Mannen med på fødselen?

[AnneCh]

Mulig det er graviditetshodet mitt (som forøvrig er helt på bærtur for tiden, min kjære kaller meg Hormonella) men jeg ønsker virkelig ikke å ha med min mann inn i fødestua....tror jeg.. I alle fall akkurat nå føler jeg det sånn Det har tidligere ikke slått meg som noe problem, men jeg merker at jeg ikke orker tanken på å forholde meg til han også der inne Har han rett til å bli med inn, eller kan jeg si jeg ikke ønsker det? Kan jo være jeg forandrer mening etterhvert forsåvidt, men!

Hva mener dere om dette?

 

[MammaMia:)]

Jeg vil veldig gjerne ha med mannen inn, men han taklet det ikke. Blir veldig uvel av hele greia så da blir nok mamma med istedenfor hun har vært med meg under mine fødsler og har vært en fantastisk støtte, mannen har aldrig vært med inn.. Jeg synes at når han synes det er så "grusomt" så har heller ikke jeg noen glede av å tvinge han inn med meg.

Kan jeg spørre hvorfor du ikke vil ha med mannen?

 

[AnneCh]

Vet ikke helt, akkurat nå er det fordi jeg er redd han skal irritere meg, og bare være et uromoment! Han er som et lite barn innimellom (veldig søt da) hehe, som sagt, er det mulig jeg er litt hormonell, men jeg er redd han på en måte blir enten til irritasjon og ekstra bekymring mer enn han blir til hjelp.. Må kanskje snakke litt med han om dette Min mor er for øvrig jordmor, så hun skal uansett med inn!

 

[Plomme]

Det er den fødende som bestemmer hvem som skal være med. Det viktigste er at hun føler seg komfortabel.

Har forsåvidt hørt om de menna som blir kasta ut underveis pga hormonelle utbrudd fra dama, og fe menna som har gått ut da de innså at de ikke ville klare å planlegge flere barn dersom de så mer. Opptil hver enkelt de og da tror jeg vi sier.

Jeg vil absolutt ha min kjæreste med. Og jeg vet han selv vil være med. Hans holdning er at man må lide for det som er godt. Tenker også på å spørre søstra mi som er medisinstudent og allerede har tatt imot mange babyer

 

[babybooom]

åh kunne ikke forestillt meg og ikke ha han med av flere grunner, trenger støtte og ros fra han, han skal få gjennomgå for den smerten jeg skal ha (hahah) og den opplevelsen det er å se sitt barn bli født vil jeg ikke ta fra han.

hvorfor ønsker du ikke han med? kanskje du kan be han holde litt avstand fra deg? så kan du heller gi beskjed om du trenger han?
har du født før? kan være du reagerer helt anderledes enn du tror under fødsel. syntes det var veldig vanskelig første gang pga jeg var flau over alt jeg skulle igjennom men når riene var der tenkte jeg ikke tanken på hva jeg gjorde eller hvordan jeg så ut så hvem som helst kunne vert i rommet uten at jeg brydde meg.

 

[MammaMia:)]

Vet ikke helt, akkurat nå er det fordi jeg er redd han skal irritere meg, og bare være et uromoment! Han er som et lite barn innimellom (veldig søt da) hehe, som sagt, er det mulig jeg er litt hormonell, men jeg er redd han på en måte blir enten til irritasjon og ekstra bekymring mer enn han blir til hjelp.. Må kanskje snakke litt med han om dette Min mor er for øvrig jordmor, så hun skal uansett med inn!

Ja den skjønner jeg mannen min er til mye mer bekymring enn støtte under fødsel. Frister ikke og høre om hvor kvalm og uvel han er når du selv skal føde liksom! Hehe

 

[Lilleto]

For meg hadde det vært krise å ikke hatt med mannen. Hadde fått mye mer panikk enn jeg fikk om han ikke var der. Veldig trygghet Jeg ville råde deg til å snakke om hva du tror du ønsker før fødsel starter, og hva han IKKE skal gjøre lag dere heller en avtale om at du kan kaste han ut underveis og heller hente han inn igjen Så lenge han vil det selv da selvfølgelig. Ellers blir det jo noe annet

 

[Lambi`83]

Husker at jeg tvilte på mannen min før første fødsel og! Allierte meg med mamma, ville ha henne der i tilfellet mannen "sviktet" da kroppsvæske og lukter kan bli litt mye for han... Men det det endte med var at jeg nesten hadde lyst til å kaste mamma ut Det ble over all forventning, mannen var helt fantastisk!! Han ble min "knight in shining armor" <3 Men det hadde jeg aldri trodd på forhånd!!

Det er viktig at dere finner ut av hva som vil fungere for dere! Legg gjerne en plan A, B, C, D! Sett ord på følelser og snakk med jordmor, eller mammaen din , om hva du kan forvente under en fødsel og derfra prøve og sette deg selv inn i det bildet. Hva tror du føler, har behov for dersom....du må kaste opp, for å gi et eksempel. Hvordan reagerer du når du har vondt? Når du blir redd? Når du er sliten?

Og dersom konklusjonen er at dere ikke finner ut av det og du klarer deg best uten mannen, så be han om å bli hjemme!! Det er slitsomt å skulle føde og "passe på mannen" samtidig.

Vit at du ikke er alene om disse tankene, og ingen løsning er nødvendigvis feil, det viktigste er at det stemmer for deg og dere!

 

[AnneCh]

Husker at jeg tvilte på mannen min før første fødsel og! Allierte meg med mamma, ville ha henne der i tilfellet mannen "sviktet" da kroppsvæske og lukter kan bli litt mye for han... Men det det endte med var at jeg nesten hadde lyst til å kaste mamma ut Det ble over all forventning, mannen var helt fantastisk!! Han ble min "knight in shining armor" <3 Men det hadde jeg aldri trodd på forhånd!!

Det er viktig at dere finner ut av hva som vil fungere for dere! Legg gjerne en plan A, B, C, D! Sett ord på følelser og snakk med jordmor, eller mammaen din , om hva du kan forvente under en fødsel og derfra prøve og sette deg selv inn i det bildet. Hva tror du føler, har behov for dersom....du må kaste opp, for å gi et eksempel. Hvordan reagerer du når du har vondt? Når du blir redd? Når du er sliten?

Og dersom konklusjonen er at dere ikke finner ut av det og du klarer deg best uten mannen, så be han om å bli hjemme!! Det er slitsomt å skulle føde og "passe på mannen" samtidig.

Vit at du ikke er alene om disse tankene, og ingen løsning er nødvendigvis feil, det viktigste er at det stemmer for deg og dere!

Så gode dere er

Så mange fine svar, jeg tenker at vi må snakke sammen om dette, og som du sier legge plan a, b, c, d Jeg sliter en del med angst, og tenker at jeg nok kommer til å være redd nok som det er om han ikke skal gjøre det verre.. Vet av erfaring at han kan plumpe litt i salaten når han og blir engstelig eller oppspilt, og da er ikke hans bekymring noe jeg er interessert i å takle på toppen av egen Men åpen kommunikasjon er vel som regel løsningen på det meste...

 

[dollymama]

Det kunne aldri falt meg inn å nekte mannen min, altså far til barnet å være med på fødselen. Har ikke han like stor rett til å være der og oppleve fødselen av barnet sitt???
En ting er om han ikke ønsker å være med selv, men om han ønsker det så ville jeg aldri ha nekta han det.

 

[Lambi`83]

Så gode dere er

Så mange fine svar, jeg tenker at vi må snakke sammen om dette, og som du sier legge plan a, b, c, d Jeg sliter en del med angst, og tenker at jeg nok kommer til å være redd nok som det er om han ikke skal gjøre det verre.. Vet av erfaring at han kan plumpe litt i salaten når han og blir engstelig eller oppspilt, og da er ikke hans bekymring noe jeg er interessert i å takle på toppen av egen Men åpen kommunikasjon er vel som regel løsningen på det meste...

Som regel Lykke til med avgjørelsen!

 

[Jordbær]

Jeg vil ha han med, men han vil ikke selv. Håper han ombestemmer seg når dagen kommer kommer likevel til å ha en back-up plan i tilfelle

 

[eimi]

Mannen her var i utgangspunktet skeptisk til å være med. Men vi pratet rundt det og etter som tiden gikk ombestemte han seg (uten overtalelse). Takk og pris for det! Han var super støtte under fødselen, og han var veldig glad han var med selv også. Var mye mer interessert og ville se mye mer enn han noensinne hadde trodd han ville tore... Man vet aldri hvordan man reagerer på noe sånt før man er der... Prat sammen og kanskje gi han sjansen! Mulig han kan overraske deg!

 

[Femtenårmellom]

Samboeren var med på fødselen til første, og skal være med denne gangen også. Han er klippen i mitt liv.
Mamma vil jeg IKKE ha i nærheten. Hun blir så bekymret for meg at jeg blir bekymret for henne

Samboeren skal ikke klippe navlestrengen denne gangen, for det syns han var skikkelig ekkelt sist

 

[Applepie]

første gangen ble han ikke med inn. Var egentlig mest fordi jeg var så nervøs på hvordan dette skulle gå og var egentlig mest redd han skulle se at jeg ble klippet eller revnet osv haha jeg var en idiot!!! Og jeg angret såååå mye. Det gikk plutselig full alarm på mitt rom og da insisterte han om å komme inn og fikk gjort det av legen. Så han fikk med seg slutten men jeg angrer fortsatt på at jeg ikke hadde han på min side helt fra starten.
Har også født to ganger etter dette, og han ble selvfølglig med begge gangene. Uten han ville jeg neppe klart det alene, og det er grunnen til at jeg ikke klarte det alene med nr1.

 

[Moderator Marthe]

Det kunne aldri falt meg inn å nekte mannen min, altså far til barnet å være med på fødselen. Har ikke han like stor rett til å være der og oppleve fødselen av barnet sitt???
En ting er om han ikke ønsker å være med selv, men om han ønsker det så ville jeg aldri ha nekta han det.

Det tenkte jeg og.
Jeg hadde god støtte i å bare ha han der. For han fikk ikke gjort så mye, for alt skjedde veldig raskt.

Nå er det enda lenge igjen til fødselen for deres del. Så jeg tenker at det trenger dere ikke å ta stilling til NÅ. Selvfølgelig kan det diskuteres, men jeg tenker at dere kan ta den avgjørelsen sammen.
Det er like mye hans barn som ditt

 

[AnneCh]

Det tenkte jeg og.
Jeg hadde god støtte i å bare ha han der. For han fikk ikke gjort så mye, for alt skjedde veldig raskt.

Nå er det enda lenge igjen til fødselen for deres del. Så jeg tenker at det trenger dere ikke å ta stilling til NÅ. Selvfølgelig kan det diskuteres, men jeg tenker at dere kan ta den avgjørelsen sammen.
Det er like mye hans barn som ditt

Tror ikke han tenker så mye over det i grunn.. Han vil bare at det skal gå enklest og greiest for oss alle, om han får være med eller ei! Hadde uansett ikke tenkt å BLÅNEKTE han å komme inn... Hvis han absolutt vil Bare si at jeg er mer komfortabel og tror det blir enklere om du kommer inn etter fødselen er over vi får se..

 

[Inkamor]

Jeg vil ha med mannen, å han vil bli med inn også Han har to barn fra før, å sier at han ikke ville miste det øyeblikket for noe i verden!
Å jeg må ha noen jeg kan kjefte å smelle på hvis det blir for mye innpå der

 

[Mimmimarie]

Mannen min dåner når han ser sykehusskilt, så jeg er litt spent på hvordan han skal klare seg. Ser jo her at noen har funnet andre nye sider, så krysser fingra!

 

[Laffenz]

Mannen min har vært med begge gangene og det setter jeg pris på. Hadde nok ikke klart det uten han. Han blir ekstra søt syns jeg. Gjør alt for meg, med jentungen henta han kalde kluter, masserte meg og sa jeg var flink hele tiden. Og da jeg fødte andre gang ble jeg satt igang så kunne ikke reise meg eller noe så da hentet han saft når jeg var tørst og holdt glasset og tullet med meg for og holde stemningen oppe.