Morsom tråd, jeg hiver meg med. Kan ikke fatte at mammapolitiet har reagert på enkelte av tingene dere skriver, føler jeg har gjort mye værre
- Mista babyen av stellebordet da han var en måned gammel. Var egentlig pappaen som stelte han der, men jeg fikk med meg at han gikk en meter unna, visste bare ikke at han ikke fulgte med han. Babyen datt heldigvis bare ned til en stol ca 7 cm lavere enn stellebordet da! Men jeg gråt sikkert en time, og bebreidet meg selv som stolte på pappaen. (Har heldigvis "ny pappa" i livet nå
)
- Når han var 2,5 år slo jeg han hardt i ansiktet med et hundebånd av skinn. Vi gikk tur, holdt hunden i ene handa og gutten i den andre. Hunden dro i båndet og da rykket jeg til, slakken i bandet fikk da skikkelig piskesnert og traff mini så det smalt
Han gråt heldigvis ikke.
- Når han var rundt 1 år fant han morfarens barberhøvel på kanten av badekaret, og ville sette den i ansiktet som han hadde sett faren gjøre. Jeg ble så redd at jeg rykket den ut av handa hans, og det resulterte i fem(!) sylskarpe kutt nedover haka.
- Jeg dusja han sjelden både når han var liten, og nå som syvåring. Som liten ble han bada en til to ganger iløpet av to uker på vinteren, nå dusjer han en til to ganger iløpet av uka. På sommeren blir det oftere. Vi skifter heller ikke klær i ett, bruker det til det er skittent.
- Jeg har ocd, og sender da sønnen ofte inn på badet for å vaske seg fordi han har tatt på alt av rekkverk, dørhåndtak og lignende når vi har vært på offentlige steder, fordi jeg syns det er så ekkelt. Hvis han gjør det overdrevent vil jeg ikke holde han i handa før han har vasket seg, med mindre det for eksempel handler om sikkerhet. Forsvarer det med at jeg ikke overgår vanlig hygiene, selv om jeg vet at folk flest ikke er så nøye.