Mange år mellom barna - inspirert

L

ludine

Betatt av forumet
Ser mange sier de ikke har så godt/nært forhold til søsken når det er en del år i mellom. Det blir cirka 5 år mellom våre barn. Noen som har opplevd gode søskenforhold til tross for en del år i mellom? Blir litt deprimert her.
 
Lurer på det samme.. Nå er min 5 år og han blir hvertfall 6-7 år før det blir søsken på han...:/
 
Vi er fire søstre med 3-4 år mellom hver av oss. Hun jeg har hatt jevnt over best kontakt med er eldste søs som er 6,5 år eldre enn meg! I vårt tilfelle går det rett og slett på personlighet, ikke alder! Vi to er veldig like og de andre to er veldig like! Jeg kjenner mange som har søsken som er 2 år eldre/yngre og som har hatt dårlige forhold helt fra de var små, de er rett og slett veldig forskjellige.. Her blir det nesten 4 år mellom våre barn, noe tettere var egentlig aldri aktuelt :)
 
ja les mitt svar i den andre tråden.
sønnen min er 4 år og skal ikke få noen søsken enda om han i det hele tatt får. bekymrer meg ikke. kan være negativ relasjon mellom nære søsken også.
 

Mrs Lutz skrev:
ja les mitt svar i den andre tråden.
sønnen min er 4 år og skal ikke få noen søsken enda om han i det hele tatt får. bekymrer meg ikke. kan være negativ relasjon mellom nære søsken også.


Ja, helt klart. Jeg tenker også at det må jo være litt hva man gjør det til selv. Hva slags familie man er kanskje, og hva man gjør i hverdagen. Min familie har kanskje ikke vært så opptatt av samhold, mens jeg er veldig opptatt av det nå når jeg har fått barn selv.
 
Jeg har svart på akkurat det i en del tråder før, jeg har en søster som er 6 år yngre enn meg. Vi har delt rom fra hun var litt over ett år, til jeg flyttet ut som 19-åring.
Vi har omtrent aldri kranglet, alltid hatt et kjempeflott forhold, og har fortsatt det.
Det har aldri vært noe problem å bo så tett heller.
 
Det å være søsken er ingen gitt garanti for evig vennskap uansett hvor nære- eller fjerne, de måtte være i alder. Det blir som det blir 
 

Miriel skrev:
Jeg har svart på akkurat det i en del tråder før, jeg har en søster som er 6 år yngre enn meg. Vi har delt rom fra hun var litt over ett år, til jeg flyttet ut som 19-åring.
Vi har omtrent aldri kranglet, alltid hatt et kjempeflott forhold, og har fortsatt det.
Det har aldri vært noe problem å bo så tett heller.


Godt å høre at det er mulig. Har tenkt masse på dette, men har ikke kunnet få barn før nå, så er ikke noe jeg kunne ha gjort annerledes heller.
 
Jeg er minsten i familien min.
6 år til søster og 8 år til bror.
Jeg ser på søsteren min som en av mine nærmeste. Hun er en god venn, omsorgsperson og venninne.
Da jeg var liten lekte vi masse sammen ( hun lekte med meg) Hun var forbildet mitt og jeg fikk være med henne og venner innimellom. Også var det gøy å sminke meg, kle meg ut, lære meg "triks" osv... Jeg syntes jo også det var veldig gøy. 
Vi er ganske like personligheter, men også forskjellige. Begge er sosiale personer og opptatt av familien.
 Broren vår lekte jeg også en del med da jeg var liten, men han var ikke like interessert i å leke med meg som søsteren min var. Han er ikke fullt så sosial og likte mye bøker, spill og data.
Han er en litt annen personliget.
Men vi lekte mye sammen alle tre og vil påstå at vi alle har formet hverandre på en eller annen måte.  Og vi hadde gode søskenforhold og kjenner hverandre ganske godt.

Søsteren min snakker jeg med ofte, gjerne en gang i uken eller mere. Broren min kanskje 1 gang i mnd og sees til høytider eller spesielle anledninger... Søsteren min ser jeg ca annenhver uke +/-
Jeg vet ikke om at forholdet mitt til søsteren min skyldes at vi er samme kjønn, om det er alder eller det at vi har lik personlighet. Jeg tror det er litt begge deler, men mest kjønn og ikke minst, aller mest personligheten vår...
 
Det er fem år mellom meg og storesøsteren min, og da vi var mindre så hadde vi ikke det beste forholdet, mye fordi jeg var en UTROIG irriterende lillesøster (som småsøsken flest)
Men nå, i voksen alder ville jeg ikke vært uten storesøst'n min! Er det noe, uansett hva så kan jeg snu meg til henne, og hun stiller opp. Barna ELSKER henne..

Som barn kan det være vanskelig å være storesøsken til noen når det er mange år mellom. Spesielt om man er vant til å være yngst, eller alene, og jeg tror det er mye grunn til at mange søsken har dårlige forhold som små også..
Storesøsken kan bli sjalu, og føle seg glemt, selv om de er store og man ofte går ut ifra at de "vet bedre" enn det. 
 
Det er 6,5 år mellom meg og mine 2 yngre søstre. Det har gått kjempebra, de er nå 17 og vi har et godt forhold :) Vi har hatt et bra forhold de siste 10 årene, men når de er små må man som eldre søsken "gå ned på deres nivå" (leke med de, snakke med de på en måte de forstår). Mamma var opptatt av at vi som søsken skulle gjøre ting sammen, f.eks. gå på tur, kino, bade i svømmehall selv om de var en del yngre. Det at vi har "måtte" gjort sånt sammen har også vært med å å gjøre forholdet bra tror jeg. Sånn at vi ikke bare har gått hvert til vårt alltid.. Lykke til :D
 
Det er 4 år mellom broren min og meg. Vi har vært hund og katt samtidig som vi har kunnet være bestevenner og snakke om alt. Et ganske normalt og sunt søskenforhold.. jeg er eldst og har alltid vært stolt av å ha en lillebror. Nå har vi ekstremt ulike interesser, og jeg har min egen familie mens han "bare" har samboer. Vi lever litt forskjellige liv, men allikevel har vi det fint sammen, faktisk var vi på en ukes ferie sammen ifjor.

Mine barn blir det 3 år og 4 mnd imellom, er spent på hvordan forholdet dem imellom blir. De blir jo også gutt og jente slik jeg er vokst opp.

Tror nok søskenforhold går på personlighet og kjemi, ikke på alder og kjønn.
 
Vi er fem søsken, og jeg har et nærmere forhold til den ene søsteren min som er 9 år eldre enn meg, enn jeg har med søsteren min so er to år eldre enn meg. Forhold mellom søsken handler ikke nødvendigvis om alder, men også mye om kjemi. Jeg synes strofen om "kjekt å få tette barn, så får de så mye glede av hverandre" er merkelig. Og tror mange har bitt seg i tungen etter å sagt lignende
 

Labambie skrev:
Det å være søsken er ingen gitt garanti for evig vennskap uansett hvor nære- eller fjerne, de måtte være i alder. Det blir som det blir 

Det tror jeg også!
Kommer helt an på familiedynamikken, tror jeg. Her er det 7 år mellom meg (som er eldst) og mellomste, og litt over 14 år mellom meg og yngste. Har ikke nært forhold til noen av dem.
Hun yngste syns visstnok at jeg er en nerd (jeg e 29 og hun fyller 15 i dag, så det er forståelig) og hun andre har bodd hos faren i mange år..

Kjæresten min er 10 år yngre enn sine tviliingsøstre, og de har et veldig nært forhold.
Tror det er veldig opp til foreldrene hva slags forhold søsken får, uansett alder.
 
Det er ikke noe fasitsvar på dette.
Føler at folk hele tiden prøver å forsvare sine valg/tilfeldigheter ift aldersforskjell med å komme med bakdeler med det motsatte hele tiden.
Går bra sjø!
 
Jeg er minstemann.
Broren min er 8 år eldre og søsteren min var 6 år eldre.

Jeg har nært forhold til broren min, han dro meg med på alt mulig, jeg var maskoten, var med på fest når jeg ble "gammel nok", fikk lov å være sammen med gutta når de gjorde ting.

Søsteren min hadde jeg ikke så nært forhold til, mye fordi hun var mye syk og i tillegg handicappet. Så der var det mye sjalusi fra min side fordi jeg ikke forstod hvorfor hun skulle få så mye oppmerksomhet. Det var jo helt vanlig for meg med handikappede mennesker.

Jeg tror vi hadde hatt et tett forhold om hun fortsatt hadde levd, siden jeg med alderen hadde skjønt hvorfor hun fikk mer oppmerksomhet osv. Vi hadde jo mange fine stunder der vi lekte sammen, utforsket ting sammen osv.
Men personligheten til min bror og meg er mye mer lik enn hva jeg hadde med søsteren min.
 

Tøsa! skrev:
Det er ikke noe fasitsvar på dette.
Føler at folk hele tiden prøver å forsvare sine valg/tilfeldigheter ift aldersforskjell med å komme med bakdeler med det motsatte hele tiden.
Går bra sjø!

Liker!

Blir minst syv år mellom mini og søsken, og jeg tror at det ordner seg. Så lenge familien er opptatt av å skape et forhold der så går det bra!
 

Senator Malin skrev:
Lurer på det samme.. Nå er min 5 år og han blir hvertfall 6-7 år før det blir søsken på han...:/

Går helt fint! Det er jo ikke bare alder det kommer an på, men personligheten deres. Jeg har 4 søsken, og noen av de har jeg jo et tettere bånd med en andre. Jeg er eldst og søsteren min er 5 år yngre enn meg og vi har alltid vært gode venner Vi snakker omtrent daglig sammen ennå, og er titt og ofte med hverandre. Men jeg vet om søsken som er tette som ikke takler hverandre omtrent. Venninna mi og søsteren hennes er det to år mellom, de er så forskjellige og har omtrent ingen kontakt som voksne. Når de var barn så krangla de som hund og katt, lekte aldri sammen osv.
 
Ja, det er mye debatt om dette her inne. Dette og det med søsken vs. enebarn.
Jeg har to tette. Selv er jeg enebarn.
Jeg har stor tro på at det er bakdeler og fordeler med begge, og orker ikke sammenligne eller tenke på hva som kunne vært annerledes.
Jeg trives som enebarn, og jeg trives med to tette.
Jeg hadde nok trivdes som søsken og, eller med unger med mange år mellom.
Man blir født inn i en familiesituasjon, og da er det sånn det er, man går ikke rundt og savner det som ikke er (burde ikke iallefall).
Meget mulig livet mitt hadde vært bedre dersom jeg hadde søsken, mulig det hadde vært shitty. Men jeg ofrer det ikke en tanke, so not worth it, for det er bare sånn det er.
Blir da folk av de fleste, uansett.
 
Se mitt svar på den andre tråden. Jeg er positiv til 6år og 6mnd mellom meg og søstra mi, selv velger vi vel to ganske tette - mest fordi mannen min nærmer seg 40. :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp