Da er vi kommet til det punktet at matingen blir en kamp da mini begynner å gråte og bli hysterisk etter kort tid. I tillegg er han tydeligvis var for lyder som hosting og nysing slik at om jeg eller gubben nyser/hoster når mini omsider har funnet roen til å spise så begynner han å gråte. I går kveld gikk jeg i 2 timer for å prøve å roe han nok til å få i han litt mat før vi la oss. Til slutt spise han litt før han sovnet. Så nå er det ett stk sliten mor som bruker dagene til å prøve å ikke la matingene bli en kamp. Det gjelder om det er 1 eller 4 timer siden forrige mating.