Jeg er så sinnsykt lei av å ha mannen rundt beina døgnet rundt. Han har pappaperm nå. Jeg er arbeidsledig så det er ikke hans feil at vi er to hjemme på dagtid. Men problemet er at han lever et usosialt liv. Han er aldri ute på noe. Kun en kveld i uken går han ut for å spille gitar. Det varer i to timer. Så er han tilbake i stua igjen. Det klikker snart for meg. Det er jeg som ordner alt med lillegutt og tar nettene. Han gjør bare noe hvis jeg ber han om det. Jeg har utallige ganger spurt om han ikke kan ta seg en tur ut og finne på noe. Samme hva. Bare så jeg får litt luft. Da gjør han det. Men så blir det med den ene gangen til jeg spør igjen. Jeg kjenner mange som har det stikk motsatt. At mannen aldri er hjemme og de må ha ungene mye alene. Men jeg begynner å lure på om jeg faktisk hadde foretrukket det.
Måtte bare få det ut! Sprenger snart noen blodkar her!
Måtte bare få det ut! Sprenger snart noen blodkar her!
Han går heldigvis ut av huset på eget initiativ, så heldig der.
