Skjønner veldig godt! Tror mange/alle av oss tenker sånn. Etter så mye styr, hvorfor skal det gå bra nå? Men det er jo akkurat det det gjør, for nesten alle, til slutt. Mange av oss har jo hatt kjemiske eller SA/MA på veien så jeg har hvertfall kjent på at jeg på en måte gruer meg til å bli gravid fordi jeg kommer til å være så redd. Så det er helt supert at du også klarer å kjenne på gledesfølelsen innimellom, også må man bare ta en dag i gangen. Husker at jeg prøvde å tenke «I DAG er du gravid, og bedre kan det liksom ikke bli på dette tidspunktet». Gleder meg til hcg-resultat og håper disse tolv ukene går fort! (Selv om det kanskje er mye å forlange

)