo ligge i hundekurven,hahahaha alle ler...eg føler meg som en DUST!!!!!!!!!! Eg bare smiler, snur og sier: eg finner en plass eg.....
kjenner en stor klump i halsen, har lyst å grine,men sinne tar over. kler på meg skoene og går ut mot bilen,
da kommer eg på at exen har jakken min på seg, og der er nøklene
. Skriver melding til ho: kom ut med jakka mi!! 2 minutt går, så kommer hun ut: kor du skal? du sa du skulle sove her og da deg av dattera di, for eg har jo drukket!
Eg sa at eg var sint og ville hjem, få di jævla nøklene!
herregud du e så vanskelig!! hun gir meg nøkklene og sier, kan du ikke bare ligge i mitt hus da?(ligger rett over "svigers hus") koss iallverden skal eg høre om dattera mi våkner om eg ligger på andre siden av veien i et annet hus???
Greit, bare dra!, sier hun.
Eg kjører, og kjenner at dette er jo typisk, og eg burde vita at det alltid blir slik.
Eg får melding: du...kom tilbake...eg lager plass til deg no... Eg stopper og tenker, det blir flaut å komme tilbake nå, men svelger "stoltheten" og tenker på babyen og svarer: Greit, men eg drar å kjøper meg en pakke røyk først.
Er 500meter igjen før eg er komt tilbake, får melding: bare bli heime. kjører ned til huset, der sitter hun ute å røyker, og sier at "svigerfaren" er forbanna på meg som startet bilen, så eg vekte ungene, og eg kunne bare dra for ho ville ikke ha meg der.
Hva er det som feiler deg egentlig?,spør eg.
Du er så jævla vanskelig, sier hun. Velger å holde kjeft, og kjører hjem.
Syns dette var så sjofelt gjort, er sint og lei meg, så eg forteller dette til broren min og 2 veninner, må bare få ut med det.
Går noen dager uten kontakt, dukker plutelig melding opp fra exen:
når er bilen ferdig? du har hatt bilen leeenge no, nå må det skje noe!
Eg sier: Har ikke skrudd mer på bilen din, det må deler til, du vil ikke betale så eg får ta den innimellom.
Ho trengte bilen NO så eg måtte bare bli ferdig med den asap!!
Ja greit, men det blir å koste for eg må kanselere di andre kundene.
Eg kunne bare glemme at ho ble å betale 7700kr for en del som bare kostet 40 kr!!!!
Prøvde igjen og si at beløpet var oppe i 7700kr ALLEREDE og da var det bare halveis ferdig.
Det skulle eg bare glemme at ho betalte, da gikk det utover babyen, og ho hadde snakket med faren og han hadde sagt at det var en horribel pris!!!
Greit sa eg!!! da tauer eg bilen utpå plassen her, så får du få faren din til å fikse det da!!
Nei eg hadde bare med å fikse den i dag sa pappa, så skulle han betale, men da skal bilen være ferdig i morgen!!!!
eeeee, det er iallefall 20 timers jobb igjen minimum, pluss at eg må til byen å få tak i deler, sa eg.
Du har bare med å fikse det!!! sa hun.
Greit.
Satte igang.
Etter 12 timer så dukket det enda mere opp, plastdeksell hadde også istykker i kulden, så det ble 10 timer ekstra skruing. Informerte exen at det var mer alvorlige ting som var skjedd, og det kom til å ta litt lengre tid, men eg jobba med saken.
Var en roligere tone i dag, ok sa hun, hva blir det å koste tilsammen?
Eg sa: kommer på 1400kr i di delene så visst du betaler di, så sier vi at det er greit. Fikk melding tilbake: eg har ikke 1400 kr.....skrev tilbake Hm.......greit....Da får eg legge ut for deg, sa eg.
Fikk melding utpå kvelden fra hun:
hoff da...var ikke meningen at du skulle slite deg ut da vennen:(.......måtte lese det engang til.....av en eller annen grunn så fikk eg en ny energi og gledde meg litt til å få bilen i orden.
3 dager senere med konstant skruing, var bilen så klar den kunne bli, motoren startet, men den synger på siste værsj.
Hun kom på verkstedet mitt "for første gang", hadde med seg datteren vår,
lenge siden eg hadde sett hun, så benyttet sjangsen og "snakke babyspråk" , men di hadde det travelt så eg informerte at bilen har nok ikke så lenge igjen, men den fungerer no.
Var på besøk noen dager senere, kjøpt lavendel olje for eg hadde lest på nettet at babyer i den alderen likte å bli masert, og lavendel olje gjorde en avslappet atmosfære. Leste og leste, og gledet meg til å prøve dette.
Eg kom inn til exen, satt olje på bordet og sa til dattera mi: i dag skal vi kose oss, med massasje og leking:)
Hvorfor skal du det? spør eksen.
For eg hadde lest at i den alderen så likte di å bli massert, og di begynte å utvikle sanser.
Pffff, er no leeenge siden ho begynte med det, og no skulle hun bades...åja....den dagen i dag tenkte eg og lot vær å gjøre noe utav det.
Etter badinga så lekte vi litt, ga henne flaske med morsmelkerstatning, hun sovnet i armene mine, exen sa at eg kunne legge hun i sengen sin, la henne og vugget litt til hun var sovnet helt.
Kom inn i stuen så ble eg møtt med det blikket og spurt: koffer går du rundt å snakker dritt om familien min??
Ka snakker du om???? sa eg.
Ja eg har gått rundt og sagt til folk at alle var drita fulle på julafta og ikke kunne ta var på ungene sine, og at foreldrene skulle skilles!!!!
Ka i allverden??????
Det er det dummeste eg hadde hørt, sa eg. Det har eg no vel aldri sagt, for det har no aldri vært i mine tanker engang!!!
Jo det hadde eg, skrek hun.
ALLE i familien hennes var sinte på meg, di som hadde tatt i mot meg med åpne armer på julaften, og eg hadde ikke sagt takk en gang, og ho syns godt eg kunne gi dem en jule gave eller en blomst!!
Eg ble så forfjamsett og oppgitt, for dette hang jo ikke på greip, hvorfor skulle jeg si noe slikt??
Greit at eg var sint på exen for hvordan julekvelden utartet seg, men familien har eg no aldri hatt noe i mot!!
Eg satte meg i bilen og dukke opp på dørene til di 2 veninnene mine og broderen som jeg hadde sagt dette til og sa:
Tenk dere godt om før dere svarer, og eg vil ha et ærligt svar: hvem har sagt til exen at eg har sagt di var drit fulle og foreldrene skulle skilles?
Den ene venninnen og brodern skjønte ikke bæra av hva jeg mente, eg hadde no aldri sagt noe slik til di og skulle foreldrene skilles? svarer di, og ingen av di har snakket med exen eller noen andre om det, for di var vandt med at vi alltid kranglet, så det gikk inn et øre og ut det andre nå eg kom til di for å "blåse ut litt damp"
Den 2dre veninna ble eg litt i tvil om, pga hun bare stormet ut av rommet da eg spurte hun om dette.
Men hun hevder sin uskyld i mange meldinger etterpå, og hun kjenner ikke exen i det hele tatt, så eg tror litt på hun.
Men hvem andre kan ha sagt det? eg aner ikke, og exen sier ikke hvem som har sagt det, så eg heller litt mot at dette er har blitt lagt på fra deres "kilde".
Igjen blir eg nektet samvær over en tid.
Prøver gang på gang og lage avtale til å se babyen, men begynner alltid med krangling.
Om eg sier jeg ønsker å få se hun så skal det være på exen sine premisser, og hun vil ikke at jeg skal komme ofte,
får ofte slengt det mot meg at eg bare har rett å se hun 1 time i uken.
Eg har spurt mange ganger om ungen trenger noe, men får bare til svar: hun får det hun trenger av meg. okei...
Det hagler inn med meldinger om dna prøven, eg har vært 2 ganger hos nav og purrett men ingen svar og få, den ligger har ikke blitt behandlet står det på maskinen.
Forklarer det til eksen, og hun sier at hun har snakket med nav og di har sendt brevet for lenge siden.
Tar kontakt med bidragskontoret, og di sier:
så flott at du ringte, vi har bare fått brevene vi har sendt, i retur. adressen eg ble oppgitt med var riktig, så ber di sende det til verkstedet istedet.
Tiden går, dritt lei av og bli kaldt for dårlig far, ikke tar eg ansvar, ikke vil eg se dattera mi heller tydligvis,
selv om eg prøver å forklare at eg har jo prøvd i evigheter, men du vil jo ikke bli enig med noen ting!
Du sier at eg ikke vil se dattera mi, men eg prøver å få sett hun mest mulig, men det passer ikke for deg, og eg har bare rett til å se hun i 1 time i uka!!! du sier jo bare mot deg selv hele tiden!
Eg har 15 meldinger der eg spør: er det noe babyen trenger? Nei hun har det mest, får eg igjen.
Så går det i den samme argumentet en god stund:
Hun sier at jeg kan passe dattera mi di gangene hun skal trene, og eg prøver å forklare at eg må være med både ho og babyen så eg kan få lære å skifte bleier, barne stell, tyde tegn(sult,sorg osv) i begynnelsen,
men nei, eg skal være barnepasser når det passer for hun, og ikke er det aktuelt at hun vil skrive under på noen samvær avtale.
Eg foreslår at eg kan ha ungen her di få timene, men det er uaktuelt for hun.
Nei men da må eg få komme dit da, nei ho vil ikke ha meg i sitt liv så eg fikk ikke sette en fot innforbi dørene. Ho ble ikke å komme smiskende til meg for at eg skulle få se dattera, eg fikk vise ansvar og stå litt på!
Uansett hva jeg gjorde eller sa så spilte det ingen rolle,
det var hennes unge, og eg tok ikke ansvar, ho trengte ikke meg idet hele tatt og eg var ikke ønsket som far. Visst eg kom inn i bildet nå så ville hun ikke kjenne meg, og det var best slik.
GREIT!!!
Eg klarer ikke mere, dette er en håpløs situasjon.
Da for du ta ungen, eg kan ikke slå av og på av med å være pappa, og du vil ikke at det skal løses, så er det ikke mer eg kan gjøre.
Nei hun klarte seg utmerket, og en mannelig rollefigur hadde ungen så det trengte hun ikke!!
Eg bare døde inni meg......ka iallverden har gjort for å fortjene dette?.....
Dagen etter kommer det en melding fra exen:
Jeg skriver på en lapp at du kan ha Ungen fra 4 til 6 hver onsdag, kommer innom med lappen når eg får en sjangs.
Eg svarer ikke.....mistet troen på at hun holder ord....men gir tvilen komme hun tilgode og venter på at hun skal komme med lappen..
Regner sammen bil reperasjon regninga, 46 timer(450kr pr time) + delene.
Tapte mange tusen på andre kunde som eg måtte kannselere, tenkte leenge.....regninga ble satt til 5900kr med alt.
En latterlig sum, men eg er ingen drittsekk(tror eg), + hun fikk 1 måned betalingsfrist.
1 måned går og ingen lapp. ingen meldinger....ingen regning betalt...
Sender ei melding til hun at fristen var gått ut og om hun ikke skulle betale?, hun svarer: du er ikke sann...
Jo jeg er sann, og regninga skal betales. Er en latterlig liten sum, og eg får ikke se dattera mi, så betal eller så går den til inkasso tilslutt, skriver jeg.
Hun skrek ut at eg gjorde det KUN for å straffe hun, og det gikk kun ut over Ungen, da hadde hun ikke penger til mat, klær osv osv
Sa at da betaler du regninga di på bilen så skal eg kjøpe det babyen trenger, ingen problem!
Nei!!! eg fikk ikke kjøpe meg tid med dattera HENNES! Kjøpe meg tid? må eg kjøpe meg tid?
Så hele regla, eg var ubrukelig som far, ikke tar ansvar og eg ville ikke se ho.
Ho hadde ikke penger nå, og eg visste hvorfor, sa hun.....noe jeg enda ikke vet..
Eg bøyde meg i støvet og beklaget alt eg hadde gjort, ka enn det var, og plutselig hadde vi ordnet en ny avtale som HUN hadde lagd og eg godtok den, for det var no en begynnelse sa hun. Hver onsdag, fra 4 til 6. FLOTT!!!
Dagen etterpå begynte jeg tidlig på butikkjobben, tok sjefen til side og spurte om han kunne fikse det slik at jeg ikke hadde noen skift på onsdager mellom 4 og 6, for det var blitt en samværavtale på det.
Selfølgelig skal eg fikse det, godt å se deg smile igjen:),sa han.
Sendt melding til exen at eg hadde fiksa vaktene alle onsdager:) så bra, svarer hun.
Tirsdagen var det kontordag, og purring på bilregninga ble sendt i posten, med varsel om videre innkreving( må sendes pga lovforskrifter som må følges), men er jeg som velger å sende det til inkasso, så det er kun en obligatorisk faktura som må utav regnskaps programmet, ikke noe er sendt til inkasso.
Gledet meg som en unge til å få se hvor mye ungen hadde hadde vokst, med en visst bismak av at eg syns eg hadde gått glipp av mye av oppveksten, men skulle no ikke lage noe kvalme, BLANKE ARK tenkte jeg:)
Pluteslig dukket det opp en melding fra et ukjent nummer datert 13mars:
hei:) nå har (lillesøstra) funnet biletta til englands turen!! 6775kr, skal reise i begynnelsen av mars:)
Dæven det var no en dyr bilett, og litt vel kort varsel!! Men mulig det er så dyrt, så skriver tilbake:
flott:) send meg linken på mailen min så eg får betalt den:)
Fikk da til svar
:Beklaga, eg såg feil, da va visst 6289.- hu sku sende linken når hun kom heim:)
Prøvde å lete opp nummeret, men var ikke listet på gule sider, pytt pytt, sikkert ei veninne, for eg hadde nummeret til "svigers"
Så var onsdagen kommet!!!! BLANKE ARK:)
Hadde vært å kjøp biteleker med vann, rangler og en brun bamse:)
Sende melding klokken 10 til exen: husk klokken 4 i dag:)
Ingen svar...var vanligt at hun var opptatt, så tenkte ikke over det, bare jobbet videre. Var ferdig klokken 2, så eg dro til verkstedet.
klokka 14.45: får eg melding av exen: kan du glemme.
Hæ? skriver eg.
Ingen svar. ringer og ringer og ringer. Ta telefonen, skriver eg.
Telefonen blir tatt, og det er den nest største søstra som svarer:
få snakke med exn, sier jeg. Nei det fikk eg ikke.
Hvorfor det?spør jeg.
Fordi du har sendt inkasso på bilreperasjonen.
Sier da at det er et obligatorisk faktura påminning, og det er en purring, ikke inkasso!
Det blir stilt....så sier hun:
koffer snakker du drit om familien min?
Ka ialle......nei vett du ka, det her har eg forklart gang på gang, så dette gidder eg ikke, og slenger på røret.
Så ringer eksen,
eg trengte ikke å ta noe kontakt, eg snakka drit om familien, og sender en inkasso på bilreprasjoner, det viste tydeligt at eg ikke brydde meg en plass om babyen!
Men kjære deg, er jo du som har lagd denne avtalen, du sier at eg ikke bryr meg og ikke vil se dattera mi, så skal du en slik bagatell ødlegge en avtale DU har lagd?????
Eg Var ikke ønsket som far, eg var udugelig og heilt fjern i hode, var ikke måte på ka gale eg hadde gjort, det var eg som hadde ødlagt for Dattera mi.
Eg Slengte på tlf, NÅ ER DET NOK!!!!!!!!
Det svartnet helt, var SINT!!
Skrev dette:
Da drar du ned på nav og trekker tilbake meg som far. Nå er det jaggu nok fanskap fra deg! hva er som feiler deg????
Fikk tilsvar: det kan ikke trekkes tilbake
FIKS DET, skrev eg, eg betaler ikke noe bidrag om eg ikke er ønsket som barnefar, og du nekter å la meg få se henne, tillogmed i ussle 2 timer i uka!!!!!
hehe, du er nå helt lost, skrev hun.
Det sier jo seg selv det da, koffer iallverden skal eg måtte finne meg i å betale bidrag, når det er ikke noe eg kan gjøre for å få se ungen???,skriver jeg
Får da tilsvar:
jaja, kansje du lærer at du må forandre på ting og tang da, for farskapstesten kommer du ikke ifra.
Nei den skal eg ta, og den har eg aldri nekta og ta heller, og problemet med di papirene har ikke vært fra meg, er nav som er trege, sier jeg.
Så slutt å møs til meg om den da, får eg igjen.
Er det jeg som møser, er jo du lager tull av ingenting! ka har eg gjort deg? spør eg
Nå slutter du å plage oss, får eg til svar.
Så blir det ringt,
kjefting fram og tilbake om bilen, hun kunne ikke betale regninga nå for ungen måtte ha ei ny seng, og den kostet 6000kr.
eg gjorde kun dette for å straffe hun, og det gikk utover babyen
Det ble lagt på.
Dagen etterpå....sitter helt lost...uansett hva jeg gjør så er det jo aldri rett.
om eg maser at eg vil se ungen, så plager jeg ho, om eg ikke sier noe så bryr eg meg ikke....
Er det kun penger jeg er brukende til???
Dagen etter på så setter jeg inn 2500kr inn på konto til exen, merker innbetalinga med "mitt bidra med seng til ungen"
Samme dag får jeg melding av exen:
Du har jo laget bulk i panseret på bilen. Noe som har ligget under panseret når du har smelt det igjen.
Svarer da: ka? den bulken som som har vært der siden du kjøpte bilen du tenker på? hehe, den har vi jo kommentert for over 2 år siden;)
Nei den er etter du har hatt den, svarer hun.
Jeg har skrudd biler i mange år frøken, og har ALDRI smelt igjenn panser med noe under, så eg tror neppe at den gangen det skulle skje, at skulle være med akkurat din bil;) så tror nok du husker litt feil:)
Svar: javel? denne er fra innsiden.
Ja okei, skriver jeg.
Visst det er jeg som har laget den bulken, så må den tingen ligge fastklemt der nå, så sjekk det. eg har smelt igjen panseret dit, og kjørt bilen utav verkstedet, så da må du vise meg hva som ligger klemt under:) for den må ligge der enda om det er jeg som har glemt noe...
Svar: denne er en ny bulk.
Ja kom med den tingen som har laget bulken da, sier jeg.
ingen svar...
Dagen etter, får melding fra exn:
eeeee, hvorfor har du satt inn 2500kr til meg??
Svarer: for du hylte og skrek at ungen trengte ei seng, så da satt eg inn det eg hadde, til ei seng.
Fikk da til svar: hvorfor det?visst du vil gi henne noe så får du sette di inn på en konto i hennes navn.
Javel........skriver eg, før di tilbake til meg da:(
3 timer etterpå får eg svar: la di på sparebørsa hennes.
svarer ikke.......er bare oppgitt......
25 februar:
Purringa på bilen gikk ut, jeg sender melding: Blir du ikke å betale for bilreperasjonen?
Får til svar: Eg betaler ikke 6000kr til DEG når du har laget bulk i panseret!
Telefonen ringer,
kjefting med så mye vissvas, kun om penger og at eg er syk i hodet og masse annet(prøvde å bare la det gå forbi),
griper seg bare etter halmstrå,
er ikke hold i noe av det hun sier, og jeg har mer eller mindre mistet håpet at eg noen gang blir å få se dattera mi igjen,
nå kunne det ikke være noen sjangs.
Jeg hadde sjønt at uansett hva jeg gjorde eller sa, så måtte hun bare ødelegge det.
Pluteslig så kom eg til å spørre:
hva med englandsturen til lillesøsteren din da?
Hvem fant den og hvorfor kom den på så mangen tusen?
Eg fikk aldri noen link til den turen, og hun skulle jo reise nå i begynnelsen av mars.
Nei det hadde ho ingenting med....oi var du våkna no lille tulle(babyen våknet sånn helt plutselig visst)
, og hun måtte legge på.
Ja men kan du hjelpe meg med det tlf eg fikk meldinga på, det var ikke oppført på gule sider? Ka er nummeret til den nest største søstra di?,
nei det husket hun ikke,
Må legge på no, sier hun,
Ja ok, eg sender nummeret på melding til deg, sa jeg tilslutt.
Får til svar på meldingen fra hun: søk det selv da, er lillesøster sitt sikkert.
Søkte på gule sider: ingen resultat, skrev eg tilbake.
Fikk til svar: vet ikke eg
Slår nummeret inn på 1881......okei?
Det var mellomsøstra sitt nummer...
Så eg får melding av hun om englands turen til en dyyr pris, alt er bare velstand med smile fjes og det hele og dagen etter så tar hun telefonen for exen og er med på å sabotere så eg ikke skal få se dattera mi,
men eg er god når det var snakk om penger???
NÅ GÅR DET OPP FOR MEG, men er det virkelig tilfellet???
Eg må sjekke, eg er ikke født igår selv om det kan virke slik av og til, men når eg summerer opp ting som jeg søker svar på, så har jeg alltid hatt rett når eg har fått en mage følelse, men gjør ikke noe med det før eg har håndfaste bevis, det er da eg får forgang på mine planer.
(litt bakgrunns info om denne søsteren og familien hennes.
Før exen ble gravid så ble jeg forespurt om å være med eier i et treningstudio,av typen til denne søsteren og min ex.
Litt skeptisk men di virket så giret så ble med i dragsuget.
Det var en stoor husleie, og binningstiden var på 1 år.
Før vi hadde fått lest noen kontrakter, så hadde typen signert under, for han var på reise jobb og det måtte avgjøres kjapt.
Exen fikk med di andre kontraktene som vi skulle skrive under,
men di ble mer eller mindre glemt i all oppussingen, som ble gjort av meg og min bror
, og innimellom av typen når han var hjemme.
Så hadde "svigers" ikke likt at exen skulle skrive under dette, og syns hele ideen var tåpelig, så hun trakk seg.
Så ble det en hel masse styr rundt "svigers" og typen til søstra, han var uansvarlig og var nesten aldri heime med ungen ble det sagt,
og han ble var korte turer innom og hjelpte til, var ingen tvil at han egentlig ville dette.
Men så kom det den dagen da han kom og sa at han måtte trekke seg, pga "svigers" hadde gitt han så mye pes, og det begynte å bli kjefting i familien
okei?
Bare jeg og min bror igjen, som bare ble med, men nå sto som eiere for et så stort prosjekt.
Vi var litt forbanna, og sa at da trakk vi og også
Men så lett var det ikke, kontrakten var signert av typen, og eierene av bygget sa at han ble stående ansvarlig for dette, og di ble å lage sak utav det.
Vi hadde ikke skrevet noe, så vi ble ikke ansvarlig, sa eierene.
Frustrasjonen ble større og større hos typen, vi fikk et valg av eierene, visst eg og broren min tok over kontrakten, så skulle di droppe saken, og rive kontraktem som var signer av typen.
Etter mye tenking og grubling, så skrev eg til typen: dra på reise jobben du, tjen penger til dama di og den nyfødte ungen, så tar vi over kontrakten.
Han ble lettet og sa takk og vi skulle bare si ifra så skulle han hjelpe det han kunne.
Hjelpa uteble, husleien hopet seg umenneskelig fort, hadde plutselig 16 timers arbeids dager. og det bare hopet seg opp
. Måneden etterpå så ble det sammlivs brudd med min bror og kona hans. så han uteble mye, med full forståelse, di hadde vært i lag lenge.
Så eg bestemte meg for at skulle dette gå, så måtte eg si opp leiligheten min i sentrum, flytte inn i camping vogn på brodern sin tom, for å kunne hanskes med alt dette på engang
, og da hadde eg litt ekstra penger for å kunne betale på huseleia på treningsenteret, ha penger til når dattera mi kom til værden og sammtidig ta vare på broren min, som hadde det tungt i månedsvis.) Er mye mer men må kutte ned litt.
Så var det denne englands turen og søstra eg måtte finne utav.
Skrev meldingen til hun
:Eg er veldig skuffa at du har rottet deg sammen med exen og er med å sabotere for at ungen ikke skal få treffe faren sin. eg har trødd til og berga deg,typen og sønnen din fra en helsikkes gjeld og dette er takken??
Tror du jeg ikke likte å bo i leiligheten min? Tror du eg liker å kjøre det skrapet av en bil eg kjører? Dere kjører ny bil, bor i hus og har ingen bekymringer.
Har enda ikke fått den linken på englandsturen, men det var vel ingen englands tur var det vel....
Om du velger å stå for søsteren din sine valg og versjoner, så har eg bevis for at det ikke er sant i det hun sier, eg har prøvd og prøvd.
Får til svar: what? kem fan e du og ka har du prøvd på?
Jeg svarer: hallo....meldingene kom fra din telefon (navnet hennes), så ikke gidd. Du står oppført på 1881
Får til svar:kan no ikke nummeret ditt eg! Men skjønner at det er deg (mitt navn)
svarer: ja du vet det er meg....visst den turen hastet slik og det var no litt av en pris, hvorfor har eg ikke fått linken til reise planene da?
Må ha di i kveld senest om hun skal reise snart. Men det var vel ingen Englandstur var det vel, spør jeg igjen,
Får til svar: Klart det var!
Men eg sa da bare for(lillesøstra), vet da fan ka tur det var snakk om. Så du mener det er tidsfrist på det? Det sa du ingenting til(lillesøstra) om!
Svarer da tilbake? hæ ka du snakke om? eg sier at visst (lillesøstra) skulle reise i begynnelsen av mars, og det er 25.02 i dag, så haster det vel litt å få sendt reiseplanen så eg kan få betalt den?
Får til svar: åja på det viset. jaja, skal sei det til ho.
Svarer da: eg orker ikke dette barnslige greiene lengre. du skal få en sjangs til å si hvem sin ide dette er.
Er det exen eller har du gjort dette? Hadde det vært en reel reiseplan og ho sku reise i begynnelsen av mars, så hadde det vel hasta litt?
Får til svar: det var din ide!! jo det hastet vel. husker ikke når hun ville reise, skrev tross alt bare det (lillesøstra) sa :)
Jeg Skrev da: eg forstår ikke denne trakaseringa, og iallefall ikke fra deg? Sku ha latt typen din sittet med treningsenteret hadde eg visst at dette var takken! ingen takk eller forståelse? Eg bare fortjener dette?
Alt drittsnakkinga om familien er bare bull, alt er vrengt fra denne "kilden" dere påstår er!
Har ingen grunn til å påstå at di skal skilles, eller at alle var fulle og ikke kunne ta vare på ungene, for det har aldri vært tillfellet, men ingen av dere vil høre på det, men "kilden" til løgnen holder dere skjult....Og visst di og vil være med å sabotere for at eg ikke skal få treffe dattera mi, så blir du dratt inn i dette og sannheten vil komme fram engang for alle om alt!
Eg kan tilgi om du har noe du vil si, men da skal eg høre det i kveld, og linken SKAL sendes i kveld
.
Ble ringt opp, og ho var nett lik som exen, forklarte ho ang skittpratinga om familien, tror ikke ho brydde seg litt engang.
Så spør eg rett ut: ka iallverden har eg gjort gale? kan du iallefall svare meg på det? koffer får eg ikke se dattera mi??? så kommer svaret:
FORDI DU BOR I EI CAMPINGVOGN, SKAFF DEG EN LEILIGHET................................................................................................................................................................
Fikk ingen link den natta, ingen unnskyldning på at det var fabrikert tur...
Idag ringer exen....eg orker ikke mer....skriver at eg har ikke noe å si, har hørt nok.
Får til svar: du må slutte å plage søstra mi og familien hennes. Hold deg langt borte fra
alle oss, det er du som sender melding hele tiden og plager.
Svarer: har sagt mitt og fått vite det eg vil vite, så eg blir ikke å ta kontakt.
Får til svar: ja for du sender melding til alle døgners tider å vekker unger. Er du som tar kontakt og ikke omvendt.SLutt nå
Jeg svarer: er nå du som ringer, har ikke sagt et ord i dag eg.
Hun svarer; ja for du sendte melding i natt til ho
Svarer tilbake: ja for eg ville vite om englandsturen og venta på linken eg skulle få, men den kom jo aldri, så eg sa at tiden var brukt, og regna egentlig med at det var svindelforsøk.
Fikk til svar: Da sender du ikke melding midt på natta og vekker ungen! det sier seg selv.
Jeg svarer. Det er sant. du får si til henne at jeg beklager visst eg vekte ungen,
Ingen svar....
Så nå sitter jeg her. har prøvd nok syns eg, og nå har di trillet i ei grøft di ikke kommer seg utav, og eg har ikke noe mer å tape.
Ble et langt innlegg, er nok små ting som mangler innimellom.
Hva gjør man i en slik situasjon??
Hvor snudde tingene seg?
Vil bare en ting, Å få se dattera mi, MINS 2 timer i uken, og alt kunne vært vært iorden.
Må eg virkelig ha en leilighet bare for å få se ungen min? Skal eg bare finne meg i å stille opp KUN når eg når eg trengs for barnemoren sitt behov(når noe skal fikses/kjøpes,dåp/jul og bursdag) og da skal itillegg må aksepter å bli kalt det ene og det andre, skal stå på pinne og fikse for andre, må bli fortalt kor udugelig eg er, at eg ikke bryr meg og ikke tar ansvar, når eg bare vil se dattera mi? Når det ikke er SJANGS å få noen som helst sjangs, man må akseptere denne jojo bølgen av godhet, og et plutselig og grunnløst hat mot meg, for så å gå tilbake at eg kan komme på besøk.
Eg har supt til meg di få timene eg har fått tilbringt med "min" datter, totalt så er det vel 1 uke på 5,5 måndene hun kom til verden, og det har vært nok til at eg ser smilet hennes hver gang eg lukker øynene................ men vet nå at det blir en umulig oppgave å få det som man ønsket fra dag 1.......Bare få se henne, omså bare 2 timer i uken, nei........er for mye forlangt..............og nå er det for sent.....Ble ikke som man ønsket, for den andre parten vil ikke dele.........er kun hennes........[:(]
Venter på DNA,
er du mi lille jente,
ikke glem meg.
Pappa kommer.
Sanheten skal frem
Nok er nok
