Mannen har sterilisert seg og jeg er så trist

En tråd i 'Generelt' startet av TristAnonym, 12 Sep 2019.

Endre kallenavn | Kom i gang/Hjelp
Tags: Add Tags
  1. TristAnonym Guest

    Da tok mannen endelig steget om å sterilisere seg. JEG har mast på han i 1 år fordi han ønsket å gjøre det. Jeg maste fordi jeg så inderlig ønsket flere barn, men jeg innså at han aldri kom til å endre syn på saken. Jeg ville at han skulle sterilisere seg så jeg klarte å forsone meg med at jeg ikke blir 3 eller 4 barnsmamma som jeg alltid har ønsket.

    Vi har 2 nydelige barn sammen. Han har hele tiden vært tydelig på at han maks vil ha 2 barn. Jeg har alltid sagt at jeg ønsker mange, men godtok 2. I mitt stille sinn håpet jeg og drømte om at han snudde. Det vet jeg aldri skjer. Han er fullstendig ferdig og det kommer aldri til å endre seg.

    Etter steriliseringen har jeg hatt det veldig tøft. Jeg får en følelse av panikk, ingen vei tilbake. Anger, sorg. Jeg gråter veldig mye og ønsker ikke å være nær mannen min. Jeg er sint. Jeg er sint på at han ikke er mer lik meg. Jeg er sint og vet ikke helt hvorfor. Jeg vet han trenger omsorg, men jeg har nok med å takle egne reaksjoner. De er mye kraftigere enn jeg forventet.

    Jeg håper dette blir lettere med tiden. Det er under en uke siden, så det er ganske ferskt.

    Skriver det her for å høre at dette er normalt, reaksjonen min. Skriver kanskje for å få en virituell klem? Forståelse, omsorg. Jeg gir mannen lite omsorg nå, men han gir lite tilbake. Han forstår definitivt ikke reaksjonen min.
     
    • Hjertelig Hjertelig x 10
  2. Kiiwi Glad i forumet Septemberhjertene 2018 August 2018

    Ingen erfaring, men jeg syns det høres logisk ut at du reagerer som du gjør. Det er jo på en måte den endelige bekreftelsen på at det ikke blir flere barn.

    Sender deg en klem og håper det blir bedre etterhvert. :Heartred
     
  3. Cosacita Forumet er livet

    Uff, vanskelig for dere begge ❤️ Kanskje du burde snakke med noen? Kanskje dere kan begge oppsøke familievernkontoret? Fort gjort å gli fra hverandre... Sender den i hvert fall en klem og håper det går bedre med tiden ❤️
     
  4. VioAur<3 Elsker forumet August 2018

    Du har min dypeste sympati. Jeg har skrevet en del innlegg her om uenigheten vedr antall barn mellom meg og mannen. Jeg hadde fått akkurat samme reaksjon som deg. Sender deg så inderlig en klem og håper dere klarer å finne en løsning på dette sammen <3 tenker du skal få lov til å sørge og det skal mannen respektere.
     
    • Hjertelig Hjertelig x 1
  5. smiley :) Glad i forumet Septemberbarna 2019 Assistert-jentene

    Det er jo en sorgprosess dere går igjennom på hver deres måte.

    Samtidig som jeg forstår din reaksjon og din overraskelse over din egen reaksjon, kan jeg tenker meg at mannen din sikkert er totalt forvirrer overfor din reaksjon også, for i utgangspunktet så var dere jo enige (utad så det ut som det da du også var med på tanken i håp om å få en endelig slutt på dine tanker, enda du slet med det i ditt indre). I sitt indre forventet han kanskje omsorg nettopp fordi han ikke så den andre siden.

    Tenker at det er viktig dere får hjelp til å bearbeide deres sorg, gjerne med profesjonelle.
     
  6. TristAnonym Guest

    Tusen takk for kommentarene fra alle ❤️ Det går fremover i museskritt. Ingen følelse av panikk idag. Fikk faktisk motsatt følelse. Vi har besøk av en liten baby og det var så mye styr å legge henne for mammaen, så da kjente jeg på at det var godt å være over den fasen. Ungene er lette å legge, selv hun yngste klarer seg uten konstant tilsyn og de leker periodevis godt alene. Vi har det veldig godt sammen som familie ❤️ Flere barn kunne fort endret dynamikken. Jeg hadde et veldig tøft siste svangerskap, mannen «hater» 0-1 år og jeg føler meg nesten som alenemor første året. Han er super fra 1,5-2 år!

    Jeg tror det blir vanskelig å ha samleie igjen de første gangene, men tenker vi må ta alt rolig i vårt tempo. Vi snakker godt sammen til vanlig, så dette skal vi finne ut av ❤️
     
    • Hjertelig Hjertelig x 6
  7. *BigBang* Flørter med forumet

    Forstår reaksjonen din. Men syntes det blir litt feil også når det er du som har mast på han om å gjøre dette. Var kanskje en grunn til at han ikke gjorde det på eget initiativ? Kommuniserer dere bra i hverdagen?
     
  8. mini#2 Forumet er livet Julimammaer 2016 ♡Junigull 2016♡

    Skjønner deg godt, her har jeg bedt mannen vente til jeg er helt bestemt på at 2 er nok (selv om ingen av oss orker tanken på flere pga vi er utslitt) sånn at jeg slipper den reaksjonen du fikk,for jeg forventer den vil komme om han gjør det nå... Klem!
     
    • Enig Enig x 1
  9. Rybia Elsker forumet Marsipanene 2019

    Sånn fra sidelinjen. Jeg har akkurat fått ei jente med en mann som er sterilisert. Where there is a will, there is a way :)
     
    • Hjertelig Hjertelig x 2
  10. TristAnonym Guest

    Han bestemte seg for å sterilisere seg for 2 år siden. Jeg har det siste året bedt han gjennomføre, fordi jeg ikke tåler den prevensjonen jeg gikk på (blødde flere ganger pr mnd) og fordi jeg inni meg stadig håpet han ville snu. Det er veldig slitsomt å hele tiden håpe på noe som aldri skjer. Jeg innså at det var viktig for egen forsoning at han steriliserte seg. Men jeg angrer faktisk på at jeg ba han gjennomføre. På grunn av egne reaksjoner i etterkant. Han sier han ville gjort det uansett.

    Han steriliserte seg fordi han vet at jeg aldri tar abort om jeg blir gravid. Det var jeg tydelig på før vi giftet oss. Fordi jeg ønsker å ta imot de barna jeg får, og jeg ville dermed ikke klart en abort uten at det ville vært veldig vondt for meg. Derfor MÅ vi unngå graviditet. Hadde jeg blitt gravid på tross av sterilisering hadde jeg blitt glad og redd. Det kan godt hende han forsvinner da, og blir deltidspappa. Jeg tror vi hadde fått det til helt fint, men han mener livet vårt ville vært ødelagt.

    Håper det gikk fint for deg som fikk en datter med en sterilisert mann ❤️ Det må ha vært et stort sjokk! Hadde han avlevert negativ sædprøve også? Hvor lenge har han vært sterilisert? Man hører jo de historiene, men kirurgen som opererte mannen min sier bestemt at det er nærmest umulig.
     
  11. Eskimonika Forumet er livet Tilgangsansvarlig Marsboere 2020 Septemberhjertene 2018 Himmelbarn VIP August 2018 Assistert-jentene Februarbarna 2020

    Har alltid hørt det tar 3 måneder etter steriliseringen til det er helt sikkert trygt jeg.

    Og en sterilisering kan ofte reverseres, dersom hvis....

    Håper det blir bedre og lettere etter hvert. Skjønner du har fått en kraftig reaksjon og sørger over resten av barneflokken du gjerne skulle hatt
     
  12. LilleUllsokk Forumet er livet Septembermødre <3 Desemberlykke 2018 Januarlykke 2019

    Kan jo være en planlagt graviditet også etter sterilisering?
     
  13. Rybia Elsker forumet Marsipanene 2019

    Ja, det var i høyeste grad planlagt. IVF hvor vi hentet ut sædceller med TESA uttak. (Sprøyte i testiklene for å hente ut sæd.)
     
  14. TristAnonym Guest

    Da misforstod jeg :) Jeg tolket «will» som i skjebnen. Ja, det er absolutt mulig å lage barn om man vil, men ikke uten hjelp. Jeg kunne gjerne adoptert også. Det MÅ ikke være «egne» barn. Det hender ganske ofte at det er flere unger i hus. En ekstra fra barnehagen en ettermiddag, to ekstra kusiner, fire ekstra nabounger De øyeblikkene der huset er fylt opp med barn, latter og glede er magiske
     

Del denne siden