Vår 1,5 åring kaster mat på gulvet, putter maten i munnen og spytter den ut og selvfølgelig gjør hun det med øyekontakt mens hun gliser og ler. Jeg blir så provosert.. Pedagogen i meg har for lengst pakket snippsekken og forlatt bygningen. Jeg blir kvalm av hvor mye jeg lar dette provosere meg. Hun har holdt på med dette siden januar, februar, og nå har lillebror kommet, jeg er nyoperert og den siste tida har rett og slett vært grusomt tøff. Så skal jeg klare å håndtere det her i tillegg. Jeg tror ikke det er en reaksjon på lillebror eller at jeg har vært borte i en periode, det begynte lenge før det og hun gjør det med faren sin også. Vi har prøvd å overse det, vi har prøvd å si nei. Hun er liksom ikke gammel nok til å forstå sammenhengen mellom å bli tatt vekk fra bordet når hun ikke spiser og problemet ligger helt tydelig hos oss og ikke hos henne. Hun gjør det kun hjemme, ikke i barnehagen og ikke når andre passer.
Har dere noen råd?
Har dere noen råd?