Hei alle, tusen takk for positiv tilbakemelding om Crinone, jeg ble veldig lettet! Nå ammer jeg som før og det er så godt for både lillegutt og meg, særlig nå som jeg venter med angst og spenning på resultatet i magen. Hcg steg fra 2100 til 4700 fra fredag morgen til tirsdag morgen. Dette er jo latterlig lavt, så jeg bare vet at dette ikke har gått bra. Legen og en gynekolog jeg pratet med var såååå positive til at alt var som normalt, men altså.. Jeg har mistet 3 ganger før. Jeg har fått henvisning til ultralyd og har time 12.11 kl.11.00. Så: hallo verdens lengste uke!
Humøret og formen kan vel best beskrives som borderline, jeg er lærer så jeg lukker alt ute på jobb og fokuserer bare på å gjøre en god jobb og være der for 10-åringene jeg underviser. Så kommer jeg hjem til mann og en 9 mnd gammel going som jeg også holder humøret oppe før, men når han er lagt for kvelden så går jeg helt i kjelleren.
Jeg både gleder meg og gruer meg til ultralyd, og jeg prøver å trøste meg med at det blir bra når nr.2 kommer uansett når det skjer. Jeg ville jo ikke byttet ut sønnen min for alt i verden, og han er graviditet nr.4. Jeg trenger bare å få det overstått og få det ut. Jeg har masse symptomer og bekkenet stikker, og kvalmen henger i. Magen er oppblåst og jeg føler meg helt heslig, symptomene plager meg når jeg vet det har gått galt.. Ingen som har så lave hcg tall og et friskt foster vel. Mulig jeg er noen dager senere enn jeg tror, men jeg er iallefall 6+ noe. Menstermin sier 7+1.