tror man skal være veldig uheldig hvis man får i seg de bakteriene. Jeg holdt på å spise roastbiff da jeg fikk servert snitter i julen, men kom på at vi ikke skal spise det. Ellers synes jeg det er vanskelig med ost... så nå spiser jeg bare vanlig gulost for å være på den sikre siden
Det er jo bare snakk om at det KAN være skumle ting i. Verre med f.eks. måkeegg o.l. 
men det har dere vel ikke spist? Jeg har klart å holde meg unna alt, men har jo visst at jeg kunne være gravid fra jeg ble inseminert så var ikke så vanskelig å være på vakt og forberedt
Signerer den! Ingen som har noe med det å gjøre. Det må da være lov å følge anbefalingene uten å skulle få kritikk for det og bli kalt hysterisk. Vi vil bare være på den sikre siden. Det er ikke verdt det å ta sjanser
Nemlig! Men neida, her har jeg blitt kalt hysterisk annenhver dag i jula. GrrrrSignerer den! Ingen som har noe med det å gjøre. Det må da være lov å følge anbefalingene uten å skulle få kritikk for det og bli kalt hysterisk. Vi vil bare være på den sikre siden. Det er ikke verdt det å ta sjanser
Si tilbake at det er for en så kort tid av livet at du klarer deg fint med å gi avkall på matvarer som potensielt kan være skadelig.
...og vi lever vi!"
En slektning kjeftet til hun begynte å grine fordi hun ikke fikk kjøre med barna mine usikret i bilen.
Men det er faktisk ikke grenser for hva folk blander seg inn i når man har fått barn. Idioter som vil at vi skal satse livet til ungen med å spise mat man bør unngå, de er sikkert sendt oss for at vi allerede nå skal begynne å øve på å ignorere dårlige råd.
Herregud..!En slektning kjeftet til hun begynte å grine fordi hun ikke fikk kjøre med barna mine usikret i bilen.
En slektning kjeftet til hun begynte å grine fordi hun ikke fikk kjøre med barna mine usikret i bilen.
Skulle tro vi hadde samme slektninger, men dessverre er det vel helt vanlig å få høre slik. Mine barn skulle også angivelig bli veldig bortskjemte, de kom til å få dårlige lunger fordi vi ikke "lot" dem gråte, det går visst ikke an å ta opp ungen når den lager den minste lyd, de blir tykke av å amme for mye, de får sikkert vondt i magen, hvordan kan jeg vite at jeg har nok melk?, de har hatt ALT for lite klær, det går ikke an at vi trives med samsoving, stakkars små som har blitt fullammet i 6 mnd, og ikke minst, den største klassikeren: SKAL HAN HA PUPP NÅ IGJEN??? Noen tar det visst som en personlig fornærmelse at andre får til, og trives med ammingen.Jeg har aldri vært så lei meg og så sint som det første året med baby. Slektninger kan være helt forferdelige når det kommer til å blande seg og kommentere og sammenligne. Vi fikk høre at babyen var bortskjemt (fordi vi ikke lot han ligge og grine alene og fordi han sov med oss), for tjukk, at han fikk for ofte pupp ("skal han ha pupp NÅÅÅ igjen???), at han ble ammet for lenge, at vi kledde på han for lite, osv osv. Det ble noen krangler av dette! Jeg følte meg jo truffet av det som ble sagt, usikker nybakt mor som jeg var. (Selv om jeg skjønte at det som ble sagt var latterlig).
Til dere som går med baby nr.1 i magen nå: Noen av dere vil være heldige og slippe sånt som dette, men for dere andre: Begynn å øve på å telle til ti
