Hvorfor er det så mange mannfolk som er totalt ubrukelige på hjemmefronten? Selv har jeg mest lyst å kaste faenskapet på huet ut døra, men det blir vanskelig av to årsaker, han veier over 100 kg og det er hans hus. [:-] Håper virkelig jeg klarer å oppdra guttene våre bedre enn svigers har klart med sin gutt. Men det skal vel egentlig ikke så mye til å gjøre bedre arbeid enn dem, de er ubrukelige selv. De behandler fremdeles lille gutten sin, som er 42 år, som om han skulle være ca 14 år.
Istedet for å rydde på kjøkkenet, som var fullt av rot fra før av (sånn blir det når jeg tar fri en kveld), så lager han vafler og roter enda mer. Går i fra alt og går og legger seg rett før kl 15. [8|] Storebror skal hentes i barnehagen snart og man skulle egentlig ha laget middag, men det nytter jo ikke å lage middag på et kjøkken som er overfyllt av rot. Tenker planen hans er å sove, la det være rotete, sånn at vi kan ha kjøpepizza til middag i kveld. Blir ikke aktuelt for min del. Er lei det usunne kostholdet hans. Dessuten, om ikke jeg vekker ham så sover han fint til i morgen. Sånn blir man gjerne når man er adoptert, enebarn og bortskjemt som fy. Han har aldri lært å tenke på andre enn seg selv, han har alltid vært midtpunktet. Og han gjør det med glans, tenker på seg selv altså. I hans verden er det bare ham, så følge med på hva klokka er gjør han ikke. For ungenes del hadde det vært greit å få dette her til å fungere, men ser jo at etter snart 8 år har han ikke forandret seg så mye så er vel bare å glemme at han skal forandre seg i tiden som kommer. [>:]
Bare for å ha sagt det, nei, jeg vet at alle enebarn ikke blir som ham. Men han har blitt sånn.
Istedet for å rydde på kjøkkenet, som var fullt av rot fra før av (sånn blir det når jeg tar fri en kveld), så lager han vafler og roter enda mer. Går i fra alt og går og legger seg rett før kl 15. [8|] Storebror skal hentes i barnehagen snart og man skulle egentlig ha laget middag, men det nytter jo ikke å lage middag på et kjøkken som er overfyllt av rot. Tenker planen hans er å sove, la det være rotete, sånn at vi kan ha kjøpepizza til middag i kveld. Blir ikke aktuelt for min del. Er lei det usunne kostholdet hans. Dessuten, om ikke jeg vekker ham så sover han fint til i morgen. Sånn blir man gjerne når man er adoptert, enebarn og bortskjemt som fy. Han har aldri lært å tenke på andre enn seg selv, han har alltid vært midtpunktet. Og han gjør det med glans, tenker på seg selv altså. I hans verden er det bare ham, så følge med på hva klokka er gjør han ikke. For ungenes del hadde det vært greit å få dette her til å fungere, men ser jo at etter snart 8 år har han ikke forandret seg så mye så er vel bare å glemme at han skal forandre seg i tiden som kommer. [>:]
Bare for å ha sagt det, nei, jeg vet at alle enebarn ikke blir som ham. Men han har blitt sånn.
