Hahaha, nei. Jeg kan være ærlig og direkte om det meste altså, men ikke en gang jeg tør mene noe åpent her om hvorfor mange ikke tåler å høre at vi som har født "naturlig" er så fornøyde.
Jeg er veldig enig i at hun som skrev det innlegget du refererer til har misforstått helt. Enda så mange hundre fødsler jeg har sett, så har jeg aldri sett noen som har gjort noe for å være tøffe, eller for å oppnå status. Forskjellene i hvordan smerter oppleves handler vel mer om hvor trygg man føler seg, hvilke kunnskaper man har, om man føler kontroll over situasjonen, om man stoler på kroppen sin, om omgivelsene føles trygge og avslappende, hvor god støtte man har fra de rundt seg osv.
Et elsket og hatet sitat om fødsler er Laura Stavoes
"There's a secret in our culture, and it's not that birth is painful, it's that women are strong." Jeg synes det er trist at så mange ikke får hjelp til å finne den styrken de har i seg, men jeg mener det stort sett er systemet rundt som svikter. Det hjelper ikke noe å være sterk, dersom man ikke får den hjelpen man trenger for å føle seg trygg. Når svangerskapskontrollene blir for dårlige, når fødselsforberedelse er for dyrt, når organiseringen av helsevesenet gjør at bare veldig få har møtt jordmor før fødselen, når gode opplevelser (i motsetning til komplikasjoner) ikke gir penger i kassen og steder som føderiket bare nedlegges, når ingen har tid til å være hos den som føder for å trygge henne, når hun ikke har hjelp av noen hun stoler på til å slappe av, da blir smertene så store at det trengs medisiner selv på helt normale fødsler. Det er ikke tøffe urkvinner med sammenbitte tenner som føder uten smertestillende, det er vi som føler oss trygge nok til å slappe helt av og følge kroppen. Å føde uten smertestillende er ikke noe jeg gjør for status, det er fordi jeg er overbevist om at det gir den aller beste opplevelsen så lenge alt er normalt.
Jefferson Davis Hospital i Houston gjorde et randomisert forsøk for noen år siden som stemte veldig med mitt intrykk av fødselssmerter. De ga en doula til halvparten av de som fødte der. Det vil si en ekstra person som er tilstede hele fødselen bare for å hjelpe og støtte den som føder og de hun har med seg. Doulaen hjelper med avslapping, oppmuntrer til bevegelse, varme bad osv. Viktigst av alt har hun født selv, har vært med på mange fødsler, og bare signaliserer med hele seg at det som skjer er trygt og normalt. Av de som ikke fikk doula var det 55 % som ønsket epidural (mye mer brukt i USA enn her), mens blant dem som fikk en aktiv doula var det bare 8% som fikk så store smerter at de ønsket smertestillende. Fødslene med doula gikk også raskere, og det var mye færre komplikasjoner. Det var selvfølgelig ikke slik at de som tilfeldigvis fikk doula var tøffere eller mer opptatt av status, de bare følte seg tryggere og slappet av bedre. Noen skal selvfølgelig ha smertestillende uansett hvor mye støtte de får, noen fødsler er mye vanskeligere enn andre.
Jeg tenkte på det igjen da jeg leste denne:
http://www.babyverden.no/Gravid/Leserhistorier/-Keisersnittet-gjorde-fodselen-til-en-flott-opplevelse/ Legg merke til at hun nevner at hun følte seg tryggere på keisersnitt omgitt av helsepersonell, enn det hun gjorde på en normal fødsel med jordmor som gikk inn og ut. Selvfølgelig er den normale fødselen i virkeligheten mye tryggere, men hun som mange andre føler seg ikke trygg når hun blir overlatt til seg selv. Tryggheten hun føler ved keisersnitt er bare en illusjon, men den oppleves virkelig. Det er lett å klage på gravide som ønsker å utsette seg selv og babyen for et unødvendig keisersnitt, men jeg tenker litt at det tross alt skyldes at hun er blitt sviktet ved de første fødslene. Hun har ikke fått den samme oppfølgingen som jeg fikk hjemme og du kunne få på føderiket. Tror dessverre vi er de heldige som har oppdaget en hemmelighet som er skjult for mange.