Jeg er delvis enig, og det er ikke hele tiden, men jeg bare forstår ikke den hobbyen der, er sikkert en skikkelig bitch for tia, men det er sånn jeg føler desverre.
Det er mye man ikke forstår, men som man for husfredens skyld kanskje bare bør akseptere. ;-)
Jeg har hest, en hobby som både tar mye tid og er dyr å drive med. Jeg har full forståelse for at mange andre ikke forstår den prioriteringa, men setter veldig stor pris på at min bedre halvdel aksepterer at sånn er jeg, og det liker jeg å drive med. Nå skal vi riktignok selge hesten nå som vi venter barn, men da er det faktisk han som foreslår at vi setter de pengene på en egen konto sånn at jeg kan kjøpe meg ny hest om noen år når vi får litt bedre tid igjen.
For meg er dette kanskje noe av det viktigste i forholdet vårt, at vi aksepterer hverandre for den vi er, og at vi er forskjellige uten at det er noe å krangle om.
Vi damer har en tendens til å ville forandre og forme disse mannfolka litt som det passer oss, også er vi egentlig fint lite villige til å bli utsatt for det samme selv.
Jeg tenker som så at kjæresten min spilte lenge før vi ble sammen, jeg fant fort ut at det var noe han drev litt med da vi ble kjent, likevel ble jeg jo forelska i han. Hvorfor skal det ikke være greit nå når vi har vært sammen en stund? Jeg valgte hele pakka, også de småtingene jeg kanskje ikke nødvendigvis synes er helt fantastiske. ;-)
Håper hormonene dine roer seg, både for din del og hans! ;-) Ikke noe kjekt å være verken den som er irritert eller den som er utsatt for irritasjon.
Når det er sagt er jeg SÅ glad for at min ikke er interessert i alskens sport!
Det er for meg såpass kjedelig at det kanskje ikke hadde blitt noe av i utgangspunktet. ;-)
